Etter å ha vært med fra opprettelsen av Oslo kommunes kontaktsenter, fylt 70, og gjennomført et yrkesliv med mestertittel i lavt sykefravær, gir Olaug Bjerke nå snakketøyet fortjent avlastning.

Av Svein Jørgen Kjenner Johansen

– Det er vemodig å slutte nå, det er så mye spennende som skjer. Og vi har så mye flinke og hyggelige folk, sier Bjerke.

Stort sett på plass
Hun blir unisont hyllet av sine egne, som blant annet nominerte henne til «Årets medarbeider» på fjorårets UKE-årsfest. Det snakkes om en sosial urkraft, som leverer godt arbeidsmiljø, og ikke minst en kontinuerlig tilstedeværelse. Veteranen har nemlig null sykefraværsdager fra sine mange år ved kontaktsenteret, lar vi oss fortelle.

– Det er ikke helt riktig, jeg mistet stemmen i 2005. Da måtte jeg holde meg hjemme i tre dager. Jeg har tenkt å ramme inn den egenmeldingen.

– Det er godt å snakke
Bjerke har ellers ingen spesiell forklaring på det rekordhøye nærværet.

– Jeg er velsignet med ei god helse, og arbeidsglede og trivsel har nok hatt stor betydning. Det føles tilfredsstillende å få hjelpe folk, og jeg kjenner også en stolthet i å representere Norges største kommune helt i front, forklarer Bjerke.

Etter at hun ble enke i 1991 har jobben vært god terapi i hverdagen.

– Det er godt å snakke. Jeg snakker jo hele dagen. Hjemme er jeg nærmest litt usosial, så jeg er spent på hvordan pensjonisttilværelsen kommer til å bli, en ny epoke i livet mitt.

Fra postvesen til pratmakeri
Bjerke vokste opp på gård, med fjøsstell og relativt lange dager fra tidlig alder. Utdanningen etter realskole, handel- og kontor, startet med husmorskole på Bondelia i Vardal ved Gjøvik. Den første jobben var som poståpneriassistent ved poståpneriet på Gran.

– Der ble jeg i seks år, før jeg ble overført til Tveita postkontor da vi flyttet til Oslo.

Det ble imidlertid ikke karriere i postvesenet, ettersom familien Bjerke begynte å øke. Dernest startet en 13 års periode som altmuligperson i Stjernemyra barnehage. Men å jobbe i barnehage sliter på kroppen til selv ei grepa jente oppvokst på hadelandsgård.

– Da Bydel Hellerud søkte etter medarbeidere til sentralbord var valget lett.

Orden internt og utad
Bydelen tilrettela arbeidsplassen med salstol og hev/senk-pult, og etablerte et svært godt arbeidsmiljø som har preget Bjerkes yrkesliv siden.

– På Hellerud praktiserte vi en servicestandard for kundene og hverandre. Vi hadde et godt omdømme i lokalmiljøet og blant de andre bydelene, sier hun.

Derfor var det naturlig for bydel Hellerud å engasjere seg som pilot i etableringen av et felles kontaktsenter for Oslo kommune, da denne ideen fikk medvind på starten av årtusenet.

Myk start på kommunehåndteringen
Enheten startet opp høsten 2004, Olaug Bjerke kom inn i februar 2005.

– Vi holdt til i Grenseveien, på Tøyen rett bak bensinstasjonen. Før ansettelse var det test og intervju i to runder med Johnny Nyløvold og Bente Walmann. Det var spesielt å måtte sette seg inn i hele kommunen etter å ha vært bydelsansatt i så mange år, men bydeler og etater kom på puljevis, så innføringen gikk greit.

– I dag er det tøffere for de som starter, som får hele kommunen servert med en gang.

En god plass å komme til
– Hva er den viktigste enkeltfaktoren for å skape et godt arbeidsmiljø?

– Det er mestring, kompetansedeling, det å fremsnakke hverandre og rose hverandre. Det gir motivasjon og lavt sykefravær. At man får nye oppgaver som man vokser på. Da stimuleres man til å hjelpe hverandre. I dag er det så mye digitalt; jeg vil si det meste er bedre. Man kan være selvhjulpen og få til ting kjappere. Men vi trenger fortsatt å bistå, og se og støtte hverandre, og det har vi skjønt her på Kontaktsenteret, både ledere og kundekonsulenter. Rause på omsorg, hjelpsomhet og vennlighet. Det har vært en god plass å komme til om morran – hver dag.