Kategoriarkiv: UKE

Styrer implementeringen av ny visuell identitet

– Vi tilbyr strategisk designrådgivning for sektor- og konsernovergripende oppgaver, sier Mette Kathrine Pedersen i UKE Grafisk og innholdsdesign.

Av Svein Jørgen Kjenner Johansen

UKE har i tildelingsbrev for 2019 fått i oppdrag å være en koordinerende og rådgivende aktør for virksomhetene i bruk av designmanualen og implementeringen av ny visuell identitet. UKE er ansvarlig for nødvendig operativ støtte til virksomhetene.

Grunnleggende bistand
Til dette formål rår den nyansatte seksjonslederen over to grafiske designere. Designerne skal være hands on på dialog med både leverandøren Creuna og virksomhetene, som i disse dager håndterer små og store utfordringer med Oslo kommunes nye visuelle profil.

I samarbeid med Byrådslederens kontor (BLK) har designerne i UKE jobbet med en grunnpakke som danner et solid grunnlag for de fleste virksomhetene (se faktaboks nederst i saken).

– Vi veileder virksomhetene med deres profil og mulighetsrommet som ligger i ny felles visuell identitet. Vi tilbyr både strategisk og praktisk hjelp slik at du får løst dine oppgaver, sier Pedersen

Svarer opp smått og stort
Grafisk og innholdsdesign, seksjonen med ansvar for satsingen på klarspråk, felles intranett, ny visuell identitet og kommunens nettsider, jobber for tiden med fortløpende oppdateringer og tilgjengeliggjøring av maler fra designmanualen.

– Vi har kort responstid på telefon, e-post, og ikke minst Workplace. Bård (Jemtland) og Anette (Brekke-Bjørkedal) sørger for at alle som lurer på noe får besvart henvendelsene sine, og så avtaler vi eventuelle møter ved behov. For de som ønsker å lære mer, arrangerer vi kurs i august. Invitasjon til designfrokost og innføring i ny visuell identitet kommer i løpet av juni, sier Pedersen.

Spesialbistand til leie
I tillegg til operativ rådgivning fra grafiske designere har UKE rekruttert inn konsulenter innen samme fagfelt. Dette er til virksomheter som trenger hurtig og kompetent bistand til konkrete og særskilte oppdrag.

Lars Terje Pedersens designere jobber på konsulentbasis, tilsvarende konsulenttjenester som er etablert innen anskaffelser, prosessforbedring og organisasjonsutvikling. UKE understøtter behovet ditt enten du har et kvalifisert lokalt fagmiljø eller ikke, sier Mette Kathrine Pedersen.

Hun er ny i UKE, hentet fra en lignende stilling i Politidirektoratet.

– Å lede seksjonen som har ansvar for klarspråk, en sterk avsenderidentitet og interne og eksterne nettsider som hjelper deg med å løse oppgaver, det er motiverende, sier Pedersen.

Status grafisk profil

Dette er klart
Designmanualen, med retningslinjer og eksempler på analog og digital bruk
Grunnelementer: Oslo logo, Oslo Sans typografi, farger, illustrasjoner, mv
Maler for grafisk design (InDesign-maler)
PowerPoint mal
e-postsignatur
Maler for sosiale medier
30 nye Oslofoto
Mal for T-skjorte og krus (foreløpig profilerende materiell)
Designverktøyet ¬- for plakater og forsider
Adgangskort
Konvolutter

Dette er nært forestående
Vegghengte skilt
Bil-dekor, prinsipper
Klær og arbeidstøy, prinsipper
Brevmal for Word

Dette kommer etter sommeren / til høsten
Word-maler for Notat, møteinnkalling og -referat
Rapportmal for Word
Fullstendig skiltprogram
Uniformer, prinsipper

Se også:
Designmanualen – se hvordan trykksaker som visittkort, brosjyrer og plakater skal lages
Designverktøyet – lag plakater og forsider fra egen PC

Flertall for ny profil (5.4.2019)

Gevinsten ved ulikhet

24. september byr UKE-akademiet ledere, tillitsvalgte og HR-medarbeidere i kommunen på et frokostseminar med klar tale: Vi driver for dårlig ressursutnyttelse. – Mangfoldsledelse er optimal aktivisering av faglig kapasitet , sier Caroline Aurora Grevstad og Hege Olstad.

Av Svein Jørgen Kjenner Johansen

UKE har fått i oppdrag i Tildelingsbrevet for 2019 å utarbeide kompetansetiltak som stimulerer kommunens virksomheter til å videreutvikle en mangfolds- og inkluderingskultur. UKE akademiet har derfor satt opp en rekke tilbud høsten 2019 som skal understøtte virksomhetenes arbeid innen mangfold og mangfoldsledelse. Tilbudene er delfinansiert av OU-fondet.

Vi møter på mangfoldsbegrepet i mange sammenhenger til daglig. Pride Week er nylig overstått, aktører som Oslo kommune markerer globale kulturuttrykk som eid og ramadan, OXLO-uka markerer hver høst kommunens mangfolds- og integreringsarbeid, og vi hører om tiltak for bekjempelse av diskriminering på bakgrunn av alder, funksjonsnivå eller hudfarge.

