Oslo kommunes bydeler vil spare 23 millioner kroner årlig med den nye konsesjonsavtalen for brukerstyrt personlig assistanse, som også inkluderer personer med tvangsvedtak og samlokaliserte boliger.

Av Svein Jørgen Kjenner Johansen

Den nye avtalen har hatt noe av en trang fødsel, etter at flere interesseorganisasjoner gjorde opphevelser mot det opprinnelige forslaget i 2016.

Et bedre konsesjonsgrunnlag
Den gang omfattet konsesjonsgrunnlaget nemlig ikke ordninger etter kapittel 9 i helse- og omsorgsloven, altså tjenesteyting ved hjelp av tvang og makt til personer med spesielle former for psykisk utviklingshemming, eller personer i samlokaliserte boliger.

– Det siste halvåret har vi arbeidet svært tett med byrådsavdelingen, interesseorganisasjoner, fagorganisasjonene og Rådet for personer med nedsatt funksjonsevne for å utvikle et bedre konsesjonsgrunnlag. Og det er resultatet av dette arbeidet vi kan presentere i dag, sier innkjøpsrådgiver Kerstin Dybdahl i Utviklings- og kompetanseetaten.

Økte krav til bydelene
Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er en måte å organisere og tilby praktisk bistand til personer med nedsatt funksjonsevne. Siden 2015 har ordningen vært lovfestet som rettighet for innbyggere i Oslo kommune. Ordningen kan tilbys av bydelen eller eksterne leverandører med kommunal konsesjonsavtale. I 2016 ble 80 prosent av tjenestene levert av private.

– Med den nye avtalen tilbyr vi et mer helhetlig og kostnadseffektivt tilbud. Med utvidelsen settes økte krav til bestillerkompetansen i bydelene, men tilbudet til innbyggerne forbedres, sier Dybdahl.

I tillegg til den generelle prisreduksjonen (5 prosent fra i fjor) økes de månedlige innbyggersatsene til dekke av driftsutgifter fra 400 til 455 kroner.

Les mer om BPA (intranett)