Kompetanseutvikling, omstilling og arbeidsgivers styringsrett

Tid og sted for årets HR-fagdag er 26. august på Hotel Bristol. – Vi forutsetter at de færreste blant oss er ferdig utlært på endringsrådgivning, kompetansedeling og utvikling av god læringskultur, sier Odd Gunnar Heimdal og Henriette Berg i UKE Personalomstilling.

Av Svein Jørgen Kjenner Johansen

Les mer om seminaret og meld deg på her.

HR-fagdagen er noe av en institusjon blant personalmedarbeidere i Oslo kommune. Lenge foregikk den over to døgn om bord på Kielfergen. De siste årene har den vært landfast, i fjor på Youngstorgets Stratos, året før på Økern.

Hensikten og de faglige temaene varierer over flere av de samme temaene hvert år: Omstilling og kompetanse.

– I år innleder vi med en egen seanse om kompetansetiltak i lys av kommunens digitale transformasjon. Tariffavtalen fra 2018 stadfester et partssamarbeid mellom arbeidstaker- og arbeidsgiversiden for å innrette og tilpasse organisasjonen til ny digital hverdag. Origos Hanne Twedt Berli innleder. Hun vil fortelle om bakgrunnen og status for det partssammensatte prosjektet, som vil danne et bakteppe for dagen, sier teamleder Odd Gunnar Heimdal i UKE Personalomstilling.

FERDIG UTLÆRT? Odd Gunnar Heimdal og Henriette Berg problematiserer HRs rolle i omstillingsprosesser.

Kompetanse, ansiennitet og omstilling
Programmet før lunsj preges for øvrig av et praktisk og matnyttig bidrag: Helene Wegner fra Kommuneadvokaten skal ha innlegg i to bolker om arbeidsgivers styringsrett ved endringer i kompetansebehov og hvilke muligheter som ligger i styringsretten

– Dette temaet er brennaktuelt for ledere og HR-folk i alle virksomheter, og knytter seg også til det innledende temaet om digitalisering. Wegner presenterer blant annet Skanska-dommen fra Høyesterett, som blant annet fastslår at også kompetanse, ikke bare ansiennitet, kan være blant utvelgelseskriteriene i omstillingsprosesser, sier Henriette Berg.

Kommuniserer vi klokt?
Psykolog Ane Johnsen Lien leder en todelt seanse, med foredrag etterfulgt av workshop. Utgangspunktet er HRs rolle i endringsprosesser, med vekt på motivasjon, ryddighet i egne og andres følelser. Tittelen er «Etterpåklok på forhånd», og handler om forberedelsene som kreves for å håndtere de tøffe samtalene en må ta i forbindelse med blant annet omstillingsprosesser.

– Lien er en god ressurs for oss i HR- og ledelsessegmentet. Hennes tese er at evnen til å kommunisere klokt reduseres betydelig når vi kjenner oss rammet følelsesmessig, er under press eller er i en konfliktfylt relasjon. Workshop-en viser oss praktiske verktøy for å stå i vår egen posisjon samtidig som vi anerkjenner den andres perspektiv, sier Berg.

Tilrettelegging for læring
Dagen avsluttes med professor i ledelse og organisasjoner ved Handelshøyskolen BI, Cathrine Filstad. Hennes grunnbegrep er organisasjonslæring, som rommer den kunnskapsdeling, kunnskapsutvikling og endring som foregår i en kunnskapsbedrift.

– Filstad har utgitt flere bøker og er blant annet opptatt av tiden det uvegerlig tar å få til reell læring hos individer og i grupper, hensyntatt følelser, strategiske mål, tillit, fysisk og sosialt arbeidsmiljø, ledelse, så vel som makt og politikk i en lærende organisasjon. Veldig spennende saker som anbefales for alle innen HR og ledelse, sier Heimdal.

Les mer om seminaret og meld deg på her.

Se også:
HR-fagdag på Oslos tak (8.6.2018)
– Ikke gjør det så vanskelig (29.8.2018)
Inviterer til HR-fagdag (7.4.2017)

Utrykningsklare hackestoppere

På Helsfyr sitter to tøffinger som leser kode like selvsagt som vi andre leser byrådssaker. – Vi følger opp sårbarheter og IT-sikkerhetshendelser, og bistår virksomhetene med systemsikkerhetstesting, sier Nelson Cheuque og André Nordbø.

Av Svein Jørgen Kjenner Johansen

Les mer om CSIRT

Cheuque og Nordbø utgjør for tiden kommunens «computer security incident response team» (CSIRT), etablert på oppdrag fra Byrådsavdeling for finans. Snart skal de sågar bli enda to, i henhold til budsjettstøtte for flere CSIRT-medlemmer.

