Mindre plast i kommunens anskaffelser

Oslo kommune har fått ny veiledning for plastsmarte anskaffelser. – Her finner du eksempler, inspirasjon og gode råd basert på kommunens mål, forteller Tora Tokvam Drægni og Tonje Nerby.

Av Svein Jørgen Kjenner Johansen

Ikke før koronaviruset hadde nådd global spredning i mars 2020, innså innkjøpere over hele verden at vi hadde et enormt behov for smittevernutstyr for å håndtere den nye situasjonen.

Med «den nye normalen» gikk engangsplast fra å være noe som skulle fases ut, til noe alle fester med strikk bak ørene bare for å gå på butikken. Globalt kastes 129 milliarder ansiktsmasker hver måned.

Plast trengs, men ikke til alt
Ett år senere har vi fortsatt et stort behov for vattpinner, smittefrakker og gummihansker. I tillegg kommer avfall med fraktemballasje nå som alt skal fraktes dør til dør. Plasten er fortsatt med oss – og vil være det en stund.

Det antas at om lag 300 millioner tonn plast flyter rundt i verdens hav, og at 1,56 milliarder munnbind endte i havet i 2020. Analytikere tror markedet for medisinsk plast vil øke med 6,9 prosent årlig fra 2020-nivå frem til 2027.

– I en slik situasjon vil noen kanskje tenke at det er feil tidspunkt å snakke om plastreduksjon. Realiteten er selvsagt motsatt. Til tross for økt forbruk av smittevernutstyr er det mange andre områder vi fremdeles kan kutte i. Dessuten kan engangsprodukter i mange tilfeller erstattes i mer miljøvennlige alternativer eller til og med i flergangsprodukter, sier Tonje Nerby i UKE Innkjøpstjenester.

INGEN SURE MINER. Tora Tokvam Drægni i Bymiljøetaten og Tonje Nerby i UKE gjør det beste ut av en utfordrende avfallssituasjon.

Gode nyheter tross alt
Hun har vært prosjektleder for utviklingen av kommunens veiledning for plastsmarte anskaffelser. Her er hun bistått av ressurspersoner fra UKE, BYM, KLI og REG, inkludert fagrådgiver for plastreduksjon i Bymiljøetaten, Tora Tokvam Drægni.

– Plastforbruk har kanskje kommet i skyggen av pandemien, særlig når det gjelder forbruket av engangsartikler. Men arbeidet med å nå kommunens ambisiøse målsetninger om å kutte engangsplast og redusere marin forsøpling gjelder fortsatt, sier Drægni.

Som vi husker, var plastreduksjon tema for fjorårets TV-aksjon. Også internt i kommunen er det positive tendenser å spore.

– Vi vet fra innkjøpsstatistikk at forbruket internt i kommunen har gått ned i de siste årene, men vi har fremdeles store kutt å gjøre, sier Drægni.

Analyserte plastforbruket
Hennes virksomhet, Bymiljøetaten, har nylig hatt et samarbeid med en masterstudent i sirkulær økonomi fra NMBU. I oppgaven ble innkjøpene av engangskopper i Oslo kommune analysert, og resultatene indikerer at nedgangen i innkjøp har ført til en besparelse av 11 tonn CO2-ekvivalenter.

– Dette viser at det ligger et stort potensial i å erstatte plast med andre mer miljøvennlige materialer. Å få kunnskap om hva som er de gode alternativene er derfor noe vi vil jobbe mye med fremover, sier Drægni.

EU-direktiv gir drahjelp
Drægni tror innføringen av engangsplastdirektivet til sommeren vil bidra til ytterligere nedgang i kommunens plastforbruk.

– Direktivet innebærer at det etter 3. juli 2021 blir forbudt å selge engangsartikler som bestikk, tallerkener og sugerør i plast, sier hun.

DET UOPPLØSELIGE ELEMENT. Kommunens innsats mot plastforurensning har en særdeles alvorlig bakgrunn. (Kilde: Miljøstatus).

Deler beste plastpraksis
I forbindelse med etableringen av kommunens nye plastveileder, er det også etablert en ny Workplace-gruppe for plastsmarte anskaffelser med fokus på engangsplast og emballasje. Her kan interesserte dele erfaringer, lære av andre og holde seg oppdatert på det som skjer i kommunen på fagområdet.

– Det å jobbe på hjemmekontor skaper et behov for flere møteplasser. Plastfeltet er under hurtig utvikling, og behovet for å utveksle erfaringer er noe som er blitt nevnt av flere av bidragsyterne til veiledningen. Vi håper dette kan bli en nyttig møteplass i den digitale arbeidshverdagen, sier Nerby.

Nerby og Drægni mener innkjøpere og andre gjerne må dele flere eksempler på relevante krav som er blitt benyttet i kommunens anskaffelser.

– Kommunen er jo så stor at det gjøres smarte ting mange steder uten at vi har oversikt over alt. Dette kan for eksempel handle om kontraktskrav, bestillingsrutiner og leverandørdialog. Da vi jobbet med veiledningen fikk vi gode innspill til relevante plastkrav som vi har lagt inn som eksempler i veiledningen. Det vil vi gjerne ha mer av, sier Nerby.

– Vi er også interesserte i å høre erfaringer fra tjenestesteder som har iverksatt tiltak eller endret praksis på arbeidsplassen for å redusere plastbruken, legger Drægni til.

Ny viktig avtale rett rundt hjørnet
– Krav og veiledning er vel og bra, men gjøres det noe sentralt for å systematisere plastreduksjonen?

– Ja, vi benytter krav til redusert bruk av unødvendig engangsplast i samkjøpsavtaler hvor det er relevant, sier Nerby.

Hun trekker frem den nye avtalen for medisinsk forbruksmateriell, som vil være på plass i løpet av våren. Denne inneholder en del nødvendige engangsprodukter, samtidig som det er mye engangsplast.  

– Derfor har vi utviklet et kontraktskrav hvor leverandøren forplikter seg til å redusere miljøbelastningen fra plast i leveransene. I dialog med kommunen skal leverandøren som blir valgt identifisere, gjennomføre og rapportere på tiltak i avtaleperioden. Fra miljøvennlige materialvalg i produktene, til redusert bruk av emballasje hos underleverandører. Dette er veldig spennende og et samarbeid vi ser frem til, sier Nerby.

Se også:
Disse produktene blir forbudt (VG, 11.3.2021)