– Alle disse eksemplene uttrykker viktige aspekter av hva mangfoldsledelse må handle om. Samtidig ønsker vi å legge økt vekt på det faktum at dette ikke bare handler om at alle skal trives og få være med, men også en ren forretningsdimensjon. Verden er mangfoldig, og for å lykkes bør dette gjenspeiles og realiseres på alle arbeidsplasser, sier Caroline Aurora Grevstad i UKE-akademiet.

FÅ MED ALLE. Caroline Aurora Grevstad og Hege Olstad prøver sitt beste på å se mangfoldige ut mens de fremmer sitt poeng: En fargerik verden krever allsidig kapasitet.

Avslør selvbedrageriet
Frokostseminaret 24. september, hvor vi også får høre erfaringer fra Skatteetatens arbeid med mangfoldsledelse, hviler tungt på bidraget fra psykologiprofessor Mads Nordmo. Han forsker på hvordan ubevisste holdninger preger vår atferd og våre avgjørelser.

– Nordmos postulat er at du kan være full av fordommer uten dermed å være fordomsfull. Alle mennesker sorterer og kategoriserer, det er blant tingene som gjør en diger verden håndterlig for oss. Men det krever øvelse og bevisstgjøring å unngå at man selv blir offer for egne forenklinger, sier Hege Olstad i UKE Beste praksis.

Frokostseminaret skal også fungere som en inngang til UKE-akademiets kompetansetilbud på mangfoldsledelse senere i høst. Tilbudet vektlegger mangfoldskompetanse som faktor i innovasjon, åpenhet og konkurransekraft og består av 2 dagers kurs og 1 dags workshop.

Dette tilbudet finner du i kurskalenderen på UKEs kundeportal i løpet av juni.

Følg med her for påmelding.

Se også:
– Alle fortjener å behandles ulikt (24.4.2018)
Hva er dine mangfoldutfordringer? (30.10.2015)

Hele Norge robotiserer

Fagnettverket for RPA gjorde et volumbyks tidligere denne måneden, da det tjente som vertskap for den nasjonale møteserien. Statkraft, KLP, Helse Vest og NAV presenterte sine erfaringer sammen med Oslo kommune, ved UKE.

Av Svein Jørgen Kjenner Johansen

RPA på Workplace
RPA i tjenestekatalogen

I salen satt om lag 120 deltakere fra 16 ulike virksomheter i Oslo kommune, i tillegg til så ulike organisasjoner som OsloMet, KPMG, Utenriksdepartementet, NorgesGruppen, Skatteetaten, Gjøvik kommune, Utlendingsdirektoratet og Finansdepartementet.

– I kommunen pleier vi å ha to fagnettverkssamlinger i semesteret, og det vil vi fortsette med fremover også. Der er vi mellom 20 og 30 deltakere, og det er allerede planlagt nye samlinger i september og november. Så regner jeg med at flere også vil komme til å delta videre på det nasjonale nettverket: Neste samling er hos Statkraft 21. oktober, forteller RPA-evangelist Frederik Tønnesen i UKE Tjenesteutvikling.

SILOBRYTNING. Morten Lind og Jørn Røbergeng delte sine erfaringer med automatisering av omposterings- og attestasjonsprosessene på tvers av flere avdelinger i NAV.

Mange har erfaring …
Opprykket til «elitedivisjonen» av landets automatører foregikk via NAV, som Oslo kommune samarbeider med.

– NAV er en naturlig samarbeidspartner for oss; de er en organisasjon av en viss størrelse, og de benytter flere av de samme verktøyene og fagsystemene som oss. Vi deltok på en samling de arrangerte i februar, og så tok vi initiativ til å være vertskap denne gangen, sier Tønnesen.

… men det har også vi
Han fremholder at Oslo kommune på mange måter ligger i det offentlige Norges frontfelt når det gjelder prosessautomatisering.

– Jeg skal ikke si vi er så mye flinkere enn andre, men vi har systematisk opparbeidet oss kunnskap og erfaringer i to år gjennom innovasjonsprogrammet. Hele åtte sentrale prosesser er i dag i drift hos virksomhetene; «Last opp bilag» kjøres for ti virksomheter simultant, sier Tønnesen.

OPP OG FREM. Pål Eirik Pettersen i UKE Tjenesteutvikling ga tilhørerne et glimt inn i RPA-glasskula, der robotene blant annet har forbedret språk- og bildeforståelse, og mennesker og roboter i større grad samarbeider, snarere enn å gjøre hver sine operasjoner.

RPA-glasskula
Pål Eirik Pettersen i UKE Tjenesteutvikling har vært aktivt med fra starten med å teste ut og ta i bruk RPA. Han delte engasjert framtidsscenarier for området med tilhørerne.

– Vi har fram til nå brukt RPA på en enkel måte, der en «digital medarbeider» har utført oppgaver fra en kø. Vi ser framover muligheter for mer avanserte «digitale assistenter», som mer fleksibelt kan bistå med oppgaver direkte på den enkelte ansattes PC etter behov, sa Pettersen.

Han er tilfreds med at kommunen har valgt UiPath som programvaren vi bygger løsningene på.

– Ikke bare gir dette oss en egnet programvare for å lage RPA-prosesser, men også et stort og rikt økosystem av leverandører og partnere. Dette åpner for mange nye mulighetsområder som for eksempel hybride løsninger, der mennesker og roboter jobber sammen for å fullføre arbeidsprosesser, sier Pettersen.