– IT-sikkerhetsressurser er veldig vanskelig å rekruttere for tiden, så vi er ikke riktig i mål. Men vi skynder oss langsomt; det er viktig at vi har riktige folk i denne posisjonen, sier André Nordbø.

PRIMTALL, BABY. Nelson Cheuque og André Nordbø i seksjon for IT-sikkerhet i UKE Plattform og leveranse poserer med rakkerne som gjerne volder trøbbel når man bedriver digital kodeknekking. – Primtall er notorisk vanskelig å faktorere når du bare kjenner produktet, forklares det, fotografen nikker vagt.

Noe annet enn driftshendelser
Teamet jobber med å koordinere oppfølging av IT-sårbarheter og IT-sikkerhetshendelser mellom kommunens virksomheter og leverandørene, hovedsakelig Sopra Steria og Telenor. I tillegg følger de opp virksomheters behov for sikkerhetstesting av systemer.

– CSIRT har en viktig rolle i styringssystemet, ettersom virksomhetsledere og IT-sjefer skal varsle om IT-sikkerhetsrelaterte hendelser til oss. Dette er altså noe annet enn varsling om driftshendelser, som går til UKEs servicesenter (USS), sier Cheuque.

Eksempler på slike hendelser er spredning av skadevare, systematiske feil på tilgangsstyring (f.eks. filområder med sensitive dokumenter som mangler tilgangsstyring), digital svindel (ofte som e-post, for eksempel krypteringsvirus) og tyveri av datautstyr.

Brutal verden
– Det finnes også andre kategorier hendelser som for eksempel datainnbrudd, scraping og tjenestenektangrep, men de oppdages normalt av tekniske systemer eller driftspersonell, sier Cheuque.

Så er det slett ikke vanskelig å finne eksempler på «vellykkede» angrep på norsk jord. Cheuque og Nordbø taler med dempet stemme om for eksempel Hydro-hendelsen, der Nasjonalt Cybersikkerhetssenter (NorCERT) og Nasjonalt cyberkrimsenter (NC3) bisto industriselskapet Hydro med å få selskapets nettverk og IT-systemer oppe og stå etter et løsepengevirus-angrep så sent som i mars 2019.

Sårbar IT
CSIRT er varslingspunkt for de mest alvorlige sårbarhetene. Disse kommer i mange varianter, og er ofte teknisk avanserte.

– De vanligste måtene å oppdage tekniske sårbarheter er ved å utføre sikkerhetstester, eller gjennom å gjennomføre revisjoner, sier Nordbø.

– Et veldig vanlig eksempel er utdatert programvare. Det kan dreie seg om en utdatert versjon av operativsystem eller et program som ikke lenger mottar sikkerhetsoppdatering. En annen vanlig kategori er sårbarheter i webapplikasjoner der utvikler ved en forglemmelse eller av uvitenhet har utelatt nødvendige sikkerhetsmekanismer, sier Cheuque.

Føre var
Slikt må informeres til CSIRT, slik at teamet kan følge opp enkeltsakene og gi byrådet et helhetlig sårbarhetsbilde.

– Som med alt beredskapsarbeid gjelder føre var-prinsippet; vi ønsker å jobbe mest mulig preventivt. I tillegg er det viktig å huske på at dette først og fremst handler om mennesker. Oslo kommune har et enormt driftsmiljø, men hvis hver og en av oss har gode rutiner for databehandling, bygger vi det beste forsvaret av kommunen og innbyggernes data, sier Cheuque.

UKE for en dag

Adm. dir. Marit Jakobsen Leganger i Boligbygg tok med seg ledergruppen til en halvdags presentasjon av UKEs tilbud og tjenester på Helsfyr. – Etaten har et bredere tjenestespekter enn vi visste om, sier hun.

Av Svein Jørgen Kjenner Johansen

Kundeansvarlig Tore Johannessen i UKE Virksomhetsdialog var ikke vond å be da økonomisjefen i Boligbygg bestilte et miniseminar for hele eiendomsforetakets toppledergruppe.

– Vi ser hele tiden etter måter å knytte tettere kontakt med kommunens virksomheter på. Jobben vår er jo å gjøre dem i best mulig stand til å utføre sitt samfunnsoppdrag, så dette var en god anledning til å vise frem hele vår bredde, sier Johannessen.

Avklaring av det unike
Boligbygg er gjengen som eier og forvalter byens kommunale boliger; mer enn 11 000 i tallet, som gir husrom til mer enn 25 000 mennesker. Et særegent samfunnsoppdrag, som gir en del virksomhetsspesifikke behov, i tillegg til tjenestene som det er mulig å presentere til kommunens virksomheter som hyllevare.

