Med «Sinsensalaten» er Bydel Grünerløkka i ferd med å utvikle en nullreist, grønn, sosial og energiøkonomisk tjenesteproduksjon midt i byen.
Behov for organisasjonsutvikling? Kontakt UKE
Det er med arbeid vi utvikler hverandre her til lands. Arbeid gir økonomisk selvstendighet, etablerer oss i samfunnet, stimulerer språk- og kulturkompetanse og bygger selvfølelse. Men ettersom varehandel, transport, lager og andre ufaglærte jobber digitaliseres, uthules et marked for integrering av flyktninger og andre innbyggere med tilretteleggingsbehov.
Forlengs tenkning
Oslos befolkning øker med om lag 7000 innbyggere årlig, mange av disse er flyktninger som kommunen har et eget ansvar for å introdusere i samfunnet og bistå på jobb- og arbeidsmarkedet. Levekårsundersøkelser tyder imidlertid på at passivitet, fattigdom, ensomhet og arbeidsløshet plager denne delen av befolkningen.
– Fra dette utfordrende utgangspunktet prøvde vi å se fremover. Hva er fremtidens teknologi, hvordan kan vi skape fremtidens arbeidsplasser? Hvilke typer produksjon genererer økt behov, snarere enn bare å holde ved like status quo, forteller Thomas Bergøy Johansen i NAV Sosial Intro Bydel Grünerløkka.
JA-MAT. Bydelsdirektør Ellen Oldereid, Thomas Bergøy Johansen, Kristoffer Dybvik og avdelingsleder Anders Ringereide i NAV Sosial Intro i Bydel Grünerløkka lanserer et nytt lunsj-alternativ for kommunen.
Jordløst landbruk
Prosjekt DIT, et ordspill på det engelske DIY (men «do it together» i stedet for «do it yourself») og samtidig et adverb, dit, som antyder fremdrift og forandring, har kommet opp med en løsning som blant annet inkluderer sykkelopplæring og innendørs matproduksjon.
– P.t. har vi ansatt Ahmed, Marian og Sabat i Sinsenveien 8–10 (medarbeiderne ønsket ikke etternavnene sine publisert, red.anm.). I lokalene som tidligere var bygårdens vaskekjeller dyrker vi ulike typer salat ved hjelp av hydroponi. I stedet for tradisjonelt organisk landbruk brukes UV-lamper og vann, og i løpet av høsten akter vi å komme i gang med produksjon av opptil 2400 planter per avling; 10 avlinger i året, sier kollega Kristoffer Dybvik.
Distribusjonsnøkkel på to hjul
Hele 40 prosent av salaten som spises i Norge er importert langveisfra; et nedslående faktum når en regner CO²-avtrykk mot næringsverdi. Salat, som ikke kan flatpakkes og helst fortæres kort tid etter høsting, bør produseres midt i byen. Mesteparten av råvarene skal i første omgang leveres til bydelens egen arbeidstreningskafé, KaffeLykke, som transformerer salatplantene til salatmåltider.
– Så lever vi også i en by hvor transportgraden skal basere seg på sykkel; dermed åpner vi eget sykkelverksted og transporttjeneste i Dælenenggata. Her har vi gjennomført sykkelkurs som både gjør folk mer mobile og sosiale, samtidig som vi bygger opp en infrastruktur for levering av salaten vår, sier Johansen.
«DO IT TOGETHER». Thomas Bergøy Johansen, Kristoffer Dybvik og Hodan Ismail Ahmed i Bydel Grünerløkka erkjenner at det er litt flikkearbeid gjenstående på den nye sykkelkafeen i Dælenenggata.
Også barn trenger å spise
Gjengen på Grünerløkka anser arbeidstreningskonseptet sitt som både geografisk og demografisk skalerbart. Bydelsdirektør Ellen Oldereid forteller at salat som er dyrket midt i bydelen kan komme både barn og voksne til gode.
– Godt kosthold i barnehagen er viktig for folkehelsen, og vi vet at mange barnehagestyrere synes det er vanskelig å få tid til å tilberede måltider i barnehagen, derfor håper vi at dette prosjektet på sikt kan levere salat til barnehagene.
Trening i tillitsledelse
Hva har dog salat med Utviklings- og kompetanseetaten å gjøre? Nemlig at bydelsdirektør Oldereid tidligere i år engasjerte UKE til utviklingsprogram for alle bydelens ledere.
– Tillit skal være det bærende prinsipp i vår bydels ledergrupper, men det er en ledelsesform som krever øvelse. Ettersom dette er så viktig for både byrådet og oss i bydelen, vurderte vi flere aktører til opplæringsarbeidet, men UKEs tilbud var best, både på kvalitet og pris, sier Oldereid.
Utviklingsprogrammet startet i januar og pågår ennå. Alle bydelens ledere har blitt engasjert.
– Vi tror at ved å være gode på tillitbasert ledelse så vil ansatte utvikle flere spennende konsepter. Innovasjon kommer nedenifra, derfor er det viktig å lytte til dem som jobber tett med innbyggerne. NAVs DIT-prosjekt er et strålende eksempel på dette, sier Oldereid.