Konserninnkjøp er i sluttfasen av førsteleveransen fra prosjektet BuyZET, som kartlegger miljøbelastningen fra transportandelen i kommunens anskaffelser. – En milepæl, fremholder klimarådgiver Geir Rossebø.
Av Svein Jørgen Kjenner Johansen
Når noe heter ting som BuyZET, så skjønner man at det gjerne har noe med EU og sånn å gjøre.
«Procurement of innovative solutions for zero emission urban delivery», som er BuyZETs fulle navn, er finansiert over EUs gigantiske forsknings- og innovasjonsprogram Horizon2020, og organisert under FN-organisasjonen ICLEI – Local Governments for Sustainability, hvor Oslo kommune er medlem.
MIDT I TRAFIKKEN. Konserninnkjøps klimarådgiver Geir Rossebø er fornøyd med rapporten som for første gang kartlegger Oslo kommunes transportutslipp. Han presiserer imidlertid avgrensningene: Det er bare trafikken knyttet til kommunens egne anskaffelser som er målt – og kun innen kommunens grenser.
Hvordan oppnå nullutslipp
P.t. består BuyZET av medlemmene Oslo, Rotterdam og København, med Brüssel-regionen og Southampton som observasjonsbyer. Det virkelig viktige er prosjektets rolle i oppfyllelsen av Oslo kommunes historiske klimabudsjett, som ble lansert i fjor høst og medvirket til at Oslo tidligere i år ble kåret til årets klimahovedstad av selveste EU-kommisjonen.
– Det vi gjør gjennom BuyZET er kort fortalt å finne gode løsninger for oppnå nullutslipp fra anskaffelsene våre, sier Konserninnkjøps klimarådgiver Geir Rossebø.
Kartlegger transporten fra anskaffelsene
Første milepæl er kartleggingen av lokal forurensing og klimagassutslipp fra transport fra ulike typer anskaffelser innen kommunens grenser. Disse tallene er nå i ferd med å ferdigstilles for 2016, et arbeid som aldri tidligere er gjort i en slik utstrekning.
– Vi sitter på en lignende rapport fra 2010, men tallene derfra er kort sagt altfor upresise. Gjennom dialog med virksomhetene og leverandørene og langt bedre datafangst fra økonomisystemet har vi tatt et stort skritt fremover. Det er fortsatt usikkerhetsmomenter, men nå har vi fått et godt styringsverktøy, sier Rossebø.
KATEGORIER. I rapporten benyttes en inndeling med tre kategorier. Kategori 1 er kommunens egne kjøretøy. Kategori 2 er kjøp av transporttjenester slik som TT-tjenester, elevtransport og renovasjon. Kategori 3 er de resterende kjøpene av varer og tjenester som virksomhetene gjør. Her sammenlignet med byens kollektivtrafikk for perspektiv.
Tjenestekjøp slipper ut mest
Svaret er helt klart fra kjøp av tjenester. Utslippene fra tjenester innen kategori 3 er fire ganger større enn hva tilfellet er for for vareanskaffelser.
– Tjenesteleveransene forårsaker mye mer forurensning rett og slett fordi det er mye mer kjøring forbundet med flere av disse anskaffelsene. Vareleverandørene våre arbeider også mer aktivt med gode logistikkløsninger, slik at transportbehovet reduseres, sier Rossebø.
Nye transportløsninger neste
Slik kunnskap gir uansett et viktig grunnlag for å vurdere hvor man bør sette inn miljø- og klimakrav overfor leverandører for å få maksimal effekt. Kommunen stiller klimakrav på alle nye anskaffelser, men kunnskapen fra BuyZET gjør det mulig å vekte miljø mot kostnad på en mer hensiktsmessig måte.
– Resultatene fra rapporten kan brukes allerede i år, den offentliggjøres i løpet av september. Neste skritt blir å gå i dialog med markedet for å utvikle nye og innovative transportløsninger og stimulere til etterspørsel etter disse. Deretter blir det viktig å dele erfaringer fra prosjektet, slik at flere byer kan sette i gang med dette viktige arbeidet, sier Rossebø.
Se også:
- Et stort skritt for klimamålene (23.6.2017)