Kategoriarkiv: UKE

HR-systemet oppgraderes

Følg med nå, alle som har lyst på en enklere og mer intuitiv føring av reise-, utleggs- og kredittkortoppgjør.

Av Svein Jørgen Kjenner Johansen

Informasjonsmøte om reise- og utleggsmodulen tirsdag 3. desember

Du kommer hjem fra seminar, veska full av kvitteringer og huet fullt av glemte minner fra forrige gang det ble gitt innføring i hvordan dette nå var og er.

«Klikk spørring, arbeidsflyt, spørsmålstegn, binders, eksport, hjertesymbol, og så lagre som utkast?» Nei …

– Det som kommer nå er en helt ny reise- og utleggsmodul. Vi har jobbet sammen med leverandøren og en brukergruppe fra kommunens virksomheter for å finne et grensesnitt som er forståelig og ser bra ut. Samtidig har vi oppdatert tekstene til å fungere bedre til brukernes behov, sier HR-systemets tjenesteforvalter Snezana Rabasovic.

TESTING-TESTING. Lars-Christian Andersen og Snezana Rabasovic ser lyst på vinterens oppgradering av HR-systemet. I testmodus sitter (f.v.) Janne Hals, Arne Storheim og Hildegunn Røvik fra UDE; Bente Fløitmoen Larsen og Anita Dyrli fra Bydel Stovner, Jan-Haakon Schultze fra UKE og Unni Vindvik fra UDE; bakerst Mona Selvik fra UKE og Pierre Minutella fra Evry.

Tydelige valg
Hva betyr så dette i praksis? Vel, logikken på siden er gjort om, slik at du fra første øyeblikk velger om registreringen gjelder utlegg, reise, kredittkort – eller flere av gangen. Dermed blir valgene du bes om å gjøre mer logiske, med tydelige alternativer og klart språk. Og alle problemer med opplasting av vedlegg kan vi endelig legge bak oss.

– Det er også gjort en innsats for at det skal bli enklere å finne igjen tidligere registrerte bilag og påbegynte registreringer. Slikt skal du slippe å søke etter. Det er også tydeliggjort hva som kreves av deg som bruker, og om hvorvidt du har fullført og innsendt en registrering, sier løsningsekspert Lars-Christian Andersen.

Kom på informasjonsmøte
Den nye reise- og utleggsmodulen er tilgjengelig fra og med mandag 9. desember. Tilgang til den gamle modulen fjernes torsdag 5. desember kl. 16, og det vil ikke være mulig å registrere utlegg eller reiser i denne perioden.

– Resten av HR-systemet er imidlertid uberørt av dette arbeidet og tilgjengelig som vanlig, forsikrer Rabasovic.

Og mens testerne tester, og vi andre gleder oss til en mer smertefri behandling av reiseregninger, kan vi se frem til et informasjonsmøte om den nye modulen tirsdag 3. desember i Grensesvingen 6.

Alle tjenester på ett sted

I dag lanseres UKEs tjenestekatalog, som presenterer alle etatens tjenester på én flate. – Pris, leveringstid, servicegrad og bestillingsrutine er blant innholdet, sier tjenesteforvalter Ole Håkstad og prosjektleder Gina Spurkland.

Av Svein Jørgen Kjenner Johansen

Selve oversikten ligger i kundeportalen på UKEs intranett. Herfra kan alle ansatte sortere og søke etter UKE-tjenester fra lokal infrastruktur til remittering – og alt midt i mellom. Oversikten er åpen for alle ansatte, men bestilling av de ulike tjenestene er tilgangsstyrt via Kompass.

– Et stort fremskritt fra forrige versjon er den sømløse integrasjonen mot bestillingssystemet vårt. Vi har lagt mye innsats i beskrivelsen av hver tjeneste i klartekst og via metadata. Da skal kunden slippe å måtte søke på nytt etter riktig bestillingsskjema når det er på tide å bestille, sier prosjektleder Gina Spurkland.

TILBYR SINE TJENESTER. UKEs Ole Håkstad og Gina Spurkland gjør det lettere å bestille.

