Kategoriarkiv: Anskaffelser

Komplett avtaleverk for IT-støtte

Kommunen har inngått samkjøpsavtale for IT-konsulenter. – Sammen med tjenesteutviklingsavtalen og systemdriftsavtalen har virksomhetene dermed et profesjonelt tilbud innen alle IT-rådgivningstjenester, konstaterer Jørgen Iversen og Marit Forseth.

Samkjøpsavtale for IT-konsulenttjenester

Digitaliseringsløftet de siste årene har ført til rekruttering av dyktige prosess- og IT-folk i både UKE og andre deler av kommunen. Samtidig har kommunen inngått nye konsulent- og samarbeidsavtaler som markerer starten på en drifts- og utviklingsmodell som skal bidra til bedre og mer relevante tjenester for kommunens innbyggere og ansatte.

Kompletterer konsulenttilbudet
Systemdriftsavtalen skal bidra til effektivisering og transformasjon av kommunens IT-drift. Det er også inngått rammeavtaler for digital tjenesteutvikling, der fire av Norges beste leverandører skal konkurrere for å tilby kommunens virksomheter kvalitet, kreativitet og innovasjon ved hvert utviklingsoppdrag.

– Den nye avtalen er innrettet for behovene som ikke dekkes av systemdriftsavtalen og tjenesteutviklingsavtalen. Vi har formulert dette gjennom hovedkategoriene prosjekt og prosess, linjeoppgaver og brukeropplevelse, sier innkjøpsrådgiver Jørgen Iversen i Konsernservice.

Masse snadder
Førstnevnte hovedkategori inkluderer arkitekturbistand og tekniske IT-faglige ressurser, samt prosjektledelse og prosjektbistand, risiko- og kvalitetsrådgivning, og teknologitrender for utprøving i kommunen, som RPA, maskinlæring og Internet of Things (IoT).

Brukeropplevelse inkluderer alt fra tjenestedesign, brukerinnsikt og behovsanalyse til interaksjonsdesign, grafisk design og webanalyse. Se alle hovedkategorier inkludert kompetanseområder.

– Jeg gleder meg til å se resultatene av de første avropene. Husk at vi har knyttet til oss noen av landets beste leverandører på hver av tjenestekategoriene, til sammen femten selskaper. Hver av disse byr i tillegg på solide underleverandører, erklærer etatsdirektør Marit Forseth.

Klare for oppdrag
Tilbyderne innen hver kategori er presentert på samkjøpsavtalens intranettside. Kravspesifikasjonene er gjort av egne evalueringsteam bestående av fageksperter fra UKE og øvrige virksomheter.

– I tillegg til å sammenligne på pris, baserte vi utvelgelsen på konkret oppgaveløsning, snarere enn å vurdere CV-er. Slik mener vi at vi fikk et bedre sammenligningsgrunnlag og høyere kvalitet på avtalene vi har inngått, sier Iversen.

Avtalen er ferdigklappet og klar til avrop. Den skal dekke Oslo kommunes kompetansebehov som av ressursmessige eller faglige årsaker ikke kan dekkes av fast personale.

Ved overlappende kompetansebehov har tjenesteutviklings- og/eller systemdriftsavtalen forrang og skal benyttes. For oppdrag med samlet verdi under 200 000 kan man bestille fritt fra ønsket leverandør. For større oppdrag skal det avholdes minikonkurranse via kommunens minikonkurranseportal.

 

«Så mange pasienter kunne ha gått om de ikke var redde for å falle»


I går startet markedsdialogen for innovasjonsprosjektet for bedre rehabilitering av pasienter med hjerneslag. Over tretti selskaper i ulike bransjer var samlet til workshop for å avklare brukerbehov og finne utviklingspartnere.

Av Svein Jørgen Kjenner Johansen

Den norske stat bruker om lag 326 milliarder kroner på helse – hvert år. Dette utgjør over ti prosent av brutto nasjonalprodukt, og må etter alle begreper sies å være et enormt tall. Både relativt til BNP og i blanke kroner og øre bruker vi mer penger på helse for hvert år som går – i 2013 og 2014 var andelen på henholdsvis 8,9 og 9,4 prosent.

I OECD-sammenheng ligger Helse-Norge på fjerdeplass i relativ pengebruk, noe vi skal være glade for, og som dessuten gjenspeiler seg i befolkningens generelle helse: Nordmenn er friske og nyter gode helsetjenester. Men bildet har flere utfordringer.