Nytt program og egen tjeneste
Nå opprettes RPA som et eget program, slik at bydelene får en felles arena for utvikling og gjenbruk av RPA-prosesser. I tillegg lanserer UKE nå RPA som hylleklar tjeneste for virksomheter, enten de har mye eller lite erfaring med teknologien og fagfeltet fra før.

Åsmund Dalbye i Vann- og avløpsetaten er fast deltaker i kommunens RPA-nettverk. Han er veldig glad for det nye og utvidede tjenestetilbudet.

– Selv om det er mye å hente i RPA, både når det gjelder kvalitet og reduksjon i ressursbruk, så er det et krevende fagfelt å sette seg inn i. Helse Vest kunne fortelle at 40 prosent av tiden deres gikk til forvaltning. Teknologien er ny og utvikler seg hele tiden, og forbindelsen til prosesseffektivisering er et eget kapittel. Derfor er det gull verdt for kommunen at UKE har bygd et eget kompetansemiljø, både med hensyn til skalerbarhet og rådgivning, sier Dalbye.

«ROBOTENE» KOMMER. Thale Fonkalsrud fra KLP sjarmerte mange med presentasjonen hun holdt sammen med tøyroboten KLP-3PO. Pensjonsselskapet har sett en dramatisk økning i fullførte saker etter at de lot robotene gjøre en større del av arbeidsmengden.

Prosess først, robot (kanskje) dernest
Dalbye synes presentasjonen til Statkraft skilte seg spesielt positivt ut, ettersom de synliggjorde viktigheten av å kvalitetssikre forbedringsarbeidet i alle berørte fagmiljøer før man eventuelt plugger inn robotene.

– Vi har én aktiv RPA-prosess i etaten, som forbinder innkjøpsordre med inngående faktura. Den fungerer svært godt, også takket være at vi har samkjørt prosessen med utvikling av kommunens sentrale rammeverk og kompetansemiljø. Nå venter vi i spenning på det sentralt utviklede dashbordet for overvåking av prosesstatus, sier Dalbye.

DIGITAL GRUVEDRIFT. Eirik Solli Haukaas fra Statkraft snakket lidenskapelig om «process mining», en digital utsiling for å finne gode kandidater til innovasjon og prosesseffektivisering. – Men skal du få utbytte av RPA må du først få kontroll på masterdataene, sier han.

Helsesektoren robotiserer
Anne-Marthe Hellgren i Sykehjemsetaten festet seg spesielt ved presentasjonen til Helse Vest, og deres poeng om at også kundenære prosesser kan egne seg for RPA.

– Jeg tror ennå at RPA er fremmed for mange ledere og fagmiljøer i Oslo kommune. Deler av grunnen er nok at vi omgås så mange teknologi-forkortelser at det blir for mye for noen. Det er RPI, VR, IoT, SaaS, og API. Det kan bli lett å tenke at dette bare er noe vi trenger, men vi må ikke glemme at RPA forutsetter utførlig prosesskartlegging, sier Hellgren.

Hun var også imponert over Statkrafts fremstilling av såkalte «happy paths», avklaring av operasjoner som egner seg spesielt for automatisering.

– Det er en lettelse at vi har etablert et sentralt kompetansemiljø for RPA. Sykehjemsetaten kommer til å jobbe tett sammen med UKE om RPA framover, noe jeg tror vil avhjelpe koordinering og prosessutveksling både i vår egen sektor og kommunen som helhet, sier Hellgren.

«MYK» ROBOTISERING. På landets nest største helseforetak er det en robot som oppretter fødselsepikrise (behandlingsrapport) i journalsystemet og klargjør for elektronisk utsendelse til helsestasjon og jordmor. André Breivik og Celie Løvslett fra Helse Vest redegjorde for deres meget Tim-lignende arbeid.

Se også:
Vekk med permene! (19.12.2018)
Samlet trådene om prosessautomatisering (1.11.2018)
Fra rutinepreget til meningsfullt arbeid (11.9.2018)

Kompetanseutvikling, omstilling og arbeidsgivers styringsrett

Tid og sted for årets HR-fagdag er 26. august på Hotel Bristol. – Vi forutsetter at de færreste blant oss er ferdig utlært på endringsrådgivning, kompetansedeling og utvikling av god læringskultur, sier Odd Gunnar Heimdal og Henriette Berg i UKE Personalomstilling.

Av Svein Jørgen Kjenner Johansen

Les mer om seminaret og meld deg på her.

HR-fagdagen er noe av en institusjon blant personalmedarbeidere i Oslo kommune. Lenge foregikk den over to døgn om bord på Kielfergen. De siste årene har den vært landfast, i fjor på Youngstorgets Stratos, året før på Økern.

Hensikten og de faglige temaene varierer over flere av de samme temaene hvert år: Omstilling og kompetanse.

– I år innleder vi med en egen seanse om kompetansetiltak i lys av kommunens digitale transformasjon. Tariffavtalen fra 2018 stadfester et partssamarbeid mellom arbeidstaker- og arbeidsgiversiden for å innrette og tilpasse organisasjonen til ny digital hverdag. Origos Hanne Twedt Berli innleder. Hun vil fortelle om bakgrunnen og status for det partssammensatte prosjektet, som vil danne et bakteppe for dagen, sier teamleder Odd Gunnar Heimdal i UKE Personalomstilling.