Tegner bilde av UKE
Så er det klart at ikke bare nybestilling kan gjøres i tjenestekatalogen, men etter hvert også informajon om hva som er bestilt og hvor langt i prossessen en leveranse er kommet.

– Jeg vil mene at selve tjenestekatalogen gir en god presentasjon av selve UKE også. Det er gjennom tjenestene folk skal kjenne oss. Holder ikke de mål, og beskrivelsene og salgsprosessene rundt dem, så gjør ikke vi det heller, sier tjenesteforvalter Ole Håkstad.

Bedre bestillingsprosess
Så iler de begge to til med en rekke forbehold om første versjon av tjenestekatalogen, det er ennå mye funksjonalitet som skal på plass. Automatiseringen i bakkant er foreløpig beskjeden og fakturering er fortsatt manuell. Dette er imidlertid deler av målbildet for 2020, og vi skjønner at den nye katalogen i seg selv er en tjeneste det skal satses betydelig på i tiden fremover.

– Hensikten er at det skal gjøres enklere å handle fra UKE. Vi skal kontinuerlig redusere tidkrevende manuelt arbeid i forbindelse med bestilling og fakturering. Forutsigbarheten må opp både for kundene våre, så vel som for leverandørene. Jeg anser tjenestekatalogen som et flaggskip for organisasjonsutviklingen og virksomhetsdialogen i UKE, fortsetter Spurkland.

Følg kundeforholdet
I så måte er forvaltningen og videreforedlingen av masterdata en viktig del av veien videre. Hver enkelt av kommunens virksomheter skal kunne følge sitt eget kundeforhold i kundeportalen, noe som vil gjøre enhver fremtidig tjenestebestilling enklere og raskere.

– I denne omgang er det en befrielse at selve katalogen beskriver tydelig ansvarsfordeling basert på UKEs nye organisasjonsstruktur og rollefordeling. Selv om dette er en intern betingelse, tror jeg effekten vil være merkbar for kunden. Hver enkelt tjenesteleder har ansvar for at tjenesten er hensiktsmessig presentert, eventuelt inkludert opplæringsmateriell og tekniske spesifikasjoner, sier Håkstad.

Her finner du den nye tjenestekatalogen

Viser vei i verden

Finansbyråd Robert Steen presenterte byens første utslippsfrie byggeplass sammen med anleggsleder Klaus Kristiansen i går. – Det er gøy å se at New York City følger etter lille Oslo på klimaområdet, sier Steen.

Av Svein Jørgen Kjenner Johansen

Gjør deg kjent med kravene i byrådssaken her

I vår kom nyheten om at Miljødirektoratet har bevilget Oslo kommune 4,5 millioner kroner for å utvikle en veileder til utarbeidelse av styringsverktøy for å nå ambisiøse klimamål. Veilederen er ment til bruk for resten av Norges kommuner.

Imens har Klimaetaten arbeidet med klimabudsjettet for 2020, det fjerde i rekken, etter at kommunen skapte overskrifter da verdens første klimabudsjett ble utarbeidet i 2017.

Lille Oslo er ikke en egen planet
Tidligere denne måneden ble det klart at også New York, Rio de Janeiro, Toronto, Vancouver, San Francisco, Stockholm, Amsterdam, Paris, København, Helsinki, Sydney og Portland er i ferd med å utvikle klimabudsjetter etter modell fra Oslo.

– Dette er veldig moro. Nå blir det spennende å se om vår egen regjering er i stand til å følge etter. Byggingen av nytt regjeringskvartal blir en viktig test i så måte, sier finansbyråd Robert Steen.

Støyfritt og utslippsfritt
Han er i ferd med å snakke seg varm om Oslos miljøfyrtårn innen bygg og anlegg: Olav Vs gate, som oppgraderes ved hjelp av strøm- og batteridrevne anleggsmaskiner.

Også anleggstransport, for eksempel bortkjøring av utgravd masse, gjøres fossilfritt. Representanter fra Zero, Bymiljøetaten, Utviklings- og kompetanseetaten og pressen må tutes på når de musestille minigraverne skal forflytte seg mellom nord- og sørenden av den fremtidsrettede anleggsplassen.

