Trening på håndtering av varslingssaker

UKE-akademiet har i høst kjørt flere kurs i håndtering av varsler om trakassering og uønsket adferd. – Nyttig input, ifølge deltakerne.

På papiret er mye som det skal være med hensyn til trakassering og varslingshåndtering i Oslo kommune.

Teori og praksis
De fleste virksomheter har lokale rutiner og hovedverneombud som vet å blåse i fløyta når ledere eller andre myndighetspersoner tråkker over grensene for høvelig adferd på arbeidsplassen. I fjor høst kom felleserklæringen fra arbeidslivspartene og oppfølgingskravet om seksuell trakassering i Oslo kommune.

På den annen side vet flere av oss at beredskapsøvelse – akkurat som det møysommelige arbeidet med å bygge godt arbeidsmiljø – er noe det er vanskelig å gjøre for mye av. De siste ukene har derfor ledere, HR-rådgivere, tillitsvalgte, verneombud og andre interesserte medarbeidere deltatt på en kursserie i regi av UKE, finansiert av OU-fondet, med varslingsekspertene Annette Selmer og Tanja Juul Rødahl.


ROLLEAVKLARING BIDRAR TIL BEVISSTGJØRING. Tanja Juul Rødahl, med bakgrunn blant annet fra UKE, leder «Forebygging av trakassering og uønsket atferd» som avholdes 15. og 16. november.

Snørr og barter
– Vi har gjennomgått konkrete caser og diskutert alternative fremgangsmåter i lys av den mest grunnleggende problemstillingen i slike saker: Hva er trakassering, forteller advokat Selmer.

Mange varslingssaker blir nemlig ekstra seige av at det slett ikke er selvsagt at en fornærmet part er utsatt for utilbørlig adferd eller mer eller mindre uprofesjonell ledelse.

– Det er viktig å avklare og sortere ulike typer konfliktelementer i saken så tidlig som mulig, og huske på at arbeidsgiver har et ansvar for å ivareta alle berørte parter, både varsleren og den eller de det varsles om, sier Selmer.

Kontradiksjon og hastverk
Det handler om å følge god saksbehandlingsprosedyre, hvor den anklagedes rett til å uttale seg er helt sentral.

– En vanlig fallgruve er at de som håndterer en varslingssak trekker konklusjoner for raskt. Varslingssaker må tas på alvor og følges opp raskt, men samtidig bør man unngå å igangsette en omfattende prosess i en sak som kanskje kunne vært løst på et «lavterskelnivå» gjennom en avgrenset forundersøkelse. Å håndtere varslingssaker er en krevende balansekunst, understreker Selmer.

Slike vurderinger er det svært få forunt å gjøre klokkerent på stående fot, så hovedregelen lyder: Be om hjelp.

– Sørg for å få de involverte parter i tale, det er først og fremst de som kan forklare hva som har skjedd. Bruk gjerne lokalt hovedverneombud eller kommunens sentrale varslingsråd til å gi råd om hva som er den beste veien videre, dersom det skulle være tvil. Bare ikke lukk øynene og håp at det går over, sier Rødahl.


SKJERPER BEREDSKAPEN. Jan Kyvik i UKE ønsker velkommen. Tilbudet gjennomføres med bruk av KS Læring, hvor deltakerne får oppgaver som gjennomføres før samling.

Nyttig verktøykasse
Hun følger opp Selmers advarsel om å konkludere for raskt.

– Ofte ser vi at ledere og miljøet rundt har en forutinntatt holdning til hvem som har «rett» og hvem som er syndebukk, uten at de selv har vært tilstede og før saken er undersøkt. Det kan skade prosessen og menneskene som er involvert, sier Rødahl.

Kurset driller deltakerne i de juridiske grunnprinsippene som gjelder i varslingssaker, og tilbyr deltakerne en verktøykasse til å håndtere psykologiske, sosiale, formelle og omdømmemessige aspektene ved de tøffe sakene på et så lavt nivå som mulig.

– Jeg må innrømme at jeg var litt «utskremt» deltaker, men ble særdeles positivt overrasket. Enda flere hos oss burde ha dratt. Det var veldig gode formidlere, som turte å kommentere konkrete saker og fikk deltakerne engasjert, med absolutt minimalt med svada. Jeg fikk mye nyttig input, spesielt om verdien av ryddig saksgang på lokalt nivå, sier Kaja Nesheim Walløe, som tillitsvalgt i Utdanningsforbundet.


ARBEIDSMILJØLOVENS KAPITTEL 2A. Advokat og autorisert konfliktmekler Annette Selmer tok ansvar for den juridiske delen av kurset.

Effektivt om det tunge
Også Torill Mariann Ask i Plan- og bygningsetaten er begeistret.

– Jeg har en del arbeidsrett fra før, men her var det svært mye nyttig å hente. Kursholderne var engasjerende og uredde, og formidlet tung jus på en effektiv måte. Jeg skulle absolutt ønske at flere fra egen virksomhet kunne ha vært til stede. Uansett mener jeg det er mye fra dagens kurs jeg ønsker å ta med tilbake og vurdere om rutinene våre trenger en oppfriskning, sier hun.

En tredje deltaker, som helst vil være anonym, sier:

«Interessant kurs med konkrete eksempler som bidro til bedre bevissthet om rolleforståelse. Kursansvarlige var også opptatt av å vektlegge at både varsler og den omvarslede må ivaretas. Dessuten fikk vi nyttige verktøy som kan være til hjelp ved identifisering av hva slags sak varslingen gjelder. Dette er viktig for å kunne fastslå hvilke aktører som er aktuelle og hvilke rettsregler som skal anvendes. Det aller viktigste var budskapet om at de bakenforliggende forholdene i en varslingssak ofte kan løses på lavest mulig nivå i virksomheten, og at det kan være hensiktsmessig å bruke formelle kanaler som for eksempel verneombud eller tillitsvalgt som rådgiver».

Intranett, varsling

Se også:
Krafttak mot trakassering (14.6.2018)