FERDIG UTLÆRT? Odd Gunnar Heimdal og Henriette Berg problematiserer HRs rolle i omstillingsprosesser.

Kompetanse, ansiennitet og omstilling
Programmet før lunsj preges for øvrig av et praktisk og matnyttig bidrag: Helene Wegner fra Kommuneadvokaten skal ha innlegg i to bolker om arbeidsgivers styringsrett ved endringer i kompetansebehov og hvilke muligheter som ligger i styringsretten

– Dette temaet er brennaktuelt for ledere og HR-folk i alle virksomheter, og knytter seg også til det innledende temaet om digitalisering. Wegner presenterer blant annet Skanska-dommen fra Høyesterett, som blant annet fastslår at også kompetanse, ikke bare ansiennitet, kan være blant utvelgelseskriteriene i omstillingsprosesser, sier Henriette Berg.

Kommuniserer vi klokt?
Psykolog Ane Johnsen Lien leder en todelt seanse, med foredrag etterfulgt av workshop. Utgangspunktet er HRs rolle i endringsprosesser, med vekt på motivasjon, ryddighet i egne og andres følelser. Tittelen er «Etterpåklok på forhånd», og handler om forberedelsene som kreves for å håndtere de tøffe samtalene en må ta i forbindelse med blant annet omstillingsprosesser.

– Lien er en god ressurs for oss i HR- og ledelsessegmentet. Hennes tese er at evnen til å kommunisere klokt reduseres betydelig når vi kjenner oss rammet følelsesmessig, er under press eller er i en konfliktfylt relasjon. Workshop-en viser oss praktiske verktøy for å stå i vår egen posisjon samtidig som vi anerkjenner den andres perspektiv, sier Berg.

Tilrettelegging for læring
Dagen avsluttes med professor i ledelse og organisasjoner ved Handelshøyskolen BI, Cathrine Filstad. Hennes grunnbegrep er organisasjonslæring, som rommer den kunnskapsdeling, kunnskapsutvikling og endring som foregår i en kunnskapsbedrift.

– Filstad har utgitt flere bøker og er blant annet opptatt av tiden det uvegerlig tar å få til reell læring hos individer og i grupper, hensyntatt følelser, strategiske mål, tillit, fysisk og sosialt arbeidsmiljø, ledelse, så vel som makt og politikk i en lærende organisasjon. Veldig spennende saker som anbefales for alle innen HR og ledelse, sier Heimdal.

Les mer om seminaret og meld deg på her.

Se også:
HR-fagdag på Oslos tak (8.6.2018)
– Ikke gjør det så vanskelig (29.8.2018)
Inviterer til HR-fagdag (7.4.2017)

Utrykningsklare hackestoppere

På Helsfyr sitter to tøffinger som leser kode like selvsagt som vi andre leser byrådssaker. – Vi følger opp sårbarheter og IT-sikkerhetshendelser, og bistår virksomhetene med systemsikkerhetstesting, sier Nelson Cheuque og André Nordbø.

Av Svein Jørgen Kjenner Johansen

Les mer om CSIRT

Cheuque og Nordbø utgjør for tiden kommunens «computer security incident response team» (CSIRT), etablert på oppdrag fra Byrådsavdeling for finans. Snart skal de sågar bli enda to, i henhold til budsjettstøtte for flere CSIRT-medlemmer.

– IT-sikkerhetsressurser er veldig vanskelig å rekruttere for tiden, så vi er ikke riktig i mål. Men vi skynder oss langsomt; det er viktig at vi har riktige folk i denne posisjonen, sier André Nordbø.

PRIMTALL, BABY. Nelson Cheuque og André Nordbø i seksjon for IT-sikkerhet i UKE Plattform og leveranse poserer med rakkerne som gjerne volder trøbbel når man bedriver digital kodeknekking. – Primtall er notorisk vanskelig å faktorere når du bare kjenner produktet, forklares det, fotografen nikker vagt.

Noe annet enn driftshendelser
Teamet jobber med å koordinere oppfølging av IT-sårbarheter og IT-sikkerhetshendelser mellom kommunens virksomheter og leverandørene, hovedsakelig Sopra Steria og Telenor. I tillegg følger de opp virksomheters behov for sikkerhetstesting av systemer.

– CSIRT har en viktig rolle i styringssystemet, ettersom virksomhetsledere og IT-sjefer skal varsle om IT-sikkerhetsrelaterte hendelser til oss. Dette er altså noe annet enn varsling om driftshendelser, som går til UKEs servicesenter (USS), sier Cheuque.

Eksempler på slike hendelser er spredning av skadevare, systematiske feil på tilgangsstyring (f.eks. filområder med sensitive dokumenter som mangler tilgangsstyring), digital svindel (ofte som e-post, for eksempel krypteringsvirus) og tyveri av datautstyr.

Brutal verden
– Det finnes også andre kategorier hendelser som for eksempel datainnbrudd, scraping og tjenestenektangrep, men de oppdages normalt av tekniske systemer eller driftspersonell, sier Cheuque.