– Når alt er ferdig her får vi opptining via fjernvarme, og en sentralt plassert ladeplass for e-taxier i krysset mot Kronprinsesse Märthas plass, sier finansbyråden.

MIDT I TRAFIKKEN. Folk gikk spissrotgang mellom presse, finansbyråder og lydløse anleggsmaskiner i går ettermiddag. Den nye gaten skal være ferdig ved utgangen av neste år.

Krav i to etapper
Anledningen er presentasjonen av den nye byrådssaken om klima- og miljøkrav innen bygg og anlegg, der det blant annet slås fast at alle kommunens byggeplasser skal være utslippsfrie innen 2025.

I mellomtiden vil kommunen stille krav til at alt bygge- og anleggsarbeid foregår med fossilfritt drivstoff. I brukes tildelingskriterier for å premiere leverandører som kan levere utslippsfrie maskiner og kjøretøy. Miljø skal telle («vektes») minst 20 prosent i alle bygg- og anleggsanskaffelser.

– Vi gir bransjen fem år på å omstille seg, og starter med krav om fossilfri produksjon fra dags dato. Dermed kan man for eksempel bruke miljøvennlig biodiesel på eksisterende maskiner inntil hydrogen- og eldrift blir mer utbredt hos leverandørene, sier Steen.

Transporten blir stadig renere
Bygg og anlegg står i dag for 10 prosent av Oslo kommunes samlede klimagassutslipp. Til sammenligning tør det nevnes at avfallsforbrenningsanlegget på Klemetsrud står for 20 prosent. Den største klimasynderen er mobilitet og transport, som utgjør 60 prosent av byens utslipp.

– Husk at vi har gjort store fremskritt på transportområdet, for eksempel for busser og ferger, som er midt i overgangen til eldrift i disse dager, sier Steen.

Oslo kommune skal etter planen redusere klimagassutslippene med 95 prosent i 2030 sammenliknet med 2009.

Oppgradering av kommunens største arbeidsflate

Etter tidenes største brukertest i regi av UKE, får Citrix nå en etterlengtet oppgradering. Første pulje overføres 5. november.

Citrix-plattformen for 20 000 brukere oppgraderes denne høsten fra Windows Server 2008 til Windows Server 2012R2. For AKS-brukerne* betyr dette at vi går fra Windows 7 til Windows 8 operativsystem. (*AKS er kommunens betegnelse på arbeidsflaten som gir oss mulighet til å jobbe fra tynnklienter og benytte programmer som ikke er lokalinstallert på PC-en).

BARE BLIDE ANSIKTER. Testleder Øyvind Sunde, kommunikasjonsrådgiver Lars-Egil Elfstrand og prosjektleder Linne Dale Midttømme ser lyst på den forestående Citrix-utrullingen. (Foto: Svein Jørgen Kjenner Johansen).

Sikkert og stabilt
Fra og med januar 2020 er nemlig Windows Server 2008 ikke lenger leverandørstøttet, og sikkerhetshull vil derfor ikke lukkes. Oppgraderingen er nødvendig for å sikre stabil og sikker drift av Oslo kommunes AKS.

– Grunnet lisensiering oppgraderes ikke plattformen til aller nyeste versjon. En gjennomtestet plattform og operativsystem vil likevel sikre stabil og sikker drift for UKEs brukere, sier prosjektleder Linne Dale Midttømme fra Sopra Steria.

Dyp sanering
En annen positiv nyhet er at prosessen i forkant av oppgradering har inkludert en diger ryddejobb. Alle applikasjonene tilknyttet Oslofelles-portalen er veid, målt og vurdert, som har medført at om lag 100 ubrukte og utdaterte applikasjoner er sanert.

