– Jeg var bekymret noen ganger, innrømmer Siv Nerby, til daglig avdelingsleder hos Kemneren. Sammen med Knut Børing fra Renovasjonsetaten deltok hun på programmet Individuell og relasjonell ledelse i regi av UKE.
Å sende seg selv på kurs kan by på mange følelser, det kan flere av oss skrive under på. Noen ganger er det rett og slett kjedelig, innimellom er det betryggende å få bekreftet ting man allerede vet. I blant er man så heldig at et tilbud virker oppløftende, inspirerende, matnyttig og lønnsomt. Men bare sjelden bringes man såpass ut av fatning at man får kjenne på grunnleggende uro.
– Jeg er av den oppfatning at man burde utfordre seg selv hele tiden. Når noe gjør vondt, når magen forteller deg at du burde ligge unna, da burde du ofte gi beskjed om å kjøre på. Individuell og relasjonell ledelse bød på massevis av slike øyeblikk, fordi kurset utfordret oss hele tiden. Så jeg skjønner hva Siv snakker om, sier Knut Børing, til daglig driftsleder i Renovasjonsetaten.
I GOD BEHOLD. Både Siv Nerby og Knut Børing gir uforbeholdne anbefalinger til Individuell og relasjonell ledelse, på tross av et noe rystende møte med seg selv underveis.
Ikke for pyser
På papiret (eller intranett) er Individuell og relasjonell ledelse tilforlatelig nok. Programmet skal være «en arena hvor ledere i Oslo kommune kan drøfte og reflektere over egen lederpraksis i lys av teori på ledelsesområdet».
– Både kursnavnet og beskrivelsen er korrekt, men det mest imponerende med programmet er at det makter å virkelig utfordre hver enkelt av oss og skape reell endring. At det strekker seg over et drøyt halvår, med god tid til å bearbeide innholdet i hverdagen og via refleksjonsgruppene, gjør at teorien får anledning til å synke skikkelig inn, sier avdelingsleder Siv Nerby ved Kemnerkontoret.
Se til andre – utvikle seg selv
Selvinnsikt nevnes av både Nerby og Børing som stikkord fra programmet. Man utfordres til å hente frem sine styrker som leder og bruke disse slik at medarbeiderne får lyst til å slå følge.
– Det kan virke selvsagt, men jeg tror programmet har gjort meg bedre i stand til å arbeide med meg selv for å skape den endringen jeg ønsker å se hos andre. Gjennom grunnleggende verktøy innen coaching og samtale er det nå lettere å hente frem det beste i organisasjonen, snarere enn å henfalle til ønsketenkning, sier Nerby.
– Jeg innser til min overraskelse at «den vanskelige samtalen» slett ikke er vanskelig lenger. Og det har med en grad av profesjonalitet å gjøre, som kurset har bragt frem. Jeg er også imponert over hvor mye det er mulig å lære av hverandre, på godt og vondt, når man bringes så tett sammen som vi gjorde. Det er meget effektivt, men altså ingenting for de som ønsker å lene seg tilbake og bare observere fra bakerste benk, sier Børing.
Læring som varer
Begge deltakerne trekker frem læringen som kommer i etterkant av kurset, for Børings del sammen med kollegaer, for Nerby sammen med refleksjonsgruppene som har fortsatt møteserien etter kursslutt.
– Jeg skal innrømme at jeg tenderte mot å være kritisk i starten, jeg trodde ikke det var mulig å «snylte» så mye lederkompetanse fra deltakere med så annerledes hverdag enn meg selv. I dag ser både jeg og andre hvor mye jeg har endret meg. Som en kollega så smigrende beskrev det: «Du er blitt litt mindre medmenneske, men mye mer leder», sier Nerby.