Så er det slett ikke vanskelig å finne eksempler på «vellykkede» angrep på norsk jord. Cheuque og Nordbø taler med dempet stemme om for eksempel Hydro-hendelsen, der Nasjonalt Cybersikkerhetssenter (NorCERT) og Nasjonalt cyberkrimsenter (NC3) bisto industriselskapet Hydro med å få selskapets nettverk og IT-systemer oppe og stå etter et løsepengevirus-angrep så sent som i mars 2019.

Sårbar IT
CSIRT er varslingspunkt for de mest alvorlige sårbarhetene. Disse kommer i mange varianter, og er ofte teknisk avanserte.

– De vanligste måtene å oppdage tekniske sårbarheter er ved å utføre sikkerhetstester, eller gjennom å gjennomføre revisjoner, sier Nordbø.

– Et veldig vanlig eksempel er utdatert programvare. Det kan dreie seg om en utdatert versjon av operativsystem eller et program som ikke lenger mottar sikkerhetsoppdatering. En annen vanlig kategori er sårbarheter i webapplikasjoner der utvikler ved en forglemmelse eller av uvitenhet har utelatt nødvendige sikkerhetsmekanismer, sier Cheuque.

Føre var
Slikt må informeres til CSIRT, slik at teamet kan følge opp enkeltsakene og gi byrådet et helhetlig sårbarhetsbilde.

– Som med alt beredskapsarbeid gjelder føre var-prinsippet; vi ønsker å jobbe mest mulig preventivt. I tillegg er det viktig å huske på at dette først og fremst handler om mennesker. Oslo kommune har et enormt driftsmiljø, men hvis hver og en av oss har gode rutiner for databehandling, bygger vi det beste forsvaret av kommunen og innbyggernes data, sier Cheuque.

UKE for en dag

Adm. dir. Marit Jakobsen Leganger i Boligbygg tok med seg ledergruppen til en halvdags presentasjon av UKEs tilbud og tjenester på Helsfyr. – Etaten har et bredere tjenestespekter enn vi visste om, sier hun.

Av Svein Jørgen Kjenner Johansen

Kundeansvarlig Tore Johannessen i UKE Virksomhetsdialog var ikke vond å be da økonomisjefen i Boligbygg bestilte et miniseminar for hele eiendomsforetakets toppledergruppe.

– Vi ser hele tiden etter måter å knytte tettere kontakt med kommunens virksomheter på. Jobben vår er jo å gjøre dem i best mulig stand til å utføre sitt samfunnsoppdrag, så dette var en god anledning til å vise frem hele vår bredde, sier Johannessen.

Avklaring av det unike
Boligbygg er gjengen som eier og forvalter byens kommunale boliger; mer enn 11 000 i tallet, som gir husrom til mer enn 25 000 mennesker. Et særegent samfunnsoppdrag, som gir en del virksomhetsspesifikke behov, i tillegg til tjenestene som det er mulig å presentere til kommunens virksomheter som hyllevare.

– Vi har allerede et samarbeid med UKE på organisasjonsutvikling og regnskapssiden, som vi er veldig fornøyde med. Selv er jeg veldig opptatt av at ting som kan gjøres likt og felles bør gjøres likt og felles, derfor er det viktig at vi utnytter UKE så godt det er mulig, sier adm. dir. Marit Jakobsen Leganger.

BEGGE SIDER AV BORDET. Gemyttlig mellom UKEs Tore Johannessen og BBY-adm.dir. Marit Jakobsen Leganger. I bakgrunnen Kari Margrete Hove, Torill Ovlien, Gro Bergeius Andersen, Birgit Aakre, Lars Terje Pedersen og Pål Eirik Pettersen fra UKE, og Tone Bergh-Christensen, Åshild Ingemundsen, Hilde Bjertnæs, Dag Einar Thorvaldsen og Mads Valen-Sendstad fra Boligbygg.

Løfterik leaning
I løpet av formiddagen fikk BBY-ledergruppen høre generelt om UKEs tjenesteproduksjon og virksomhetsdialog, herunder sak og arkiv, mobilitetsstyring, leverandøroppfølging, digital konkurransegjennomføring, RPA, ansattportal, kontorstøtteplattform, velferdsteknologi og tekniske nett, chatbots, forvaltning av fellessystemer som HR- og økonomisystemet, lønns- og regnskapstjenester og konsulenttjenester innen organisasjonsutvikling, kommunikasjon, anskaffelser og effektivisering.

– Vi synes det er særlig løfterikt at UKE bygger opp kompetanse på Lean og prosesseffektivisering. Dette henger nøye sammen med digitalisering, og vil være en del av realiseringen av kommunens transformasjon mot brukerorientering, sier Leganger.

Snakker med alle
Avdeling for virksomhetsdialog gjennomfører for øvrig en turné blant alle kommunens toppledergrupper, der UKEs organisering, strategi, sentrale kontaktpunkter og tjenesteportefølje presenteres. Boligbygg er så langt den første virksomheten som har ønsket en utvidet halvdags presentasjon.