– Vi har allerede et samarbeid med UKE på organisasjonsutvikling og regnskapssiden, som vi er veldig fornøyde med. Selv er jeg veldig opptatt av at ting som kan gjøres likt og felles bør gjøres likt og felles, derfor er det viktig at vi utnytter UKE så godt det er mulig, sier adm. dir. Marit Jakobsen Leganger.

BEGGE SIDER AV BORDET. Gemyttlig mellom UKEs Tore Johannessen og BBY-adm.dir. Marit Jakobsen Leganger. I bakgrunnen Kari Margrete Hove, Torill Ovlien, Gro Bergeius Andersen, Birgit Aakre, Lars Terje Pedersen og Pål Eirik Pettersen fra UKE, og Tone Bergh-Christensen, Åshild Ingemundsen, Hilde Bjertnæs, Dag Einar Thorvaldsen og Mads Valen-Sendstad fra Boligbygg.

Løfterik leaning
I løpet av formiddagen fikk BBY-ledergruppen høre generelt om UKEs tjenesteproduksjon og virksomhetsdialog, herunder sak og arkiv, mobilitetsstyring, leverandøroppfølging, digital konkurransegjennomføring, RPA, ansattportal, kontorstøtteplattform, velferdsteknologi og tekniske nett, chatbots, forvaltning av fellessystemer som HR- og økonomisystemet, lønns- og regnskapstjenester og konsulenttjenester innen organisasjonsutvikling, kommunikasjon, anskaffelser og effektivisering.

– Vi synes det er særlig løfterikt at UKE bygger opp kompetanse på Lean og prosesseffektivisering. Dette henger nøye sammen med digitalisering, og vil være en del av realiseringen av kommunens transformasjon mot brukerorientering, sier Leganger.

Snakker med alle
Avdeling for virksomhetsdialog gjennomfører for øvrig en turné blant alle kommunens toppledergrupper, der UKEs organisering, strategi, sentrale kontaktpunkter og tjenesteportefølje presenteres. Boligbygg er så langt den første virksomheten som har ønsket en utvidet halvdags presentasjon.

– Det er en suksessfaktor å kjenne virksomhetene så godt som mulig, så vi tar gjerne flere slike seanser. Hovedmålet er å bli kjent med UKEs sin organisasjon og tjenesteportefølje, samt å knytte kontakter på tvers av virksomhetene. Tjenestespekteret vårt er ikke bedre enn forretningsdialogen, så vi setter pris på alle nye møteplasser. Vi har mottatt gode tilbakemeldinger på arrangementet, og arrangerer gjerne flere, sier kundeansvarlig Tore Johannessen.

Håndholdt helkontroll

Enterprise mobility management (EMM) gir virksomhetene oversikt og styring på mobiltelefoner og andre håndholdt-enheter. – I tillegg får du stabil og sikker fagsystemtilgang fra lomma, sier Jonny Moen og Ivar H. Johansen i UKE Tjenesteutvikling.

Av Svein Jørgen Kjenner Johansen

«Mobil flåtestyring» er ordet som gjerne brukes av maritimt lengtende IT-folk når de trenger et norsk ord for EMM. Det beskriver anledningen til å kontrollere flåten eller porteføljen av telefoner og andre håndholdte enheter som til enhver tid transporteres rundt i byen og på kloden.

Mange mobiltelefoner små …
Avisleserne blant oss husker den smule drama som oppsto da en viss fiskeriminister reiste til Iran uten EMM-kontrollert telefon. Og selv i vår lille by er det til enhver tid potensial for skipbrudd eller andre ulykksalige hendelser forbundet med all den dataen vi til enhver tid bærer med oss.

– I henhold til GDPR bør vi enten være ekstremt tilbakeholdne med mobilteknlologi, ellers bør egentlig alle ha EMM. Folk slutter, går over i nye stillinger; mister, glemmer og får ødelagt mobiltelefonen sin hele tiden. EMM gir virksomheten full kontroll via et enkelt system, med kontinuerlig støtte fra oss i UKE, sier Jonny Moen.

ØKT MOBILITET, BEDRE KONTROLL. Jonny Moen og Ivar H. Johansen selger inn EMM-tjenesten til integrasjonshungrige IT-sjefer.

Populær tjeneste
Og det later til at kommunens virksomheter har lest sjøkartene riktig, for IT-hovedkontaktene strømmer til ordrekontoret, i form av UKEs kundekontakter, for å bestille boksklar service. Flere har også inngått UKE-kontrakt etter først å ha forsøkt seg på EMM på det åpne marked.

– Vi er veldig trygge på at tjenesten vi tilbyr er av god kvalitet. Workspace One fra Vmware, som vi bruker i dag, regnes som markedsledende av blant andre Gartner Group, og vi har bygget en god integrasjonsflate mot ITAS og kommunens fagsystemer, sier Ivar H. Johansen.