– Det har vært gjort en kjempejobb av IKT-hovedkontaktene i virksomhetene. Til sammen har vi over 400 testere med svært ulike applikasjonsbehov, og mitt håp er at folk vil oppleve et kjappere grensesnitt. Dette vet vi imidlertid ikke før alle brukere er overført til ny plattform og volumbelastningen går som normalt, sier testleder Øyvind Sunde.

Han byr i samme slengen på et brukertips for en enklere og bedre AKS-hverdag.

– I startbildet på Oslofelles-portalen kan du trykke APPS og åpne programmer direkte, i stedet for å trykke Desktop for å åpne et virtuelt Windows-grensesnitt. Dette reduserer ressursbruken og vil føre til raskere respons fra applikasjonene, lover Sunde.

Se også:
Lanserer Oslofelles-portalen (19.8.2016)
Tilbake til nåtiden (6.9. 2017)
Nytt om AKS, GPO, Fjarb og W10 (27.2.2017)

Nå kan vi alle bruke klart språk

13. september lanserte UKE felles språkprofil for Oslo kommune. Den skal hjelpe hver og en av oss til å skrive klart og forståelig, og er en av flere leveranser i satsningen på klart språk i kommunen.

Av Svein Jørgen Kjenner Johansen

– Jeg er veldig glad for at vi har fått på plass en språkprofil i Oslo kommune. Undersøkelser har vist at én av tre ikke forstår en del av informasjonen de får fra det offentlige. Klart språk bidrar til at folk får bedre mulighet til å ta vare på rettighetene sine og økt tillit til kommunen, sier byrådsleder Raymond Johansen.

Språkprofilen kan leses, lastes ned eller skrives ut på Felles intranett. Den er også tilgjengelig i designmanualen.

SOLEKLART. Seksjonsleder i Grafisk og innholdsdesign, Mette Kathrine Pedersen, og klarspråkleder Randi Kvåle Iversen koser seg med kommunens nye språkprofil.

– Ledere er forbilder
Randi Kvåle Iversen er klarspråkansvarlig i Utviklings- og kompetanseetaten. Hun sier språkprofilen er for alle ansatte, og at ledere må gå foran med et godt eksempel.

– Ledere er forbilder, noe som også ble bekreftet da vi spurte ansatte hva som skal til for at de tar i bruk språkprofilen. Alle sa at det er viktig at lederen deres er opptatt av å skrive klart og forståelig.

– Men hvor skal man starte?

– Flere er allerede i gang, men siden språk er personlig, er det lurt å starte med å snakke om sitt forhold til språk. Vi ber også virksomhetene om å oppnevne en språkkoordinator. Et tredje tips er å finne språkinteresserte og samle dem i en gruppe. Og sist, men ikke minst hekte klarspråk på prosjekter, selvbetjeningsløsninger, maler, handlingsplaner og regelverksendringer som virksomhetene likevel skal sette i gang med, sier Iversen.

Nå er det opp til deg
– Det er viktig at alle innbyggerne forstår informasjonen de får fra kommunen. Skal vi lykkes med dette må vi velge å skrive klart og forståelig, sier Raymond Johansen.

Kommunikasjonssjef Hanne Gjørtz ved Byrådslederens kontor eier klarspråkssatsingen. Hun har også forventninger til videre arbeid med språkprofilen.

– Det hele var veldig godt i gang da jeg begynte i jobben i vår, men jeg har fulgt det i innspurten. Det er veldig godt å få dette på plass, og det blir spennende å oppleve den nye profilen i bruk, sier Gjørtz.

Oslo kommune satser på klart språk
• UKE har fått i oppdrag i Tildelingsbrevet for 2019 å gjennomføre satsingen på klart språk
• Språkprofilen ble fastsatt av BLK i august og lansert av UKE den 13.9
• Satsingen skal også anbefale metoder for vurdering og tekstbearbeiding, i tillegg til å lage planer for å starte opp og følge opp klarspråk i virksomhetene

Fem skriveprinsipper
1. Start med den viktigste informasjonen

2. Gjør det enkelt å finne fram i teksten

3. Velg ord som mottakeren forstår, og forklar faguttrykk

4. Få tydelig fram roller og ansvar

5. Sett punktum, og skriv kort når du kan

Hør UKE-podden om klarspråk med Nora Hjelmbrekke og Randi Kvåle Iversen

Se også:
Bedre språk i kommunen (8.4.2019)
Styrer implementeringen av ny visuell identitet (12.6.2019)

Lærerik fagdag innen HR og digitalisering

Det var en inspirert og informert deltakergjeng som reiste hjem til sine respektive virksomheter etter HR-fagdag om kompetanseutvikling, omstilling og arbeidsgivers styringsrett.