HØYTIDELIG ANLEDNING. Etter nesten et år med behovsavklaring, pårørendedialog og forberedelser, åpnet i går slagprosjektet markedsdialogen som en del av Oslo Innovation Week. Byråd for eldre, helse og arbeid Tone Tellevik Dahl sto for den formelle åpningen.

Store penger – mye helse
En gjentakende problematikk er akuttbehandling kontra rehabilitering, ikke minst innen slagbehandling. Vi er mange aktører som yter helsetjenester her til lands; bydel, helsehus, private omsorgsaktører, sykehus, fastlege. Hjerneslag er en lidelse som kan arte seg svært ulikt fra pasient til pasient. Samtidig øker omfanget av velferdsteknologi og stordatastøtte til rehabiliteringstilbudene.

Pasientene har behov for kontinuitet i rehabilitering, og i dag opplever mange pasienter brudd i denne kontinuiteten. De får for lite intensiv trening etter et rehabiliteringsopphold. Dette kan resultere i at de ikke klarer å opprettholde funksjonen de har opparbeidet seg, og mestringsøkningen avtar. Dertil må informasjon deles mellom sykehus, kommune, pasient og pårørende, slik at det sikres kontinuitet i rehabiliteringen.

På denne bakgrunnen har partnerne C3 Senter for fremtidig helse, Oslo kommune og Sunnaas sykehus iverksatt innovasjonsprosjektet «Fortsett å bli bedre» for bedre slagrehabilitering. Prosjektet har forskningsstøtte fra blant andre Arkitektur- og designhøgskolen og BI, og drahjelp fra Innovasjon Norge, Sykehusinnkjøp og Norges forskningsråd.


LYKKEBORDET. Semcon er et internasjonalt produktutviklingsselskap med mer enn 2000 ansatte; det norske hovedkontoret ligger på Kongsberg. Representant Lars Lein (nærmest) plasserte seg strategisk mellom Håkon Gullvågs kongepar i rådhusets bankettsal. Ellers rundt bord tretten: Jan William Haagensen fra Inonit, Ole Petter Remam fra Acando, bordvert Ann Mari Skinne fra Innovasjon Norge og Marthe Moe fra Bydel Sagene.

Summing og latter
Torsdag 27. september gikk startskuddet for den formelle markedsdialogen i rådhusets bankettsal. Over sytti deltakere fra leverandør- og prosjektsiden deltok på en heldags workshop for å danne seg en felles problemforståelse og finne utviklingspartnere. Arrangementet var del av Oslo Innovation Week 2018.

– Jeg er imponert over holdningen til de leverandørene jeg hadde kontakt med. De delte villig av egne erfaringer og eksisterende teknologi, og hadde mange ideer som sikkert kan tygges videre. Det var lovende å høre så mye summing og latter i salen, som kjennetegn på en diskusjon som flyter godt, sier innkjøpsrådgiver Jørgen Iversen i Konsernservice.


STRAMME HERRER. Sølve Johannesen fra leverandøren Attensi, bordvert Jørgen Iversen i Konsernservice og Tormod Holmslet fra leverandøren Semcon følger nøye med når spillereglene forklares av Guro Røberg fra Designit. Over vokter salig Haakon VII.

Før sommeren ble det arrangert en rekke workshoper med pasienter, pårørende og helsepersonell for å kunne danne seg et korrekt og allsidig bilde av slagpasienters behov og hvor forbedringer må iverksettes for å heve kvaliteten. Det hele er i bunn og grunn en anskaffelse, men av typen innovasjonspartnerskap.

– Innovasjonspartnerskap er en anskaffelsesform vi foreløpig har liten erfaring med i kommunen. Det handler om å utvikle løsninger som ikke finnes i markedet fra før; vi vet med andre ord ikke nøyaktig hva vi skal kjøpe. Det kan være en ren digital tjeneste, et rehabiliteringsverktøy eller en kombinasjon. Videre bør det ha skalerbarhet og forretningspotensial, sier Iversen.


OPPDRAGSBESKRIVELSE. Formålet med dagens samling er å legge til rette for aktivt samspill med næringslivet om utvikling av nye løsninger for pasientrehabilitering, fastslår spesialrådgiver Nancy Lyons Sletmo i Byrådsavdeling for eldre, helse og arbeid. Bak står prosjektleder Kirsten Sæther fra Sunnaas sykehus.

Økt livskvalitet er målet
Iversen er anskaffelsesfaglig støtte til Byrådsavdeling for eldre, helse og arbeid, der Nancy Lyons Sletmo sitter som prosjektleder for Oslo kommune.