– Det er en suksessfaktor å kjenne virksomhetene så godt som mulig, så vi tar gjerne flere slike seanser. Hovedmålet er å bli kjent med UKEs sin organisasjon og tjenesteportefølje, samt å knytte kontakter på tvers av virksomhetene. Tjenestespekteret vårt er ikke bedre enn forretningsdialogen, så vi setter pris på alle nye møteplasser. Vi har mottatt gode tilbakemeldinger på arrangementet, og arrangerer gjerne flere, sier kundeansvarlig Tore Johannessen.

Håndholdt helkontroll

Enterprise mobility management (EMM) gir virksomhetene oversikt og styring på mobiltelefoner og andre håndholdt-enheter. – I tillegg får du stabil og sikker fagsystemtilgang fra lomma, sier Jonny Moen og Ivar H. Johansen i UKE Tjenesteutvikling.

Av Svein Jørgen Kjenner Johansen

«Mobil flåtestyring» er ordet som gjerne brukes av maritimt lengtende IT-folk når de trenger et norsk ord for EMM. Det beskriver anledningen til å kontrollere flåten eller porteføljen av telefoner og andre håndholdte enheter som til enhver tid transporteres rundt i byen og på kloden.

Mange mobiltelefoner små …
Avisleserne blant oss husker den smule drama som oppsto da en viss fiskeriminister reiste til Iran uten EMM-kontrollert telefon. Og selv i vår lille by er det til enhver tid potensial for skipbrudd eller andre ulykksalige hendelser forbundet med all den dataen vi til enhver tid bærer med oss.

– I henhold til GDPR bør vi enten være ekstremt tilbakeholdne med mobilteknlologi, ellers bør egentlig alle ha EMM. Folk slutter, går over i nye stillinger; mister, glemmer og får ødelagt mobiltelefonen sin hele tiden. EMM gir virksomheten full kontroll via et enkelt system, med kontinuerlig støtte fra oss i UKE, sier Jonny Moen.

ØKT MOBILITET, BEDRE KONTROLL. Jonny Moen og Ivar H. Johansen selger inn EMM-tjenesten til integrasjonshungrige IT-sjefer.

Populær tjeneste
Og det later til at kommunens virksomheter har lest sjøkartene riktig, for IT-hovedkontaktene strømmer til ordrekontoret, i form av UKEs kundekontakter, for å bestille boksklar service. Flere har også inngått UKE-kontrakt etter først å ha forsøkt seg på EMM på det åpne marked.

– Vi er veldig trygge på at tjenesten vi tilbyr er av god kvalitet. Workspace One fra Vmware, som vi bruker i dag, regnes som markedsledende av blant andre Gartner Group, og vi har bygget en god integrasjonsflate mot ITAS og kommunens fagsystemer, sier Ivar H. Johansen.

Plattformuavhengig tilgang
Det snedige med EMM er nemlig at den gir svært god systemtilgang via mobil eller tablet. En enkel VPN-forbindelse, altså den samme man bruker på blant annet tynnklienter, åpner for tilgang til for eksempel Gerica eller HR-systemet for folk på farten.

– Blant annet i hjemmesykepleien gir EMM anledning til å redusere antallet enheter man må drasse rundt på, ettersom tjenesten har tilgang til ethvert system via en nettleserapplikasjon, sier Johansen.

Kryptert datatrafikk
Dette begrenser også behovet for synkronisering mellom enheter, ettersom hver enkelt bruker får sanntids tilgang til de systemene man trenger.

– Tanking og tilrettelegging av alle bærbare enheter gjøres via systemet, så nye medarbeidere kan få telefoner utdelt med plasten på, og alle apper og innstillinger klare fra dag én. Jeg vil også nevne at all e-posttrafikk via EMM gjøres også kryptert, noe som i seg selv vil innebære et sikkerhetsmessig byks for mange, sier Moen.

Forlengelse av mobiltelefonavtalen

Kommunen inngikk nylig ny avtale med Techstep om mobiltelefoner og tilleggsutstyr. – Betingelsene er de samme som før, med kostnadsfri nullutslippslevering innen fem virkedager, forteller avtaleforvalter Zyhrije Januzi.

Av Svein Jørgen Kjenner Johansen

Les mer på intranett

– Vi har fått noen henvendelser på Workplace fra ansatte som har fått høre at leveringsbetingelsene er endret. Dette er ikke riktig, med unntak av nullutslippskravet, sier avtaleforvalter Zyhrije Januzi i UKE Konsernservice.

LØP IKKE OG KJØP. Bestill dog i ro og mak i henhold til behov og din virksomhets policy. Avtaleforvalter Zyhrije Januzi poserer med Android- og IOS-apparater.

Betingelser som før
Servicestandarden på fem virkedagers levering ligger fast, men eventuelle småbestillinger (med totalverdi under 1000 kroner) tillegges et miljøgebyr.

– Vi er også tilfredse med prismodellen, leverandørens påslagsnivå beholdes som før. Produktprisene vil for øvrig variere med leverandørens innkjøpspris, informasjon om dette publiseres på intranettsiden som før, sier Januzi.

Kommunens virksomheter har tilgang til hele leverandørens sortiment av mobiltelefoner, deksler, skjermbeskyttere, hodetelefoner og ladere og øvrige produkter. Ingen merker eller modeller er foretrukket fremfor andre, men den enkelte virksomhet kan gjerne sette egen policy for innkjøp.

