Rustet til akrim-kamp

Oslomodellen følges, pressen er på vår side og leverandøroppfølgingssystemet i bruk. – Det viktigste vi kan gjøre for å bekjempe arbeidslivskriminalitet er imidlertid å holde øyne og ører åpne, sier Pernille Stoermann-Næss i Konserninnkjøp.

Av Svein Jørgen Kjenner Johansen

Kamp mot arbeidslivskriminalitet, og den tilhørende tilrettelegging for seriøse aktører, leverandører i utsatte bransjer som lønner arbeiderne skikkelig, utfører arbeid som avtalt og betaler skatter og avgifter i henhold til lovverk. Slikt er et sisyfosarbeid: Man lykkes helt til neste sak sprekker i media.


PARTNERS AGAINST CRIME. Pernille Stoermann-Næss i Konserninnkjøp tøffer seg med paragrafene. I bakgrunnen avdelingsdirektør Gunnar Wedde, som nylig inviterte Dagbladet på husbesøk for å demonstrere kommunens tiltak og hindre i arbeidet mot arbeidslivskriminalitet.

Alltid utsatt
I Oslo kommune har vi hatt vår del av kritiske oppslag om virksomhetenes evne til å sørge for lov og orden. Den siste i rekken er Dagbladets oppslag om «Skyggemaleren» som har tatt underleverandøroppdrag på en av kommunens byggeplasser. Dette på tross maleren tidligere er blitt idømt fengselsstraff og pålagt livsvarig næringsforbud av Oslo tingrett som følge av økonomisk kriminalitet.

– Slike saker er fortsatt vanskelig å unngå. Useriøse og kriminelle aktører kjennetegnes ved at de til enhver tid vil forsøke å utnytte mulighetene som loven og våre reguleringstiltak ikke demmer opp for. I dette tilfellet i form av et juridisk navnebytte; på maleren, ikke bare selskapet. Så lenge vi ikke får lov til å registrere fullt fødselsnummer i HMSREG, begrenses kontrollmulighetene våre, sier Pernille Stoermann-Næss i Konserninnkjøp.

På obslisten
Hun slapp å måtte høre om saken i avisen. I begynnelsen av november ble hun nemlig kontaktet av en kollega i juridisk avdeling i Boligbygg. Kollegaen hadde nettopp hørt om forholdet mellom hovedentreprenør og den straffedømte malerens selskap.

– Kollegaen fortalte at det var mistanke om at en av de ansatte i selskapet var tidligere straffedømt med livsvarig næringsforbud. Samtidig var det flere indikasjoner på at vedkommende var den reelle eieren av selskapet. Hovedentreprenør gjorde rett i å få leverandøren ut, og Boligbygg fikk selskapet oppført på obslisten, sier Stoermann-Næss.

Ører åpne
For å kunne få bedre kunnskap søker kommunen aktivt opplysninger om leverandører og eventuelle endringer i risikobildet gjennom vårt eget Lovlighetsteam, hvor de mest fremtredende tilsynsorganene på dette området møter.

– Vi deltar i flere samarbeidsfora, med de store offentlige byggforetakene, i Samarbeid mot svart økonomi osv. Selv har jeg gleden av blant annet å hospitere ukentlig på A-krim senteret i Oslo, som nok er den viktigste arenaen jeg deltar på. Hospiteringen gir kunnskap om risikobildet, modus, arbeidsmetodikk, tilsynsorganenes ansvarsområde, fullmakter, samspill og ikke minst gir mulighet for gode kontaktpunkter, sier Stoermann-Næss.

Ulike tolkninger
A-krimsentrene er samlokaliserte sentre mot arbeidslivskriminalitet, og i Oslo er Skatt øst, Arbeidstilsynet, NAV kontroll, Oslo kemnerkontor og Oslo politidistrikt representert. Sentrene er en del av regjeringens strategi på dette kriminalitetsområdet.

– Med Oslomodellen og HMSREG har vi et meget godt utgangspunkt for å drive effektiv leverandørkontroll. Det samme gjelder samarbeidsavtalen med Skatt øst, som p.t. har ført til at 34 leverandører er avvist og 50 har rettet skatterestanser. Men oppdraget begrenses av at ikke alle partnerne våre er like offensive i tolkningen av åpenhetsskrankene som det vi er, sier Stoermann-Næss.

Åpne kommunikasjonskanaler
Hun trekker frem et enda ferskere eksempel, der en prosjektleder fra et av våre byggforetak ringte en kollega i Konserninnkjøp, ettersom det var mangel på folk på byggeplassen.

– Midtveis i travle desember sto altså hovedentreprenør og klødde seg i hodet. Han visste ikke sin arme råd; halve arbeidslaget hans var sykmeldt og fristen for ferdigstillelse var i ferd med å løpe ut. Hva skulle han gjøre?

Prosjektleder hadde en mulig underleverandør for hånden, men var usikker. Han visste at denne bedriften hadde stått på obslisten på grunn av skatte- og avgiftsrestanser.

– Han tenkte at situasjonen kanskje hadde endret seg, og ringte i sin fortvilelse til oss. Det var imidlertid åpenbart at den aktuelle leverandøren ikke ville bli godkjent som leverandør til Oslo kommune, julestri eller ikke. Vi kontaktet juridisk rådgiver hos byggherren for å formidle budskapet, som på sin side hadde kommet til samme konklusjon. Jeg tolker dette som at vi er blitt flinkere til «å ringe en venn», sier Stoermann-Næss.

Se også:
Skatteetaten visste at straffedømt maler jobbet på kommunens byggeplass – sa ikke fra (Dagbladet 24.12.2017)
Stedkontroll med systemstøtte (30.8.2017)
Strenge krav i ny renholdsavtale (23.6.2017)

… og ikke minst:
Slik virker HMSREG (ny video, husk lyd)