Her kan du se programmet og alle presentasjonene fra UKEs fagdag om HR 26.8.2019

– Vi fikk konkrete og veldig gode tilbakemeldinger fra folk, både underveis og i etterkant av fagdagen. Særlig Ane Lien og Helene Wegner inspirerte folk, og vi har allerede fått masse tips og innspill til neste års arrangement, sier Henriette Berg i UKE Personalomstilling.

KLOKT OG MYKT. Ane Johansen Lien fra Bjørnson Organisasjonspsykologene ledet deltakerne gjennom presentasjonen «Etterpåklok på forhånd» og workshoppen «Tydelig på sak, myk på person».

Se også:
Kompetanseutvikling, omstilling og arbeidsgivers styringsrett (12.6.2019)
HR-fagdag på Oslos tak (8.6.2018)
– Ikke gjør det så vanskelig (29.8.2018)
Inviterer til HR-fagdag (7.4.2017)

Vintervask for bydelsbilene

Før du bruker din lokale bensinstasjon eller en vaskehall uten å ha gjort nøye bakgrunnssjekk: Husk at kommunen har inngått reservert kontrakt med flinkingene i OPT og Rehabil.

Av Svein Jørgen Kjenner Johansen

Viktigheten av kommunens avtale ble aktualisert i et oppslag i LO-tidsskriftet Fri fagbevegelse forrige uke. Her får vi nok en gang bekreftet at vaskehaller i blant annet Oslo og Bergen bruker underbetalt, underkvalifisert og ulovlig arbeidskraft.

Kommunens. Virksomheter. Må. Ikke. Involveres. I. Slikt.

Avtalen med arbeidstreningsbedriftene OPT og Rehabil sikrer oss skinnende ren bil til en fornuftig pris. Vi har stilt sosiale kontraktsvilkår, krav om bruk av fast ansatte og begrensninger i antall ledd underleverandører. Samt fast avtale om rapportering og full anledning til kontroll fra UKEs Akrim-team.

Konsernservice har testet leverandørene, og går mer enn god for kvalitet, service, hurtighet og pris. Så for de som vurderer en liten høstvask inn- og utvendig, velg avtaleleverandør:

OPT Bilpleiesenter 
Ramstadsletta 15
1363 Høvik
Telefon: 966 24 204
hovik@opt.no
AS Rehabil
Østre Aker vei 206 F
0975 Oslo
Telefon: 22 82 10 30
kontakt@plussbilpleie.no

Justerer Kompasset

– Vi har fått masse innspill på hvordan Kompass kan forbedres, så nå setter vi inn en offensiv for å feilrette, forenkle og rydde, sier tjenesteforvalter Nils Olav Sørgård og resten av innsatsgruppen.

Av Svein Jørgen Kjenner Johansen

– Da vi startet fant vi mange ulike skjemaer i Kompass. Spørsmålet er hvilke som er absolutt nødvendige, hvilke som eventuelt kan slås sammen eller saneres, kanskje mangler det til og med noen, sier Kompass-tjenesteforvalter Nils Olav Sørgård.

SINE PJALTER SAMMEN. Ole Hogne Håkstad, Nils Olav Sørgård, Anders Wik, Johanne Grongstad, Stine J.B. og Torbjørn Løkken møtes til ukentlige arbeidsmøter. I tillegg er det regelmessige Kanban-tavlemøter for å koordinere forbedringsarbeidet med andre prosjekter.