Ufikse fikses eller byttes
Techstep kan håndtere mobilreparasjoner, men avtalen forplikter oss ikke på dette området. Reparasjoner utføres vanligvis innen 48 timer inkludert frakt, og vi tilbys lånetelefon.

– Et alternativ for de som ikke ønsker reparasjon, er bytteordning. I en slik ordning får vi en annen telefon tilbake, mens den ødelagte telefonen vil repareres og gå inn i byttepool. Dette kan du lese mer om på intranett, sier Januzi.

Techstep har returordning for EE-avfall og emballasje.

Lærlinger er nøkkelen

– Vi har sett utviklingen av et arbeidsmarked der folk ikke satses på, bare utnyttes som en vanlig ressurs. I et felleseuropeisk arbeidsliv er det galskap, sa LO-leder Hans-Christian Gabrielsen på konferanse om Oslomodellen i regi av UKE og Byrådsavdeling for finans.

Av Svein Jørgen Kjenner Johansen

Se også:
Samlet byggebransjen til nullutslipp (2.5.2019)
Helkontroll på lærlingekravet (22.5.2018)
Grillet byrådens digitaliseringstiltak (8.3.2018)
Utfordrer regjeringens lønns- og arbeidsvilkårsprat (25.1.2018)
Rustet til akrim-kamp (11.1.2018)
Stedkontroll med systemstøtte (30.8.2017)

Hør også UKEs podkast om Oslomodellen

Det var kampen for et bærekraftig arbeidsliv som sto i søkelyset da FIN og UKE inviterte representanter fra leverandørmarkedet, arbeidslivspartene og kommunepolitikken til konferanse på Oslo kongressenter sist fredag. Arrangørenes påstand var i stor grad at Oslomodellen burde gjøres til nasjonal standard, et budskap som fikk helhjertet støtte fra flere innledere.

– Før Oslomodellen ble innført framsto leverandøroppfølging i stor grad som en skrivebordsøvelse. Jeg husker det ble gjennomført en revisjon i kommunen i 2014; da ble det registrert i alt seks lærlinger på tolv store byggeprosjekter. Klausulen om lærlingekrav var aktiv, men ble effektivt ikke fulgt opp. Da stiller vi oss sårbare for de useriøse, sa LO-leder Gabrielsen.

NASJONAL STANDARD. – Vi presser på statlige myndigheter for å sørge for at blant annet oppbyggingen av regjeringskvartalet skal gjøres i henhold til krav tilsvarende Oslomodellen, sa byrådsleder Raymond Johansen.

Råte i systemet
Gabrielsen har fagforeningsbakgrunn fra Fellesforbundet, og utstrakt erfaring med reguleringstiltak for en bygg- og anleggsbransje som har vært preget av mer eller mindre usosial forretningsdrift, i kombinasjon med globalisering som følge av EUs østutvidelse i 2004.

– Vi så at Oslo kommune leverte oppdrag til leverandører som på overflaten hadde alt i orden. Ved hjelp av revisorer, advokater og store volum med dokumentasjon var de i stand til å vinne oppdrag. Men de brukte fagarbeidere i liten grad, og tilbød ikke lærlingeplasser. Budskapet til arbeiderne var at det skulle spares, og det er deg vi skal spares. Slik strupes en hel næring, fortalte Gabrielsen.

FAGLIG BÆREKRAFT. – Fagarbeiderbransjene i Norge har blitt systematisk uthulet de siste tiårene. Men det er ingen grunn til at Norge skal legge arbeidslivskriminalitet og sosial dumping til grunn for våre forretningsmodeller, sier finansbyråd Robert Steen.

Handlingsrommet finnes
Han mener nøkkelen til Oslomodellens suksess er kombinasjonen av strenge krav, dialog med arbeidslivspartene og sømløs leverandøroppfølging i form av et digitalt verktøy som kontinuerlig utvikles, nemlig HMSREG. Alt henger nemlig «sammen med alt», et munnhell som for anledningen ble tillagt finansbyråd Robert Steen.

– Noen ganger hører vi argumentet om at globaliseringen nærmest umuliggjør politisk styring i henhold til bærekraftig næringsutvikling. Oslomodellen viser oss at det selvsagt finnes et handlingsrom. Jeg er også imponert over Oslo kommunes evne til å tilpasse kravene, slik det ble gjort med OTP etter henstilling fra Fair Play Bygg Oslo, sa LO-lederen.

HARDERE I KLYPA. Daglig leder i Byggmesterforbundet Frank Ivar Andersen har sett nok av halvhjertede tiltak som undervurderer de kriminelle og useriøse aktørene i bransjen. – Oslomodellen inkluderer oppfølging som gjør at aktørene faktisk har begynt å lese kontrakene de skriver under på, sier han.

Tilliten gjenreises
Også byrådsleder Raymond Johansen inntok et globalt perspektiv i sin innledning. Han minnet om at 4 av 5 nye stillinger som er skapt i etterkant av finanskrisen er midlertidige, en utvikling som er muliggjort av politikere fra hele det politiske spekteret.

– Mistilliten som oppstår som følge av et arbeidsliv i ulage er som skjøtene i tapeten. Det er først når det sprekker opp at man legger merke til det. Det europeiske sosialdemokratiet har fått svi for politikernes varierende evne til å ivareta arbeidsfolks rettigheter. Byrådserklæringen er krystallklar på at vi ikke skal gjøre samme feil her hjemme, innledet Johansen.