Plattformuavhengig tilgang
Det snedige med EMM er nemlig at den gir svært god systemtilgang via mobil eller tablet. En enkel VPN-forbindelse, altså den samme man bruker på blant annet tynnklienter, åpner for tilgang til for eksempel Gerica eller HR-systemet for folk på farten.

– Blant annet i hjemmesykepleien gir EMM anledning til å redusere antallet enheter man må drasse rundt på, ettersom tjenesten har tilgang til ethvert system via en nettleserapplikasjon, sier Johansen.

Kryptert datatrafikk
Dette begrenser også behovet for synkronisering mellom enheter, ettersom hver enkelt bruker får sanntids tilgang til de systemene man trenger.

– Tanking og tilrettelegging av alle bærbare enheter gjøres via systemet, så nye medarbeidere kan få telefoner utdelt med plasten på, og alle apper og innstillinger klare fra dag én. Jeg vil også nevne at all e-posttrafikk via EMM gjøres også kryptert, noe som i seg selv vil innebære et sikkerhetsmessig byks for mange, sier Moen.

Setter lederprinsippene i system

Etter sommeren gjennomfører UKEs ledere en 360-graders feedback; fra medarbeidere, kollegaer, nærmeste leder og seg selv. – Et godt verktøy for lederes egenutvikling, sier Lene Moum, Adrian Bracht og Ashab Ilahi i HR og etatskommunikasjon.

Av Svein Jørgen Kjenner Johansen

Konkret svarer en selv og ens egen leder, lederkollegaer og direkterapporterende ansatte på et sett av spørsmål om lederadferd (derav begrepet 360 grader; man får beskjed fra alle retninger).

FEEDBACK ALLE VEGNE. – Ved at både medarbeidere, sideordnede og egen leder vurderer hvordan man kommuniserer og utøver ledelse i praksis, vil den enkelte leder få en god indikasjon på hva som er ens sterke og svake sider som leder, sier Lene Moum, Adrian Bracht og Ashab Ilahi i HR og etatskommunikasjon.

Henger sammen
Svarene fra den enkeltes omkrets brukes i lederens eget utviklingsarbeid.

– 360-graders undersøkelsen er et ledd i utviklingen av etaten vår. Vi har etablert en ny organisasjon, med nye rollebeskrivelser og kompetanseprofiler for alle. Vi har utviklet lederprinsipper for UKE, og disse skal være retningslinjer for hvordan vi skal utøve ledelse hos oss. 360-undersøkelsen danner utgangspunkt for individuell lederutvikling i UKE, sier Adrian Bracht.

HR og etatskommunikasjon står for gjennomføringen av undersøkelsen, som vil finne sted rett etter sommerferien. Konsept og systemstøtte leveres av AFF.

– Første del, den nettbaserte undersøkelsen, gjennomføres i august.Deretter gjennomføres målrettet én til én-oppfølgingsamtaler i løpet av september. Etter høstferien etableres refleksjonsgrupper på tvers i UKE hvor ledere kan bistå hverandre i utviklingen av egne lederferdigheter. De skal samles tre ganger i løpet av høstsemesteret, forteller Ashab Ilahi.

Investering i UKE
Opplegget gjennomføres for alle UKEs ledere, unntatt teamlederne, til sammen 27 personer.

– Det er viktig at vi investerer i god ledelse. Alle ansatte fortjener en leder som utøver tillit til sine medarbeidere, som ser helheten i UKE, involverer i beslutninger og utvikler kompetanse. 360-undersøkelsen er en investering i organisasjonen vår, i enhetlig og forskningsbasert lederutviklingsmetode, sier Lene Moum.

Den enkeltes ansvar
UKE stiller krav til lederne om at de legger til rette for engasjerte og motiverte medarbeidere som leverer gode resultater.

– Ledelse handler mye om kommunikasjon. De færreste av oss har et fullstendig bilde av hvordan vi kommuniserer i det daglige. Lederen skal evaluere seg selv, og det er ikke alltid vi ser oss selv slik som andre oppfatter oss. Når man får en tilbakemelding på hvordan andre oppfatter en, så kan man gjennom refleksjon og trening gjøre ting bedre i hverdagen, sier Moum.

– Vi må også understreke at ansvaret for gjennomføring og oppfølging av 360-undersøkelsen ligger hos den enkelte leder. Det er lederen selv som må gjøre endringer. De individuelle resultatene skal være et effektivt verktøy for selverkjennelse og videreutvik, sier Ilahi.

Flytter HR-systemet nærmere kunden

UKEs servicesenter utvider horisonten og skal nå løse flere saker som gjelder HR-systemet.

