Samler stadig samkjøpsområder

Antallet samkjøpsavtaler nærmer seg 70, og med de nye håndverksavtalene blir det i løpet av året enda flere. Vi omsetter for rundt 2,2 milliarder kroner, hvorav 200 millioner er fra samarbeid med andre kommuner.

Av Svein Jørgen Kjenner Johansen

En vittigpetter¹ sa en gang at innkjøpere ligner ekorn. Tiltalende og sjarmerende. Intense, ivrige, en anelse ensidige. Kan det spares søtti øre på en handel, ja så gjør man gjerne den. Vinterforrådet skal sikres, boet må polstres.

samkjopsavtaler_orden_i_boet_tenner_844
ORDEN I BOET. Fredrik Herbern Schjelle og Kjetil Østgård i Konserninnkjøp regner med besparelser på om lag 348 millioner kroner årlig med de nåværende samkjøpsavtalene.

Fellesskap gir styrke
I Konserninnkjøp måler man gjerne nøtter i kraft av samkjøpsavtaler, rammeavtalene som virksomhetene handler lyspærer, elbiler og plastmapper på. Og det ser ut til å være år for dem, for det er rekordmange samkjøpsavtaler i øyeblikket. Og flere skal det bli.

– Vi driver med samkjøp fordi det er hensiktsmessig for kommuneøkonomien. Som betyr at vi sparer penger, både i form av innkjøpspriser og årsverk. Men også ved at kvaliteten på avtalene sikres. Vi får en kollektiv trygghet, og kan bruke fellesskapets tyngde til å sikre økonomiske og politiske målsetninger, forteller avdelingssjef Kjetil Østgård i Anskaffelser og samkjøp.

Snur ikke bunken
For tiden er det store løftet kommunens nye avtaler på håndverkstjenester; elektrikere, rørleggere og tømrere. Rett rundt hjørnet er også ny avtale på printere. Det samme gjelder avtale for projektorer og annet AV-utstyr.

– Det er viktig å ha kontinuerlig oppfølging av samkjøpsavtalene vi inngår, for markedet utvikler seg og leverandørene skal være på tå hev. Dette var tilfellet med telefoniavtalen, hvor vi strammet grepet halvveis i avtaleperioden. Andre ganger utløser vi forlengelsesopsjon selv om vi skal utlyse ny avtale, sier prosjektleder Fredrik Herbern Schjelle i Konserninnkjøp.

Fort gjort å feile
Både den eksisterende avtalen for nettverkskabling, som forlenges i seks måneder fra utløpsdato i november, og renholdsavtalen, som forlenges ni måneder, skal deretter utlyses på nytt.

– Renhold er blant våre viktigste og mest krevende avtaler. Bransjen er utsatt for hvitvask, sosial dumping og ureglementert virksomhet, og kommunen må være vaktsom. Vår eksisterende avtale har tjent oss vel, men vi skal prøve å få til noe litt mer fleksibelt og dynamisk. Ny avtale for renholdsplanlegging kommer også over sommeren, sier Østgård.

Kommunenes medisin
Under revisjon er også en gigant i porteføljen, nemlig samkjøpsavtalen for legemidler. Denne omsetter for om lag 90 millioner kroner i året, ikke minst fordi den deles med seksti andre kommuner.

– Interkommunalt samarbeid gjør vi for å øke forhandlingsmakten og for å bistå andre. Legemiddelavtalen bør utvikles, ikke minst på grunn av nye kommunale oppgaver fra blant annet samhandlingsreformen. Ny avtale kommer først om et år, i første omgang er vi i møte med Statens legemiddelverk for å kunne tenke nytt på legemiddelområdet, sier Østgård.

Mer spennende på gang
Andre viktige avtaler som er ventet i løpet av høsten er kolonialvarer, flytende meieriprodukter, frukt og grønt, leker og spill, skolebøker og PC-er.

Her kan du se alle samkjøpsavtaler under forberedelse.

Savner du samkjøpsområder?
Eller har du andre kommentarer til de eksisterende samkjøpsavtalene? Kontakt Konserninnkjøp eller bruk kommentarfeltet til å si din mening.

Se også
Klart for felles håndverkeravtaler (6.1.2016)
Kontaktet håndverker (5.6.2015)
Skal verdsette fagkompetanse og gode lærlingeordninger (26.3.2015)

¹ Det var meg (red.anm.)