TUNGA RETT I MUNNEN. Juridisk direktør Terje Stepaschko i Undervisningsbygg underslår ikke at det er mye å passe på når man følger opp Oslomodellen, men vektlegger gevinstene. – Vi er stolte av at Vetland skole nylig vant SHA-prisen, sier Stepaschko.

Yrkesfag på bedringens vei
Takket være Oslomodellen, leverandøroppfølgingsverktøyet HMSREG og yrkesveien, kommunens lærlingegaranti for studenter som velger yrkesfag, meldes det nå om økende tilsig til yrkesfagene ved kommunens videregående skoler.

– Bygg og anleggsteknikk har doblet søkertallene. Lærlingeandelen på kommunens oppdrag er i henhold til kontraktskrav. Andelen innleie på byens anleggskontrakter er under ti prosent – for statlige oppdrag er den dobbelt så stor, erklærer Johansen.

LEVERANDØRKONTROLL FOR DUMMIES. Seksjonsleder Espen Nicolaysen i UKE Konsernservice førte deltakerne inn i grunnleggende leverandøroppfølging via HMSREG.
OSLOMODELLEN A-Å. Tatiana Starzhinskaya i Byrådsavdeling for finans ga oss kortversjonen av Oslomodellen – med hint om hva vi kan forvente oss i fremtiden.

Samlet byggebransjen til nullutslipp

Oslo kommune presenterte tirsdag utkast til felles klimakrav og tildelingskriterier for sine bygg- og anleggsoppdrag for kommunens leverandører. – Vi skal oppnå 95 prosent utslippsreduksjon innen 2030, forteller klimarådgiver Guro Bøe Wensaas i UKE.

Av Svein Jørgen Kjenner Johansen

Representanter fra blant annet Veidekke, Backe, NCC, Cramo, Unicon, NRC, Heatwork, Implenia, Skanska og Difi stilte opp på kommunens arbeidsseminar for Oslo kommunes nye felleskrav til utslippsfrie bygg- og anleggsplasser.

– Jeg opplevde seminaret som veldig konstruktivt og godt. Nøkkelen til gode resultater på klimafeltet ligger i dialog mellom leverandør og oppdragsgiver, og det er veldig positivt at kommunen tillater seg å prøve seg litt frem for å oppnå de største gevinstene, sier regiondirektør Jørgen Fjelstad i Skanska, som deltok på seminaret.

«Ambiøst, men realistisk»
Deltakerne ble presentert for utkastet til et felles kravsett til leverandører til byggeoppdrag for virksomhetene i kommunen. Blant forslagene var at både maskiner som benyttes på byggeplassen og kjøretøyene som brukes til levering og deponering skal være fossilfrie, altså drevet av for eksempel biogass eller biodiesel.

– I tillegg ønsker vi skal leverandørene få tilleggspoeng for sin evne til å levere fullstendig utslippsfritt, altså ved bruk av elektrisitet eller hydrogen, sa klimarådgiver Guro Bøe Wensaas fra scenen.

FULLT HUS. Seksjonsleder Espen Nicolaysen i UKE Samfunnsansvar og klimarådgiver Guro Bøe Wensaas er tilfredse med deltakernes evne til å komme med konstruktive innspill til kommunens klimakrav. – Før sommeren skal vi ha ferdig et endelig forslag, sier Wensaas.

Konkrete innspill
Deltakerne ble satt i grupper for å lufte eventuelle problemer man ser med det nye regimet, og forslag til løsning eller justering.

– Blant tilbakemeldingene som kom fra vår gruppe var spørsmål om tilgangen på palmeoljefritt biodrivstoff. Vi lurte også på detaljene rundt tildelingskriteriene for større maskiner. Det er veldig bra at kommunen gjennomfører denne prosessen så åpent, sier deltaker Fjelstad.

Stort potensial
Leif Abrahamsen, prosjektsjef for byrom i Implenia, baserer sine innspill blant annet på erfaringer med Oslo kommune som byggherre for det pågående opprustingsprosjektet av Grefsenveien, der utslippsfrie anleggsmaskiner er i full bruk.

– Spesielt innen transport er det stort potensial for utslippsreduksjon. Vi ligger an til å frakte om lag 5000 tonn masse og avfall årlig fra våre oppdrag for Oslo kommune. For selve anleggsmaskinene er det ikke sikkert markedet er modent riktig ennå, men det er bra vi jobber sammen for å sette fart på overgangen til nullutslipp, sier Abrahamsen.

Muliggjør overgangen
Abrahamsen og Fjelstad vektlegger at det er en kostnad forbundet med å ta i bruk ny teknologi, og berømmer kommunen for å tilrettelegge for en sunn og reell konkurranse på de nye premissene, ikke minst for små og mellomstore aktører.

De nye kravene skal etter planen ferdigstilles innen sommerferien, og vil gjelde for alle kommunale byggeoppdrag, små og store, for å muliggjøre oppfyllelse av kommunens særdeles ambisiøse klimabudsjett og anskaffelsesstrategi.

Hør også UKEs podkast om innkjøpsmakt og samfunnsansvar