Det joviale navnet til tross, hos Omsorgsbygg er det liten nåde å hente for leverandører som prøver å sno seg unna regelverket.

Av Svein Jørgen Kjenner Johansen

Litt bakgrunn først: Byrådens sak 11/2015 slår fast at alle leverandører i renholds- og bygg og anleggsbransjen som ønsker å inngå kontrakt med Oslo kommune, først må signere et fullmaktsskjema som gir kommunen tilgang til skatte- og avgiftsopplysninger via Skatteetaten.

Viser det seg at en leverandør ikke oppfyller skatte- og avgiftsforpliktelsene sine, eller på annen måte svikter i dokumentasjonen av lovlighetskrav, kan kommunen avvise leverandøren fra resten av konkurransen, eventuelt heve avtalen ved igangsatte kontraktsforhold. Disse bedriftene vil også kunne bli oppført på kommunens obs-liste, slik at andre kommunale innkjøpere kan være ekstra oppmerksomme ved sin kontraktsinngåelse og kontraktsoppfølging.

TØFFE I KLYPA. Bror Andresen (foran) og Jon Søland i Omsorgsbygg leiker ikke leverandøroppfølging.

Enda tøffere før
Analyse av tallene fra Skatteetaten krever imidlertid innsats, øvelse og innsikt. Det kommunale foretaket Omsorgsbygg skårer høyt på alle disse faktorene.

– Jeg vet ikke om det er noen spesiell grunn til at vi skiller oss ut, men vi har alltid hatt gode erfaringer med å være relativt strenge. For å være ærlig, var vi enda mer omstendelige før. Så har vi samarbeidet med de andre byggforetakene og på tvers av egne avdelinger om å finne en passende balanse mellom kontroll og effektivitet, sier kontraktsforvalter Bror Andresen i Eiendomsavdelingen i Omsorgsbygg.

Får det ikke 100 % sikkert
Leverandøroppfølging er nemlig arbeidskrevende greier. Som enhver avisleser torde ha fått med seg: Oppfinnsomheten til aktører som ønsker å snike seg unna arbeidslivs- eller skatteforpliktelser er betydelig.

– For å være ærlig så er det praktisk talt umulig å forhindre urent spill. Måtene folk kan kutte hjørner på er så utallige, og vi er ikke politi. Vi bygger kommunale formålsbygg, og er avhengige av et godt forhold til leverandørene våre. Da kan man ikke anta at alle er kriminelle. Men vi kan stille høye krav og ha strenge rutiner for å følge dem opp, sier juridisk direktør Jon Søland.

Lokalkontroll er viktigst
De to vedgår at det har vært en læringsprosess å dechiffrere informasjonen som har strømmet fra skattemyndighetene siden fjorårets avtaleinngåelse.

– Samarbeid hjelper, og vi har nytt godt av både interne fora, eksisterende faglige møteplasser og samlingene som UKE har initiert i løpet av de siste årene. Men uansett hvor mye du jobber med kontrakter og skatteattester, er byggeplasskontroll vårt viktigste instrument for å sikre kvalitet og overholdelse av loven. I den forbindelse har vi store forventninger til kommunens innføring av elektroniske mannskapslister, sier Andresen.

IT knytter oss sammen
Begge er enige i at digitale verktøy vil spille en stor rolle i renvaskingen av kommunens byggeprosjekter, men også i etableringen av én standard for ettersyn og kontroll i kommunens virksomheter.

– Det er en kostbar forpliktelse å skulle etterse at leverandørene dine holder seg på riktig side av loven, men når vi deler info blir vi mer effektive. Samtidig finnes det både stordriftsfordeler og stordriftsulemper; jeg tror vi kunne ha sentralisert noen prosesser, slik som søknad om underentreprenører. Det hadde frigjort ressurser til manuelle oppgaver som uansett må gjøres lokalt, slik som byggeplasskontroll, sier Søland.

Hvordan bedriver du leverandøroppfølging? Benytt gjerne kommentarfeltet under og del dine beste tips.

Se også:
Dialog mot arbeidslivskriminalitet (18.5.2016)
Krever fullmakt (16.3.2016)
Utvidet skatteattest for eksisterende kontrakter (27.10.2015)
Fullmaktskrav inn i standardkontraktene (25.9.2015)