– Selv om vi ikke vet akkurat hva vi skal anskaffe, er det liten tvil om hva vi ønsker å oppnå. Vi skal utvikle en tjeneste som skal redusere behov for kommunale helsetjenester og reinnleggelse på sykehus. Det vi anskaffer skal øke livskvalitet for slagrammede ved å forbedre kvalitet intensitet og kontinuitet i rehabilitering – uansett hvor man er i omsorgsreisen, sier Sletmo.

Resultatene fra markedsdialogens åpning analyseres nå av prosessdesignerne Designit, som også fasiliterte gårsdagens arrangement. Innspillene vil være med på å danne grunnlag for konkurranseutlysningen, som etter planen vil finne sted i november.

Se også:
Skal innkjøpe X til slagrehabilitering (24.7.2018)
Innovasjonspartnerskap for slagbehandling (19.4.2018)

Nye kommunikasjonsmuligheter

Med Workplace, felles intranett og virksomhetenes nye og mobilvennlige «lokalaviser» bringes kommunen nærmere seg selv og gjør det lettere å dele kompetanse og samarbeide på tvers.

Påmelding frokostmøte om intranettinnsikt 10. oktober 2018

For bare litt siden var Workplace noe riktig nytt og bare noen få forunt. I dag er over tretti virksomheter i full utrulling, og en enklere påloggingsløsning for ansatte som ikke i dag benytter offisiell e-postadresse fra Oslo kommune er straks klar.

– Dette dreier seg om hele 15 000 kollegaer i for eksempel Renovasjonsetaten og bydelene. Workplace vil gi lavere terskel for interndialog blant alle kommunens medarbeidere, ikke bare de som tilbringer mesteparten av arbeidsdagen sin foran en PC, sier prosjektleder Thea Angelo.

Workplace fremmer tilgjengelighet
Sammen med Mari Sophie Hveem er hun nærmest kontinuerlig på tur hos kommunens virksomheter; med en aldri hvilende formålsparagraf om å finne ut hvilke løsninger som funker, hvilke virksomhetsbehov som trenger å dekkes, og hvilke medarbeidere som ledelsen sliter med å nå frem til med informasjon.

– Fortsatt er det slik at mye av informasjonsarbeidet her i kommunen foregår på e-post. Det anses av mange som en pålitelig kanal, ettersom «alle» leser e-post. Men det er slettes ikke riktig. En del mangler tilgang, og av massedistribuert e-post i kommunen leses kun 10–20 prosent, sier Angelo.


«CONNECTING PEOPLE» – Målet med arbeidet vårt er å gjøre det enklere å være ansatt i Oslo kommune, sier Thea Angelo, Marte Høgenhaug, Tobias Flatin, Mari Sophie Hveem og Kristin Halvorsen i UKE Virksomhetsdialog.

Kunnskapsbasert utviklingsarbeid
I tråd med denne lidenskapen for å oppsøke riktige svar og finne de beste løsningene, gjennomførte gjengen rett før sommeren en stor brukerundersøkelse for intranett. Den såkalte toppoppgaveundersøkelsen ble gjennomført i samarbeid med Netlife Research, og baserer seg på svar fra 1800 medarbeidere i kommunen.

– I tillegg har vi gjennomført erfaringsutvekslingsmøter og dybdeintervjuer av en kjernegruppe av ansatte i ulike kommune-roller: Vi har en miljøterapeut, sykepleier, lærer, ingeniør, barnehagelærer, nyansatt leder og ulike typer kontorarbeidere. Summen av data har gitt oss særdeles nyttig innsikt i hvordan vi skal jobbe med å skape bedre kunnskapsflyt i Oslo kommune, sier kollega Marte Høgenhaug.

Finn flinke folk
Så hva ønsker folk? Den tydeligste etterlysningen er å finne hverandre. Kommunens medarbeidere ønsker samarbeid, de vil utnytte den enorme kompetansen som er gjemt i massiver og sprekker i den enorme organisasjonen vår, men som ofte kan være vanskelig å finne tak i, dersom den ikke tilfeldigvis sitter på kontoret ved siden av.

– Dette er grunnen til at vi har lagt opp personsøk knyttet til PRK i et Google-bredt felt på felles-intranettets forside. Denne søkefunksjonen ønsker vi å videreutvikle. Ellers er siden preget av fellesinformasjon, tematisk sortert etter behovene uttrykt i toppoppgaveundersøkelsen. Personalhåndbok, lønnstabeller, lover og regler, samkjøpsavtaler og kurstilbud er blant enkelttemaene folk ønsker å finne, sier Kristin Halvorsen.

