Konserninnkjøp går under jorden

Én tunnel, seks stasjoner, åtte kilometer med T-banespor og opptil 8000 trafikanter i timen er målbildet for etatsdirektør og eneste ansatte i Fornebubanen, Irene Måsøval. Da er det greit med litt faglig støtte.

Av Svein Jørgen Kjenner Johansen

Vi startet å kjøre T-bane her i byen allerede i 1898, da Holmenkollbanen mellom Majorstuen og Besserud stasjon åpnet for trafikk.

Siden har T-banetilbudet sett store milepæler, som åpningen av Undergrunnsbanen mellom Majorstuen og Nationaltheatret i 1928 – den første egentlige tunnelbanen; åpningen av de fire østlige banene i 1966; Fellestunnelen i 1993; Ringen i 2006; og endelig Lørenbanen i 2016.

Et gigantisk prosjekt
T-banen frakter 250 000 mennesker hver dag, nærmere hver tredje rushtidsreise til og fra sentrum. Samtlige bydeler (minus St. Hanshaugen) har i dag T-baneforbindelse, og i vest sørger Røabanen og Kolsåsbanen for å dekke flere av de folkerike områdene i Bærum.

– Fornebubanen er nøkkelen for den omfattende nærings- og boligutviklingen som er planlagt de neste årene. Det er foreslått å bygge om lag 10 000 boliger på Fornebulandet, i tillegg til næringsarealer for 20 000 nye arbeidsplasser. Den nye linjen skal redusere overflatetrafikken i Oslo og Bærum, og legge til rette for en bærekraftig og fremtidsrettet byutvikling, sier etatsdirektør i Fornebubanen, Irene Måsøval.


SKRIFTEN PÅ VEGGEN. Konserninnkjøps Espen Skistad og etatsdirektør Irene Måsøval i Fornebubanen foran det som skal bli den største T-baneutbygging i nyere tid.

En mikroskopisk organisasjon
Ikke småtteri, med andre ord. Og ettersom prosjektet går over fylkesgrensen og skal ha to eiere etter ferdigstillelse kunne det ikke bestilles direkte fra Sporveien. Så etter å ha startet som et prosjekt mellom Akershus fylkeskommune og Oslo kommune, hjemmehørende i Byrådsavdeling for miljø og samferdsel, ble etaten Fornebubanen formelt etablert 1.1.2017. Etatsdirektøren selv ble hentet fra stillingen som utbyggingssjef i Sporveien, der hun blant annet sørget for byggingen av nevnte Lørenbanen.

– Vi har hatt behov for UKE-bistand fra dag én, både innen HR, rekruttering, IT og anskaffelser. Og selv om jeg er imponert over profesjonaliteten, merker jeg at dere er vant til å forholde dere til større organisasjoner, sier Måsøval.

– Hvordan det?

– Jeg kan få beskjed om å gjøre ting i PRK, løse i HR-systemet, spørre IKT-hovedkontakt, registrere i arkivsystemet eller ta det på Workplace. Men vi hadde jo ingen av disse tingene. Nå har vi heldigvis fått god hjelp fra rekrutteringskonsulentene i UKE til å ansette en del sentrale ledere, så det vil trolig gå seg fint til, smiler Måsøval.

Tunge anskaffelser
Og blant de tetteste partnerne til den nye organisasjonen er innkjøpsrådgiver Espen Skistad i Konserninnkjøp. Allerede i fjor bisto han med anskaffelsen av rådgivende ingeniører til traseen, en kontrakt verdt rundt 700 millioner kroner.

Signering av kontrakt for boring av grunnvannsbrønner gjøres i disse dager (verdi 20 millioner kroner, det er planlagt rundt 350 slike brønner for å måle grunnforholdene i forkant og under bygging av selve tunnelen), et oppdrag som blant annet skal følges opp av en rammeavtale for jordskiftekandidater, altså rådgiverne som sammen med Eiendoms- og byfornyelsesetaten skal administrere kontakten med grunneierne langs traseen; verdi 15–16 millioner kroner.

– Ingeniørkontrakten ble inngått med et samarbeid mellom Cowi og Multiconsult, som altså skal prosjektere selve banen, inkludert stasjonene. Nylig offentliggjorde vi de fjorten arkitektkontorene som er prekvalifisert til utformingen av hver av de seks stasjonene. Disse kontraktene har en samlet verdi på 66 millioner kroner, og inngås etter planen på senhøsten, sier Skistad.

Enda et stykke frem
– Men hva med selve gravingen, hvem vil få jobben med å faktisk bygge den nye T-banestrekningen?

– Det er litt tidlig å si. Vi er ennå ganske tidlig i prosessen, faktisk i forprosjekt. Kommunen vedtok reguleringsplanen for strekningen Lysaker–Majorstuen så sent som i januar, og det gjenstår fortsatt kvalitetssikring, såkalt KS2, før endelig investeringsbeslutning i bystyret, fylkestinget og Stortinget. Det er snakk om relativt store investeringer som krever engasjement fra mange tunge instanser. Men vi regner med at Konserninnkjøp kommer til å spille en stor rolle når det er på tide å inngå entrepriseavtalene også, sier Måsøval.