Av Emma-Marie Skattum

Det står i stil med omorganiseringen og den nye strategien til UKE «Være lett å komme i kontakt med og få raske og tydelige svar. Én dør inn – ett kontaktpunkt!»

– Det blir én kanal inn til UKE. Virksomhetene trenger bare å forholde seg til ett system og ett telefonnummer, så det vil bli mye mer brukervennlig, sier Mona Selvik fra 3. linjesupport.

Spesialkompetansen vil fortsatt ligge hos 3. linjesupport, men servicesenteret vil ta seg av en del av de enklere henvendelsene. Ida Marie Haukland jobber som kundebehandler hos servicesenteret, og hun tror at det vil by på flere fordeler.

– Vi sitter jo med nesa i Kompass fra morgen til kveld og har lang fartstid med supportering. I tillegg vil åpningstidene utvides fra 08-20, og det tror jeg er en stor fordel for virksomhetene, sier hun.

OVERREKKELSE. Fra høyre: Mona Selvik og Tone Sibilrud Rakvåg gir stafettpinnen videre til Lars Morten Rossby Berg, Ida Marie Haukland og Helga Johanne Minsaas.

Hospiterer for å øke kunnskap
Å svare på henvendelser angående HR-systemet er ikke helt ukjent for de ansatte på servicesenteret, men nå er de bedre rustet til å ta imot henvendelsene.

– Vi har jo fått forespørsler om HR-systemet tidligere også, men nå har vi mer kunnskap som gjør at vi kan svare bedre på de spørsmålene vi får, sier kundebehandler Minsaas.

Seksjonsleder Lars Morten Rossby Berg forteller at nøkkelen til å løse saker raskere, mer presist og så nært virksomhetene som mulig ligger i kontinuerlig økende kompetanse. Kompetanseheving og kompetansedeling har derfor vært en viktig del av prosessen. For å øke kompetansen er Mona Selvik og Tone Sibilrud Rakvåg fra seksjon for løsningsekspertise og 3.linjesupport på hospitering hos servicesenteret.

– Jeg synes det er veldig fint at vi har fått et tettere samarbeid med 3.linjesupport. Tidligere har vi vært litt separert, men vi sitter jo begge på kompetanse som det er viktig at vi får delt, forteller Haukland.

Kunnskapsbasen skal effektivisere saksbehandlingen
Servicesenteret har som mål å løse størst mulig saksmengde innenfor UKEs tjenester.

– En av metodene for å få til dette er bruk av kunnskapsartikler fra kunnskapsbasen som servicesenteret og 3.linje samarbeider om å bygge opp, avslutter Berg.

Se også:
Baserer UKE-kunnskapen

Forlengelse av mobiltelefonavtalen

Kommunen inngikk nylig ny avtale med Techstep om mobiltelefoner og tilleggsutstyr. – Betingelsene er de samme som før, med kostnadsfri nullutslippslevering innen fem virkedager, forteller avtaleforvalter Zyhrije Januzi.

Av Svein Jørgen Kjenner Johansen

Les mer på intranett

– Vi har fått noen henvendelser på Workplace fra ansatte som har fått høre at leveringsbetingelsene er endret. Dette er ikke riktig, med unntak av nullutslippskravet, sier avtaleforvalter Zyhrije Januzi i UKE Konsernservice.

LØP IKKE OG KJØP. Bestill dog i ro og mak i henhold til behov og din virksomhets policy. Avtaleforvalter Zyhrije Januzi poserer med Android- og IOS-apparater.

Betingelser som før
Servicestandarden på fem virkedagers levering ligger fast, men eventuelle småbestillinger (med totalverdi under 1000 kroner) tillegges et miljøgebyr.

– Vi er også tilfredse med prismodellen, leverandørens påslagsnivå beholdes som før. Produktprisene vil for øvrig variere med leverandørens innkjøpspris, informasjon om dette publiseres på intranettsiden som før, sier Januzi.

Kommunens virksomheter har tilgang til hele leverandørens sortiment av mobiltelefoner, deksler, skjermbeskyttere, hodetelefoner og ladere og øvrige produkter. Ingen merker eller modeller er foretrukket fremfor andre, men den enkelte virksomhet kan gjerne sette egen policy for innkjøp.

Ufikse fikses eller byttes
Techstep kan håndtere mobilreparasjoner, men avtalen forplikter oss ikke på dette området. Reparasjoner utføres vanligvis innen 48 timer inkludert frakt, og vi tilbys lånetelefon.

– Et alternativ for de som ikke ønsker reparasjon, er bytteordning. I en slik ordning får vi en annen telefon tilbake, mens den ødelagte telefonen vil repareres og gå inn i byttepool. Dette kan du lese mer om på intranett, sier Januzi.

