Firedoblet lærlingetallet – to år før tiden

– Vi må jobbe kontinuerlig overfor skolene og opplæringskontorene for å skape tilstrekkelig tilsig av flinke folk, sier HR-rådgiver Jacob Kristoffersen i Energigjenvinningsetaten.

Av Svein Jørgen Kjenner Johansen

Arbeidet med å øke antallet lærlinger i kommunale etater og foretak har lang historikk. Siste store omdreining var i bystyremøte 28. september 2011, da det ble vedtatt at kommunen skulle ta inn 355 lærlinger årlig, i praksis en tredobling innen 2015. Vedtaket ble blant annet begrunnet med nødvendigheten av å bidra til «fagkunnskap, profesjonalitet og produktivitet i bransjer av stor betydning».

jacob_artikkel
LÆRLINGENES TROLLMANN. Gode lærlinger vokser slett ikke på trær. Men det er heller ikke mangel på flinke ungdommer, bare man vet hvordan man skal få fatt i dem, anser HR-rådgiver Jacob Kristoffersen i Energigjenvinningsetaten.

Ingen stormende jubel
Siden har de politiske og administrative enhetene utmeislet sine måltall for å oppfylle det ambisiøse forsettet. Byrådsavdeling for miljø og samferdsel bestemte at Energigjenvinningsetaten skulle ha 3–5 lærlinger.

– Inntil det tidspunktet hadde vi bare pleid å ha én til to her på bruket. Og selv om lærlingene våre alltid har vært populære, var det ikke akkurat noen stormende jubel. Folk ga uttrykk for at det ville bli vanskelig å få jobben gjort når man hele tiden skulle ha nye folk som trengte opplæring, forteller HR-rådgiver Jacob Kristoffersen i Energigjenvinningsetaten (EGE).

Ingen sak med lærlinger, men …
At det kreves innsats for å bli en skikkelig lærebedrift virket rimelig. Det ble nedsatt en arbeidsgruppe, samarbeid med OKIO. Kristoffersen var også rundt omkring på etatens verksteder og anlegg for å avklare de viktigste årsakene bak motstanden.

– Jeg oppdaget fort at flesteparten av medarbeiderne egentlig hadde svært god erfaring med lærlinger. Dette er folk som kommer fra Peterson, Høyang Polaris, Kværner, Follum og andre store industribedrifter. De kunne lære meg mye om hvordan man følger opp og integrerer lærlinger i driften, men de var vant til å få en viss økonomisk kompensasjon for jobben, sier Kristoffersen.

$$$
Kristoffersen bestemte derfor å fremme sak til etatsdirektøren om å innvilge kompensasjon til medarbeidere som stiller opp som instruktør eller faglig leder for lærlingene. Dette medførte at EGE, som eneste kommunale virksomhet p.t., betaler disse medarbeiderne litt ekstra for innsatsen.

– Jeg er veldig fornøyd med måten vi har løst det på. Så vet jeg også at disse pengene ikke er hovedgrunnen til at vi fikk mobilisert entusiasme for lærlingeordningen, men det hjalp utvilsomt til å heve statusen til instruktør og faglig leder. Det er en stor innsats de legger for dagen, sier Kristoffersen.

jacob_pipe_artikkel
BØRNING. Energigjenvinningsanlegget på Klemetsrud gjenvinner husholdnings- og næringsavfall som utnyttes til fjernvarme (630 GWh/år) og til strømproduksjon (125 GWh/år).

Vokser ikke på trær
Nå som organisasjonen var klar til å ta i mot lærlingene, gjensto den andre viktige delen. Skaffe til veie kandidater.

– Fra og med 2013 har vi altså tatt inn fire nye lærlinger årlig: To på kjemiprosessfag, én i industrimekanikerfaget og en i automatiseringsfaget. Og vi har fått inn noen flinke folk, men det er en kontinuerlig innsats for å sørge for et jevnt tilsig, sier Kristoffersen.

Skolene trenger hjelp
Kun tre videregående skoler tilbyr fagene som Kristoffersen trenger til gjenvinningsanleggene på Klemetsrud og Haraldrud: Sørumsand som har den eneste kjemiprosesslinja i Oslo og Akershus, Kuben og Etterstad i Oslo. Osloskolene skal prioriteres.

– Alle rapporterer om sviktende søkertall til de aktuelle fagene, og i tillegg er det slett ikke alle elevene som har ambisjoner om å gjøre yrkeskarriere av utdanningsvalgene sine, sier Kristoffersen.

Han trekker fram samarbeid med skolene som den største suksessfaktoren for lærlingeinstituttet og fremtiden til disse viktige fagene.

– Det må innrømmes at det faglige grunnlaget er ikke alltid førsteklasses, og de fleste skolene har dårlig utstyr. Så vi hjelper hverandre, for eksempel med hospitering og omvisninger. Faget «Prosjekt til fordypning», hvor elevene får prøve seg i arbeidslivet, er også en viktig investering i fremtidig arbeidskraft, sier Kristoffersen.

Hank dem inn, gi dem inn
Han understreker ansvaret kommunens etater og foretak har for å realisere det politiske målet om flere lærlinger.

– Det handler ikke bare om å møte et volumkrav, men å støtte opp om hele fagområder. Ungdommen i dag har helt ekstreme valgmuligheter, og en del av lærlingefagene lider under litt haltende omdømme. Vi reiser rundt på skolene og utdanningsmessene og forteller dem at et fagbrev i for eksempel teknikk og industriell produksjonsfagene er gullkantet. Det vil si, hvis jeg stiller meg opp nede på Oslo Spektrum, er det ingen som vil høre på meg. Men lærlingene Sebastian og Karina hos oss er blitt eksperter på å hanke inn folk. Så jeg har håp for fremtiden, sier Kristoffersen.

larlinger_ege_899
FRISKT BLOD. En stolt EGE-direktør Pål Mikkelsen tar i mot nye og gamle lærlinger på samling 1. september.

Se også
Oslos sykehjem har doblet antallet lærlinger (20.4.2015)