Det ruller for tiden 900 kommunale elbiler rundt på norske veier; nesten halvparten av dem tilhører Oslo kommune. – Et uttrykk for politisk vilje, sier innkjøpsrådgiver Espen Skistad i Utviklings- og kompetanseetaten.
Se også: Nye elbiler i utvalget (9.6.2015)
Av Svein Jørgen Kjenner Johansen
Det er en kjent sak at nordmenn er gode på elbil. God tilgang på elektrisitet kombinert med rause tilskudds- og fradragsordninger fra myndighetene gjør at Norge i flere år har toppet listen over antall solgte elbil per innbygger.
IMPONERT OVER VIRKSOMHETENE. – Helt siden vi startet elbil-satsingen vår har etater og bydeler vært veldig lette å be. Derfor har omleggingen fra bensin til el gått både kjapt og smertefritt, sier Espen Skistad i Utviklings- og kompetanseetaten.
Fire prosent i Kommune Norge
Så langt i 2015 står salget av elbiler for nesten en fjerdedel av alt nybilsalg i Norge, et forholdstall ingen andre land kan matche. Tall fra Opplysningsrådet for veitrafikken (OFV) viser imidlertid at bare to prosent av personbilene her til lands går på strøm.
I Kommune-Norge ser det lysere ut. Av norske kommuners til sammen 25 297 tjenestebiler er 900, altså fire prosent, registrert med el-kjennetegn.
Nullutslipp i hovedstaden
Som jo er imponerende – bare ikke sammenlignet med hovedstaden. Her er elbilandelen 25.
– Oslo kommune gjorde allerede i 2013 vedtak på at alle nye tjenestebiler, både kjøp og leie, skulle kjøre på nullutslippsteknologi eller klimanøytrale drivstofftyper. Målet var at våre biler i 2015 utelukkende skulle bruke teknologi som innebærer nullutslipp, sier innkjøpsrådgiver Espen Skistad i Utviklings- og kompetanseetaten.
Ikke el-løypemaskiner
Skistad forvalter de kommunale rammeavtalene som kommunens virksomheter må benytte når de skal anskaffe nye biler, og understreker at andelstallet er beregnet med utgangspunkt i alle kommunens 1600 tjenestekjøretøy. Dersom vi snevrer inn utvalget til biler under 3,5 tonn stiger elbilandelen til rundt 50 prosent.
– Når det gjelder overgangen fra fossildrivstoff til elektrisitet, har vi grovt regnet tre typer kjøretøy. Kommunens park av løypemaskiner, brannbiler, anleggsmaskiner og traktorer trenger en annen type kraft enn de som kan leveres av en elektrisk motor. Så er det mellomgruppen, varebiler som for eksempel trenger firehjulstrekk eller hengerfeste. Her vi venter vi ennå på at bedre teknologi skal hjelpe oss i mål, innrømmer Skistad.
Elektrisk for de minste
Den siste gruppen er lette bybiler, av typen som benyttes av hjemmetjenesten og serviceinstitusjonene.
– Her er dekningsgraden faktisk nærmere hundre prosent, noe jeg syns vi har grunn til å være stolte av, sier Skistad.
Vinn-vinn
Oslo kommune politikk for anskaffelse av tjenestebiler har sammenheng med kommunens tilslutning til en bærekraftig klimapolitikk, for eksempel FN Global Compact og Earth Charter.
– Samtidig er støy- og utslippsutfordringene som biltrafikken representerer noe som angår hver enkelt av byens innbyggere. Med Oslo kommunes bilpark gir vi et lite bidrag for både bymiljø og klima, sier Skistad.