Techstep har returordning for EE-avfall og emballasje.

Vi pusser opp!

I juni flytter Plattformforvaltning og Operativ sourcing «hjem» fra Fredrik Selmers vei 6 og midlertidig inn i sjette etasje nord. Dermed innledes en ominnredning av nesten alle etasjer med avslutning april 2020. – Vi går for lyse flater og åpne lokaler, sier Mavela Gonilovic og Tone Moe i Etatsservice.

Av Svein Jørgen Kjenner Johansen

Ledelsen i UKE har vurdert hva vi skal gjøre med lokalene våre framover. Skal vi bli eller skal vi flytte, skal det hele oppusses og hvem skal i tilfelle ta regningen?

– Vi har leiekontrakt som varer i fire år til. Konklusjonen er at vi skal leve i lokalene våre denne tide uten å investere store summer, og gjøre det beste ut av de midlene vi har til rådighet og forbedre lokalene. Vi har ikke fokusert på hva som er de aller beste løsningene, men hvordan det kan bli godt nok i en kortere peride, sier seksjonsleder Mavela Gonilovic i Etatsservice.

«MODERAT OPPUSSING». Tone Moe og Mavela Gonilovic i UKE Etatsservice innstiller på å få det godt nok.

Luftkvaliteten skal bli bedre
Ikke minst har det vært fokus på hva som er et godt nok innemiljø. To eksterne undersøkelser er gjennomført. Et sett med fysiske målinger i regi av Mycoteam, og en spørreundersøkelse gjennomført av Rambøll. Tiltakene som nå gjennomføres hviler tungt på konklusjonene herfra.

– Samlet sett, og ikke minst sammenlignet med andre kontorbygg, er inneklimaet vårt ikke så verst. En del ansatte klager på tørr og tung luft, og at avkjølingen om sommeren er for dårlig. Alt dette bør bli bedre når når vi gjør endringene basert på rådene fra fagpersonellet. Ikke alle er tilfreds med renholdet, og vi jobber med minikonkurranse for nytt renholdsfirma, sier Tone Moe.

Mer åpenhet
Og det blir flere landskap. Vegger fjernes, åpenhet fremmes. Det blir innkjøpt en del nye møbler tilrettelagt for denne kontorformen. Det vil også bli forbedrede lysforhold flere steder i lokalene. For øvrig er det nøkternhet som preger kontorprosjektet. Avdelingene blir stort sett værende der de i dag holder til, dog i renere, åpnere og lysere lokaler med bedre luft.

– Dette betyr for eksempel at Lønns- og regnskapstjenester blir værende i femte etasje nord, Konsernservice blir værende i fjerde, Basistjenester i åttende. Resten av Plattform og leveranse samles i sjette etasje, Tjenesteutvikling i sjuende. En del av sjuende etasje sør avsettes til tidsbegrensede prosjekter, sier Gonilovic.

Sjette etasje før sommeren
– Hva er det første som skjer?

– Oppussing av sjette etasje sør og nord starter umiddelbart, slik at vi rekker å få tilbake gjengen til Øystein og Espen før sommeren. De flytter først inn i nordfløyen, som overtas av Løsningsekspertise og 1. linjesupport, Operativ sourcing og Regnskapstjenester så fort lokalene er klare. Når det er klart, starter vi på fjerde, femte og sjuende etasje. Arbeidene her vil pågå mens folk jobber, så vi får trå litt rundt hverandre og gjøre det beste ut av situasjonen, sier Moe.

– Ikke alle er vant til å arbeide i åpent landskap?

– Nå skal ikke alle sitte i landskap. Flere vil beholde løsningen med cellekontor, og de som av ulike årsaker har behov for skjerming vil få det enten i åpne lokaler, eller på eget kontor. Vi andre må trene på en større grad av åpenhet i lokalene våre, tilpasse arbeidsvaner og lydnivå og enes om felles spilleregler i landskapet. Det legges opp til ulike soner og egne stillerom for telefonsamtaler og lignende behov, sier Gonilovic.

Lærlinger er nøkkelen

– Vi har sett utviklingen av et arbeidsmarked der folk ikke satses på, bare utnyttes som en vanlig ressurs. I et felleseuropeisk arbeidsliv er det galskap, sa LO-leder Hans-Christian Gabrielsen på konferanse om Oslomodellen i regi av UKE og Byrådsavdeling for finans.

