Økojegerne

Dragen fritidsklubb på Grünerløkka serverer vegetarmat og prøver å holde seg til økologiske produkter. – Vi tråler butikkene i nabolaget etter gode tilbud, sier daglig leder Gunn Øvergård.

Av Svein Jørgen Kjenner Johansen

Er det rimelig å si at det går en grønn bølge over Oslo by? Med resultatet av kommunevalget 2015 kom byrådserklæringen til AP, MDG og SV, hvor det slås fast at klimagassutslippene skal reduseres, sykkelandelen økes, materialer gjenvinnes og altså økologisk mat fortæres.

– For oss er dette strålende nyheter. Vi har servert økologisk mat til barn og unge i mange år allerede. De synes det er spennende, vi synes det er viktig, men jeg må innrømme at det noen ganger har vært en utfordring å finne godt utvalg av produkter, sier Gunn Øvergård.

dragen_fritidsklubb_844
HANDLE LOKALT. Dragen fritidsklubb gjør hva den kan for å øke utvalget av økologiske matvarer i nærmiljøet. De færreste ungene her er vegetarianere, men de er stolte av å vite hvor maten deres kommer fra, sier daglig leder Gunn Øvergård (med linser). Her sammen med assistentene Nadia Stegane (med kål) og Kalsoom Aslam (med paprika) og klubbleder Tim A. Sarr. 

Lite økologisk samkjøpsavtale
Hun er daglig leder ved Dragen fritidsklubb på Grünerløkka. Her dyrkes økologiske grønnsaker i urtehagen og menyen består utelukkende av ting som har vokst i jorden.

– Jeg synes det er supert at økologi gjøres til politikk, og tror ikke denne byen har vondt av et lite «push» i retning av et mer bærekraftig konsum. Øko-utvalget i den eksisterende samkjøpsavtalen på kolonialvarer er et eksempel: Altfor dårlig. Så det er bra den skal oppgraderes til en mer grønn profil, sier Øvergård.

Trumfet gjennom økomelk
Sammen med teamet sitt har hun nemlig øvet en slags sivil ulydighet i forbindelse med innkjøp av mat og drikke: Hun går dit utvalget av økologiske varer er størst og best.

– I den grad det finnes gode produkter på samkjøpsavtalen, så bruker jeg den. Det var for eksempel kommet inn noen OK økologiske linser. Ellers bruker jeg butikkene i nabolaget. Kiwi på Sofienberg er blitt bedre, mens nabobutikken som jeg «presset» til å ta inn økologisk melk fra Røros-meieriet holdt i ca. to uker før hyllene var tilbake til normalen, sier Øvergård.

Business i bærekraft
Hun er fullt klar over at det er en terskel for noen å velge økologisk, både produsenter, distributører og konsumenter, ikke minst så lenge pris utgjør en så viktig faktor for nordmenns matvaner.

– Derfor er det bra at kommunen går foran og skaper nye markeder. Samtidig tror jeg det er uutnyttede muligheter i å tilby økologisk. Vi ser det her på klubben, for ungene står bærekraft høyt på agendaen. De er stolte av å vite at maten de setter til livs er sporbar, giftfri, kortreist og velsmakende. Vi som er voksne kan gjerne ta lærdom, sier Øvergård.

Se også: