
– Vi har sett utviklingen av et arbeidsmarked der folk ikke satses på, bare utnyttes som en vanlig ressurs. I et felleseuropeisk arbeidsliv er det galskap, sa LO-leder Hans-Christian Gabrielsen på konferanse om Oslomodellen i regi av UKE og Byrådsavdeling for finans.
Av Svein Jørgen Kjenner Johansen
Se også:
Samlet byggebransjen til nullutslipp (2.5.2019)
Helkontroll på lærlingekravet (22.5.2018)
Grillet byrådens digitaliseringstiltak (8.3.2018)
Utfordrer regjeringens lønns- og arbeidsvilkårsprat (25.1.2018)
Rustet til akrim-kamp (11.1.2018)
Stedkontroll med systemstøtte (30.8.2017)
Hør også UKEs podkast om Oslomodellen
Det var kampen for et bærekraftig arbeidsliv som sto i søkelyset da FIN og UKE inviterte representanter fra leverandørmarkedet, arbeidslivspartene og kommunepolitikken til konferanse på Oslo kongressenter sist fredag. Arrangørenes påstand var i stor grad at Oslomodellen burde gjøres til nasjonal standard, et budskap som fikk helhjertet støtte fra flere innledere.
– Før Oslomodellen ble innført framsto leverandøroppfølging i stor grad som en skrivebordsøvelse. Jeg husker det ble gjennomført en revisjon i kommunen i 2014; da ble det registrert i alt seks lærlinger på tolv store byggeprosjekter. Klausulen om lærlingekrav var aktiv, men ble effektivt ikke fulgt opp. Da stiller vi oss sårbare for de useriøse, sa LO-leder Gabrielsen.

Råte i systemet
Gabrielsen har fagforeningsbakgrunn fra Fellesforbundet, og utstrakt erfaring med reguleringstiltak for en bygg- og anleggsbransje som har vært preget av mer eller mindre usosial forretningsdrift, i kombinasjon med globalisering som følge av EUs østutvidelse i 2004.
– Vi så at Oslo kommune leverte oppdrag til leverandører som på overflaten hadde alt i orden. Ved hjelp av revisorer, advokater og store volum med dokumentasjon var de i stand til å vinne oppdrag. Men de brukte fagarbeidere i liten grad, og tilbød ikke lærlingeplasser. Budskapet til arbeiderne var at det skulle spares, og det er deg vi skal spares. Slik strupes en hel næring, fortalte Gabrielsen.

Handlingsrommet finnes
Han mener nøkkelen til Oslomodellens suksess er kombinasjonen av strenge krav, dialog med arbeidslivspartene og sømløs leverandøroppfølging i form av et digitalt verktøy som kontinuerlig utvikles, nemlig HMSREG. Alt henger nemlig «sammen med alt», et munnhell som for anledningen ble tillagt finansbyråd Robert Steen.
– Noen ganger hører vi argumentet om at globaliseringen nærmest umuliggjør politisk styring i henhold til bærekraftig næringsutvikling. Oslomodellen viser oss at det selvsagt finnes et handlingsrom. Jeg er også imponert over Oslo kommunes evne til å tilpasse kravene, slik det ble gjort med OTP etter henstilling fra Fair Play Bygg Oslo, sa LO-lederen.

Tilliten gjenreises
Også byrådsleder Raymond Johansen inntok et globalt perspektiv i sin innledning. Han minnet om at 4 av 5 nye stillinger som er skapt i etterkant av finanskrisen er midlertidige, en utvikling som er muliggjort av politikere fra hele det politiske spekteret.
– Mistilliten som oppstår som følge av et arbeidsliv i ulage er som skjøtene i tapeten. Det er først når det sprekker opp at man legger merke til det. Det europeiske sosialdemokratiet har fått svi for politikernes varierende evne til å ivareta arbeidsfolks rettigheter. Byrådserklæringen er krystallklar på at vi ikke skal gjøre samme feil her hjemme, innledet Johansen.

Yrkesfag på bedringens vei
Takket være Oslomodellen, leverandøroppfølgingsverktøyet HMSREG og yrkesveien, kommunens lærlingegaranti for studenter som velger yrkesfag, meldes det nå om økende tilsig til yrkesfagene ved kommunens videregående skoler.
– Bygg og anleggsteknikk har doblet søkertallene. Lærlingeandelen på kommunens oppdrag er i henhold til kontraktskrav. Andelen innleie på byens anleggskontrakter er under ti prosent – for statlige oppdrag er den dobbelt så stor, erklærer Johansen.