Av Svein Jørgen Kjenner Johansen

Se også:
Samlet byggebransjen til nullutslipp (2.5.2019)
Helkontroll på lærlingekravet (22.5.2018)
Grillet byrådens digitaliseringstiltak (8.3.2018)
Utfordrer regjeringens lønns- og arbeidsvilkårsprat (25.1.2018)
Rustet til akrim-kamp (11.1.2018)
Stedkontroll med systemstøtte (30.8.2017)

Hør også UKEs podkast om Oslomodellen

Det var kampen for et bærekraftig arbeidsliv som sto i søkelyset da FIN og UKE inviterte representanter fra leverandørmarkedet, arbeidslivspartene og kommunepolitikken til konferanse på Oslo kongressenter sist fredag. Arrangørenes påstand var i stor grad at Oslomodellen burde gjøres til nasjonal standard, et budskap som fikk helhjertet støtte fra flere innledere.

– Før Oslomodellen ble innført framsto leverandøroppfølging i stor grad som en skrivebordsøvelse. Jeg husker det ble gjennomført en revisjon i kommunen i 2014; da ble det registrert i alt seks lærlinger på tolv store byggeprosjekter. Klausulen om lærlingekrav var aktiv, men ble effektivt ikke fulgt opp. Da stiller vi oss sårbare for de useriøse, sa LO-leder Gabrielsen.

NASJONAL STANDARD. – Vi presser på statlige myndigheter for å sørge for at blant annet oppbyggingen av regjeringskvartalet skal gjøres i henhold til krav tilsvarende Oslomodellen, sa byrådsleder Raymond Johansen.

Råte i systemet
Gabrielsen har fagforeningsbakgrunn fra Fellesforbundet, og utstrakt erfaring med reguleringstiltak for en bygg- og anleggsbransje som har vært preget av mer eller mindre usosial forretningsdrift, i kombinasjon med globalisering som følge av EUs østutvidelse i 2004.

– Vi så at Oslo kommune leverte oppdrag til leverandører som på overflaten hadde alt i orden. Ved hjelp av revisorer, advokater og store volum med dokumentasjon var de i stand til å vinne oppdrag. Men de brukte fagarbeidere i liten grad, og tilbød ikke lærlingeplasser. Budskapet til arbeiderne var at det skulle spares, og det er deg vi skal spares. Slik strupes en hel næring, fortalte Gabrielsen.

FAGLIG BÆREKRAFT. – Fagarbeiderbransjene i Norge har blitt systematisk uthulet de siste tiårene. Men det er ingen grunn til at Norge skal legge arbeidslivskriminalitet og sosial dumping til grunn for våre forretningsmodeller, sier finansbyråd Robert Steen.

Handlingsrommet finnes
Han mener nøkkelen til Oslomodellens suksess er kombinasjonen av strenge krav, dialog med arbeidslivspartene og sømløs leverandøroppfølging i form av et digitalt verktøy som kontinuerlig utvikles, nemlig HMSREG. Alt henger nemlig «sammen med alt», et munnhell som for anledningen ble tillagt finansbyråd Robert Steen.

– Noen ganger hører vi argumentet om at globaliseringen nærmest umuliggjør politisk styring i henhold til bærekraftig næringsutvikling. Oslomodellen viser oss at det selvsagt finnes et handlingsrom. Jeg er også imponert over Oslo kommunes evne til å tilpasse kravene, slik det ble gjort med OTP etter henstilling fra Fair Play Bygg Oslo, sa LO-lederen.

HARDERE I KLYPA. Daglig leder i Byggmesterforbundet Frank Ivar Andersen har sett nok av halvhjertede tiltak som undervurderer de kriminelle og useriøse aktørene i bransjen. – Oslomodellen inkluderer oppfølging som gjør at aktørene faktisk har begynt å lese kontrakene de skriver under på, sier han.

Tilliten gjenreises
Også byrådsleder Raymond Johansen inntok et globalt perspektiv i sin innledning. Han minnet om at 4 av 5 nye stillinger som er skapt i etterkant av finanskrisen er midlertidige, en utvikling som er muliggjort av politikere fra hele det politiske spekteret.

– Mistilliten som oppstår som følge av et arbeidsliv i ulage er som skjøtene i tapeten. Det er først når det sprekker opp at man legger merke til det. Det europeiske sosialdemokratiet har fått svi for politikernes varierende evne til å ivareta arbeidsfolks rettigheter. Byrådserklæringen er krystallklar på at vi ikke skal gjøre samme feil her hjemme, innledet Johansen.

TUNGA RETT I MUNNEN. Juridisk direktør Terje Stepaschko i Undervisningsbygg underslår ikke at det er mye å passe på når man følger opp Oslomodellen, men vektlegger gevinstene. – Vi er stolte av at Vetland skole nylig vant SHA-prisen, sier Stepaschko.