Mer systematisk og målrettet
Siden servicehåndteringsverktøyet ble lansert i fjor vinter, har forbedringsarbeidet gått litt i rykk og napp. Det er mange beslektede tiltak og prosjekter, og med nytt CRM-system på trappene, ITAS i stormende utvikling og en systemdriftsavtale som fortsatt er i utvidet innkjøringsfase, hender det at de perfekte løsningene må vike for hva som er påkrevet i øyeblikket.

– Siden i vår har vi gjennomført en mer systematisk og målrettet forbedringsprosess, blant annet med intervjuer av brukere i ulike roller og i ulike virksomheter, sier Sørgård.

Ting er ikke hva de var
Forbedring er jo bra, samtidig som det innebærer at snarveier, rutiner og skjemaer man har vært vant til kanskje ikke vil være der man sist så dem. Sørgård og resten av arbeidsgruppen ber om velvilje fra sluttbrukere og 1. linje, med forsikringer om at endringene vil føre til et enklere, bedre og mer strømlinjeformet servicehåndteringsverktøy.

– I tillegg til færre skjemaer med mer logisk og effektiv oppbygging, vil vi bruke høstmånedene til å hekte Gerica og ACOS Websak på Kompass. Vi kommer også til å føre mer intensiv dialog med de ulike brukermiljøene, sier Sørgård.  

Kompasskursen mot klarspråk
– Hvilke konkrete innspill har dere fått fra brukerne?

– Noen reagerer på uklare formuleringer, at de rett og slett ikke forstår hvilken informasjon vi ber om og hvilke skjemaer de skal bruke. Klarspråk vil derfor være et viktig prinsipp i det videre forbedringsarbeidet. Andre ønsker å vite hvem de kan kontakte når de står fast, og status på eksisterende saker. Jeg gleder meg til å se hvordan endringene våre blir opplevd, sier Sørgård.

Se også:
Kompassveiviserne (16.4.2018)
Legger ut nye Kompass-kurs (22.5.2018)
Kompass erstatter BOKS (14.2.2018)

En kokebok for UKE

Hva får du hvis du blander sammen folk fra alle etasjer, av alle typer matkultur, i alle fasonger og størrelser, og inviterer dem til å dele sin beste oppskrift med kollegaene i etaten?

Av Svein Jørgen Kjenner Johansen

– Ideen kom da Ashab Ilahi startet hos oss ved årsskiftet. Vi hadde en brainstorm om hvilke tiltak som kunne tenkes å bidra til å bygge en sterkere organisasjonskultur, og Ashab hadde hørt om noe de gjorde i Posten Norge. De hadde nemlig hentet matoppskrifter fra folk i bedriften og samlet dem mellom stive permer. Det var en god idé, så den stjal vi i sin helhet, forteller Sissel Sare i HR og etatskommunikasjon.

KUNSTIG BELYSNING, EKTE RÅVARER. Lønn- og fraværskonsulent Melek Bilen klargjør til produksjon av şiş köfte i kjøkkenet sitt på Skjetten. I bakgrunnen forbereder Petter Opdahl Faye-Wevle og Nikolai Kobets Freund‎ til fotosession.

Mangfold og enhet
Ganske raskt begynte planleggingen om hva som skulle til for å gjennomføre dette, hvor mye bistand som eventuelt behøvdes utenfra, og hvilken profil en slik bok skulle ha.

– UKE er en internasjonal arbeidsplass, vi har medarbeidere med bakgrunn fra hele verden og hele landet. Kokeboka måtte gjenspeile det, noe som også ville gjøre det til et mer attraktivt produkt. Kulturen i UKE er én, impulsene som har skapt den allsidige, sier Sare.

UKESMENY. Melek og Nikolai klargjør råvarene til profesjonell fotografering før selve brasingen tar til.

Selvgjort er velgjort
Mat er også et godt og gammelt bilde på kultur og måten den flyter sammen til å skape nye konstellasjoner. Så lenge folk har vandret rundt på kloden, har de tatt med seg mattradisjoner og råvarer, en praksis som pågår den dag i dag. Om det så er cappuccino, sushi, witbier, tapas eller tandoori, utgjør oslofolks matkultur noe helt annet enn hva tilfellet var for hundre år siden.

