– Vi er litt nerder, ikke sant

– Så det blir fort ned på detaljer og teknologi, men det er viktig at vi er i stand til å heve blikket og se på samfunnsnytten i det vi gjør, sier Øystein Haga.

Av: Sindre Haugan

Arkitektur og systemutvikling er nesten å regne som en mellomstor bedrift, med mannskap på over 50 stykker og budsjett i 100-millionersklassen. Den er bygd opp av seks selvgående team, med nyutdannede, erfarne, interne og eksterne ressurser. Hvordan skaper de et faglig og sosialt felleskap på jobben? Jeg tok en prat med seksjonsleder Øystein Haga og teknisk rådgiver og teamleder Kristin Brørs.

KAN DERE FORKLARE LITT HVA ARKITEKTUR OG SYSTEMUTVIKLING GJØR FOR OSLO KOMMUNE?

– Vi leverer ikke så mange tjenester fra A til Å, men vi har over 500 mikrotjenester som er byggeklosser i en hel verdikjede, sier Øystein.Disse byggeklossene kjører på “Marvin”, Oslo kommunes moderne kjøremiljø, som er grunnmuren seksjonen bygger leveransene sine på. “Marvin” er seksjonens kallenavn på det tekniske kjøremiljøet.Øystein trekker frem Oslonøkkelen som et eksempel, en tjeneste som utvikles av Origo. Oslonøkkelen er en digital nøkkel som gir enklere tilgang til lokaler og tjenester i byen. For eksempel må alle som skal kaste restavfall identifisere seg gjennom Keycloak for å vise at du bor i Oslo, og har lov til å gjenvinne gratis.– Oslonøkkelen bruker vårt kjøremiljø og flere av våre byggeklosser. Keycloak er vår tjeneste, og dersom den ikke den funker er det ingen som kan kaste avfall på ubetjente stasjoner, sier Øystein.

DERE HAR FLERE ANSATTE SOM HAR STARTET ETTER KORONA. HAR DERE GJORT GREP FOR AT FOLK SKAL BLI KJENT OGSÅ PÅ TVERS AV TEAMENE?

– Jeg kan nevne en kul ting. Vi har et fagprosjekt der ansatte får lov til å sette av litt tid av arbeidsdagen. Her skal de gjenskape det klassiske Nokia mobilspillet Snake på nettverket i skyen. Poenget er ikke spillet. Poenget er at en av oss har ansvaret for å koordinere det hele, og får med seg frivillige som skal samarbeide og bli kjent på tvers av gruppene, sier Kristin.

HVA MENER DERE ER VIKTIG FOR Å BYGGE ET GODT ARBEIDSKLIMA?

– Vårt mål er å ha det gøy på jobb. For å nå målet har vi valgt tre motivasjonsfaktorer som er autonomi, mestring og meningsfullhet, og bygger alt vi gjør rundt disse tre faktorene, sier Kristin.Tydelige roller og gode verktøy for samarbeid er et par av nøkkelordene.– Selvbestemmelse er noe vi dyrker. For å lykkes er vi avhengig av innarbeidede rutiner, tydelige rollebeskrivelser og god flyt. Alle skal kjenne sin rolle i teamet, og teamene får mye ansvar, sier hun.Øystein gir mye tillit til sine ansatte.– Ja, vi forsøker å flytte mye ansvar nedover i organisasjonen, og vi ser at mange tar utfordringene og blomstrer i rollen. Vår «lille» jobb er å legge til rette for denne autonomien, men det er et ganske omfattende og langsiktig arbeid, sier Øystein

DERE NEVNTE OGSÅ MESTRING, HVA LEGGER DERE I DET?

– Vi har flere interne, sosiale arrangementer som for eksempel et fast møtepunkt vi har døpt «fag til frokost» hvor vi deler kompetanse med hverandre og henter inn eksterne aktører. For kort tid siden hadde vi Datatilsynet innom. Det er nyttig å få inspirasjon fra de som jobber bredt med digitaliseringen, og med et annet ansvarsområde og arbeidsmetodikk, sier han.

DEN SISTE FAKTOREN, MENINGSFULLHET ER INTERESSANT, FOR I KOMMUNEN KAN VI IKKE NØDVENDIGVIS TILBY DE HØYESTE LØNNINGENE?

– Ja, derfor er det er så viktig å kommunisere verdien av det vi gjør. Vi treffer potensielt 55 000 ansatte og 700.000 innbyggere, og er med på å effektivisere og forenkle hverdagen til et stort antall brukere. Det er klart det er meningsfullt, men når man er dypt ned i grøten er det ikke alltid lett å se det store bildet, sier Kristin.

HAR DERE EKSEMPLER PÅ HVORDAN DERE LØFTER FREM MENINGEN I ARBEIDET DERES?

– Vi gjør det eksempelvis på de interne møtearenaene hvor teamene får i oppgave å presentere hva de leverer av verdi og til hvem. Det har vært en god øvelse og en mulighet til å skryte litt av hverandre, sier Kristin.Øystein tror også det har vært nyttig å gi ansatte rom for å løfte blikket litt.– Vi er litt nerdete, ikke sant. Så det blir fort ned på detaljer og teknologi, men det er viktig at vi er i stand til å heve blikket og se på samfunnsnytten, sier han.

HVORDAN BALANSERER DERE ARBEIDET MED FRITID?

– Vi jobber mye. Vi snakker 10.000 henvendelser inn hvert år. Derfor er det viktig at vi staker ut kursen videre, og ser de ansatte når arbeidssituasjonen blir stressende. Vi må balansere iveren med fornuft, sier Kristin.