Yrkesfag på bedringens vei
Takket være Oslomodellen, leverandøroppfølgingsverktøyet HMSREG og yrkesveien, kommunens lærlingegaranti for studenter som velger yrkesfag, meldes det nå om økende tilsig til yrkesfagene ved kommunens videregående skoler.

– Bygg og anleggsteknikk har doblet søkertallene. Lærlingeandelen på kommunens oppdrag er i henhold til kontraktskrav. Andelen innleie på byens anleggskontrakter er under ti prosent – for statlige oppdrag er den dobbelt så stor, erklærer Johansen.

LEVERANDØRKONTROLL FOR DUMMIES. Seksjonsleder Espen Nicolaysen i UKE Konsernservice førte deltakerne inn i grunnleggende leverandøroppfølging via HMSREG.
OSLOMODELLEN A-Å. Tatiana Starzhinskaya i Byrådsavdeling for finans ga oss kortversjonen av Oslomodellen – med hint om hva vi kan forvente oss i fremtiden.

Samlet byggebransjen til nullutslipp

Oslo kommune presenterte tirsdag utkast til felles klimakrav og tildelingskriterier for sine bygg- og anleggsoppdrag for kommunens leverandører. – Vi skal oppnå 95 prosent utslippsreduksjon innen 2030, forteller klimarådgiver Guro Bøe Wensaas i UKE.

Av Svein Jørgen Kjenner Johansen

Representanter fra blant annet Veidekke, Backe, NCC, Cramo, Unicon, NRC, Heatwork, Implenia, Skanska og Difi stilte opp på kommunens arbeidsseminar for Oslo kommunes nye felleskrav til utslippsfrie bygg- og anleggsplasser.

– Jeg opplevde seminaret som veldig konstruktivt og godt. Nøkkelen til gode resultater på klimafeltet ligger i dialog mellom leverandør og oppdragsgiver, og det er veldig positivt at kommunen tillater seg å prøve seg litt frem for å oppnå de største gevinstene, sier regiondirektør Jørgen Fjelstad i Skanska, som deltok på seminaret.

«Ambiøst, men realistisk»
Deltakerne ble presentert for utkastet til et felles kravsett til leverandører til byggeoppdrag for virksomhetene i kommunen. Blant forslagene var at både maskiner som benyttes på byggeplassen og kjøretøyene som brukes til levering og deponering skal være fossilfrie, altså drevet av for eksempel biogass eller biodiesel.

– I tillegg ønsker vi skal leverandørene få tilleggspoeng for sin evne til å levere fullstendig utslippsfritt, altså ved bruk av elektrisitet eller hydrogen, sa klimarådgiver Guro Bøe Wensaas fra scenen.

FULLT HUS. Seksjonsleder Espen Nicolaysen i UKE Samfunnsansvar og klimarådgiver Guro Bøe Wensaas er tilfredse med deltakernes evne til å komme med konstruktive innspill til kommunens klimakrav. – Før sommeren skal vi ha ferdig et endelig forslag, sier Wensaas.

Konkrete innspill
Deltakerne ble satt i grupper for å lufte eventuelle problemer man ser med det nye regimet, og forslag til løsning eller justering.

– Blant tilbakemeldingene som kom fra vår gruppe var spørsmål om tilgangen på palmeoljefritt biodrivstoff. Vi lurte også på detaljene rundt tildelingskriteriene for større maskiner. Det er veldig bra at kommunen gjennomfører denne prosessen så åpent, sier deltaker Fjelstad.

Stort potensial
Leif Abrahamsen, prosjektsjef for byrom i Implenia, baserer sine innspill blant annet på erfaringer med Oslo kommune som byggherre for det pågående opprustingsprosjektet av Grefsenveien, der utslippsfrie anleggsmaskiner er i full bruk.

– Spesielt innen transport er det stort potensial for utslippsreduksjon. Vi ligger an til å frakte om lag 5000 tonn masse og avfall årlig fra våre oppdrag for Oslo kommune. For selve anleggsmaskinene er det ikke sikkert markedet er modent riktig ennå, men det er bra vi jobber sammen for å sette fart på overgangen til nullutslipp, sier Abrahamsen.

Muliggjør overgangen
Abrahamsen og Fjelstad vektlegger at det er en kostnad forbundet med å ta i bruk ny teknologi, og berømmer kommunen for å tilrettelegge for en sunn og reell konkurranse på de nye premissene, ikke minst for små og mellomstore aktører.

De nye kravene skal etter planen ferdigstilles innen sommerferien, og vil gjelde for alle kommunale byggeoppdrag, små og store, for å muliggjøre oppfyllelse av kommunens særdeles ambisiøse klimabudsjett og anskaffelsesstrategi.

Hør også UKEs podkast om innkjøpsmakt og samfunnsansvar