– Det er gøy å se at vi har nok kompetanse til å lage et slikt produkt over egen kjøl, og ikke minst har det vært overveldende tilbakemelding fra de vi har invitert til å være med. Hittil har vi gjennomført åtte hjemmebesøk med intervju og matfotografering, og vi regner med å inkludere bidrag fra opptil førti UKE-kollegaer, sier Sare.

Det ferdige produktet blir et praktverk som skal deles ut som gave til alle medarbeidere – og kanskje kunder og samarbeidspartnere.

En lysere fremtid

Oslo kommune har fått ny samkjøpsavtale for lyskilder, med særlig reduserte priser på LED-produkter. Levering foregår via elbil, splitter ny for anledningen.

Av Svein Jørgen Kjenner Johansen

Samkjøpsavtale for lyspærer og andre lyskilder (intranett)

Det er ikke alltid en tenker like mye over dette med lyspærer. Vi vet at de gjerne bør ha lang holdbarhet og for øvrig skru seg på når vi slår på lysbryteren, og vi merker det fort når et lokale er dårlig opplyst. Det føles skarpt og kaldt og ubehagelig og kanskje står et rør og blinker og vi går raskt fra vettet.

Priskutt og digitalbestilling
Poenget er: Det er forskjell på lyskilder, og om du bruker damplamper, downlights, lysrør, LED-pære, halogen, temperert lys, dimmer, spots eller bare dagslys i et kontorlokale kan utgjøre forskjellen på effektivitet, trivsel, HMS, arbeidslyst eller det stikk motsatte. Og da er det ikke så hyggelig å være på jobb.

– Lys er viktig, og det samme gjelder for en god avtale med enkel online bestilling. Jeg er spesielt fornøyd med den nye prislisten, som utgjør en kraftig forbedring fra tidligere, sier avtaleforvalter Åse Bjørnstad i Utviklings- og kompetanseetaten.

«DU ER ELEKTRISK». Innkjøpsrådgiver Christian Fossbakk og avtaleforvalter Åse Bjørnstad i Utviklings- og kompetanseetaten, flankert av markedskoordinator Aleksander Magnes, sjåfør Ole Robert Ødeby og salgssjef Thorbjørn Evensen i Auralight, er stolte av den nye bilen som skal bringe lys til alle kommunens virksomheter.

Størst og billigst
Den begeistrede stemningen skyldes at den nye avtalen er landets største innen lyskilder; større enn sykehusforetakenes fellesavtale. Oslo kommune har nemlig gått sammen med høyskoler, fylkeskommuner og kringliggende kommuner for å oppnå stort volum og bedre betingelser.

– Prisene er jevnt over gode, jeg anbefaler innkjøperne å ta en særlig titt på såkalte Plug & Play LED-systemer. Disse har lang varighet, lav pris og kan installeres på egen hånd og uten spesialverktøy, frister salgssjef Thorbjørn Evensen i Auralight.

Han minner også om at alle kommunens virksomheter tilbys gratis byggbefaring inkludert ENØK-rådgivning.

– Å kjøpe inn riktige lyskilder til hvert rom er ikke noe man uten videre er ekspert på. Lave priser er dermed bare halve tilbudet, det gjelder å benytte utvalget riktig. Så ta kontakt med oss og la oss samarbeide om å utnytte avtalen best mulig, sier Evensen.

Grønn og støyfri levering
UKEs avtaleforvalter er også begeistret for den nye varebilen leverandøren har anskaffet for lyspæretransporten.

– Vi vektet miljø som 30 prosent tildelingskriterium, og regnet vel med at vinneren av konkurransen ville levere utslippsfritt. Auralight hadde i utgangspunktet ikke slik kapasitet, og det var veldig gledelig at de tok sats og kjøpte en flott elbil for oss, sier Bjørnstad.

Avtalen inkluderer også kostnadsfri returordning av brukte lyskilder, defekte og feil leverte varer.

Les deg opp på lyskildeavtalen på intranett.