Prekvalifisering for den nye IKT-driftsavtalen er avsluttet. – Leverandørene hjelper oss med å finne de beste leveransemodellene, sier Marit Forseth og prosjektleder Maria Therese Sanna.

Av Svein Jørgen Kjenner Johansen

Hvem skal levere IKT til Oslo kommune?

Spørsmålet har korridorsurret et par års tid allerede, i forbindelse med at eksisterende driftsavtale med EVRY utløper i februar 2018. I dag sluttføres prekvalifiseringen i pågående konkurranse om den nye driftsavtalen («dNA»).

Eie alt selv?
Bakgrunnen for den gigantiske anskaffelsen er endrede behov. Dagens IKT-driftsmodell er basert på at kommunen eier all maskinvare, lisenser og infrastruktur, mens driften av dette er satt ut til eksterne leverandører. For bruk av datasentre er det inngått egne langsiktige leieavtaler.

Og det fungerer kanskje sånn passe? Den såkalte ITAS-plattformen muliggjør tjenesteutvikling i kombinasjon med UKE-driftede Oslofelles. Stabiliteten har bedret seg det siste året, mange virksomheter utvikler spennende nye tjenester, ikke minst i samarbeid med programmet Elektroniske tjenester, som ble etablert i 2014.
TETT, MEN SEPARAT. – Det er en suksessfaktor at vi klarer å slippe leverandørene inntil oss, slik at vi kan utnytte deres eksisterende oppsett. Samtidig må vi kunne måle dem opp mot hverandre, sier UKE-direktør Marit Forseth og dNA-prosjektleder Maria Therese Sanna.

Standardisering og sanering
Men som det fastslås i Økonomiplan-tilleggsinnstillingen: Dagens organisering av IKT-utvikling er fragmentert. Det må bygges en felles digital tjenesteplattform som sikrer at de digitale løsningene gir innbyggerne helhetlige og effektive tjenester, og at den informasjon som kommunen allerede har, blir gjenbrukt.

– Byrådet sier ganske riktig at vår største utfordring ikke er teknologisk, men kulturell. Og dette er noe av det mest spennende med den nye driftsavtalen, ikke minst fordi de har et tiårsperspektiv: Den skal preges av fleksibilitet og skalerbarhet, ikke fryse et øyeblikksbilde av behov. Vi er kort og godt avhengig av en partner som forstår behovet for tjenesteutvikling, sier prosjektleder Maria Therese Sanna.

Ikke småtteri
Slik er det nemlig med dNA, man snakker som regel om flere ting av gangen. Organisering, kultur, og én driftspartner i samhandling med utviklings- og systemleverandører av ulike fasonger og farger.

dNA-partneren vår skal settes i stand til å levere en felles IKT-plattform som er en god vert for tjenesteutviklingen. Både infrastruktur, lagring, nettverk, arbeidsflater og lisenser inngår.

– Så er det viktig å nevne at prekvalifiseringen bare er første kapittel i arbeidet med å finne ny driftspartner. Vi jobber ettermiddager og helger for å få på plass en best mulig kravspesifikasjon. Vi anstrenger oss for å beskrive de faktiske behovene til Oslo kommune, ikke bare som UKE, sier etatsdirektør Marit Forseth.

Kommunikasjon alle vegne
En viktig del av prosjektorganisasjonen er markedsdialog, korrespondanse med oppdragsgiverne i rådhuset, og kontinuerlig forbindelse med IKT-organisasjonen i kommunens virksomheter.

– Heldigvis har vi en ekstremt kompetent referansegruppe, med representanter fra byrådsavdelingene, byggforetakene, bydelene, Seksjon for velferdsteknologi i HEL og Utdanningsetaten, sier Sanna.

Ansvarsfordelinger
Hvilken rolle UKE vil ha i et nytt driftsregime er foreløpig ikke skrevet i stein, men Forseth våger påstanden at integratorrollen vil bli tydeligere når EVRY-avtalen skal erstattes.

– Vi må finne vår kjernekompetanse i UKE og bruke leverandørmarkedet til å utfylle oss og gjøre oss gode, til smarte tjenestekjøp. Dette vil også medføre behov for kompetansevridning i UKE og er mye av bakgrunnen for at vi rekrutterer så tungt nå i høst.

Bli ny, etat
– Vil dNA og digitalsignalene fra rådhuset også endre oss som jobber i UKE?

– Mange synes nok vi har vært litt trege med å ta i bruk ny teknologi. Vi har tradisjonelt vært så opptatt av risiko at vi til tider ikke har kommet oss opp av startgropa. Men det er forskjell på hvor risikoutsatte ulike tjenester er. Og da må vi klare å differensiere behovet for bukseseler, belte og borrelås, og hvilke tilfeller det holder å kneppe igjen buksa. Dessuten bør vi sørge for avbyråkratisering og flate strukturer for å få opp farten: Ingen flere prosjekter med styringsgruppe, prosjektleder, delprosjektledere og et par stakkarer som faktisk gjør noe. Det vil gjøre vondt før det blir bedre, lover Forseth.

dNA på Kundeportalen

Se også:
Rapport fra IKT-forum 22.11 (23.11.2016)
System i oversikten (1.11.2016)
IPVPN: Gravingen kan begynne (19.9.2016)
Heftig markedsmøte om IKT-drift (15.9.2016)
Bak kulissene utkjempes kampen om en av landets største IT-driftsavtaler (digi.no, 21.11.2016)