Intranett på trikken
Den nye, hvite publiseringsmalen for fellesintranettet sprer seg nå til stadig flere av lokalintranettene. Til glede for oss medarbeidere, ettersom flaten er tilgjengelig via mobil; det er bare å skrive intranett.oslo.kommune.no direkte i nettleseren og følge oppskriften, og så er man innlogget på trikken eller fra sofakroken.

– Så er det selvsagt ikke meningen at alle skal trenge å sjekke intranett døgnet rundt, men vi tror dialog, samarbeid og en sunn organisasjonsutvikling forutsetter tilgjengelighet. Godt samspill mellom Workplace og intranett kan bli gull. Vi ønsker å dyktiggjøre ansatte i kommunen. Så enten det så er mal for oppfølgingssamtale, skjema for foreldrepermisjon, nye lønnstabeller, kontaktinformasjon til fagfelle eller en bestemt samkjøpsavtale du er ute etter, så vil du finne det på mobilvennlige og dynamiske maler, sier Halvorsen.

Se også:
Workplace-avtale på plass (13.2.2018)
– Man må være med (29.5.2017)

– Nå kommer vi og besøker deg

Påtroppende seksjonsleder Terje Ellingsen i Løsningssalg tar med seg kundekontaktene og direktør for virksomhetsdialog Birgit Aakre for å gå i dialog med virksomhetenes toppledergrupper om deres fremtidige behov.

Majoriteten av virksomhetslederne og ledelsen i byrådsavdelingene har allerede fått «heisversjonen» av etatsdirektør Marit Forseth.

Ny organisasjonsstruktur skal gi økt kapasitet og høyere fart på tjenesteutviklingen. UKEs tjenesteledere behersker både agile metoder og business case-metodikk, og kan i samarbeid med virksomhetene velge hva som passer caset. Nye tjenester kan være en blanding av hyllevare, bruk av komponenter fra kommunens plattform og nyutvikling.


TROPP.
Terje Ellingsen, Eystein Simonsen, Lars Bergersen, Bernt Warendorph (bak) og Chander Shekar Chawla, Odd Olaf Dragsnes og Birgit Aakre (t.h.) rykker ut for å snakke med kommunens toppledergrupper denne høsten.

En aktiv utviklingspartner
Nå er det Virksomhetsdialog som skal sørge for å bygge relasjoner med virksomhetene i et langsiktig perspektiv. Dette er vertikalen som skal være UKEs øyne og ører overfor kundene i kommunen, og sørge for enhetlig dialog, én dør inn – ett kontaktpunkt.

– En forutsetning for god dialog er at UKE oppleves som nyttig, kompetent og relevant. Så i første omgang skal vi finne ut av i hvilken grad dette er tilfelle i dag, for så å sørge for en prioritert liste over hva som eventuelt mangler. Kommunen leverer tjenester innen et formidabelt faglig spekter, så vi har mye å lære for å bli en aktiv og offensiv utviklingspartner, sier Ellingsen.

Tjenester i sentrum
– Hvilke tjenester kommer dere til å presentere når dere er rundt og snakker med folk på denne måten?

– Det viktigste er å bli bedre kjent. Gode partnerskap forutsetter gode relasjoner, så vi vil primært lytte. Vi vil også informere om UKE som organisasjon og bredden i det vi har å tilby som kommunens interne tjenesteleverandør, sier Aakre.

– Vi skal ta imot både risen og rosen, gjerne med vekt på det første. Det er ikke fullt så mye å lære fra ros, tilføyer Ellingsen.

– Ellers er ny systemdriftsavtale og samarbeidet med ny leverandør Sopra Steria et tema som berører mange, noe som kom til uttrykk på frokostmøtet vi nylig holdt for IKT-hovedkontaktene, fortsetter Aakre.

Kvalitetsbyks gir salgsanledning
Oppgraderingen av lokal IT-infrastruktur, kombinert med det nye IPVPN-nettet som er blitt oss til del, vil kunne fungere som oppspill for en god samtale om tjenestespekter og rollefordeling, tror de to. I løpet av de siste to årene er det blitt gjort arbeid på om lag 1300 tjenestesteder, noe som har ført til at hastigheten på nettet er forbedret med 68 prosent.

– Noe som er veldig stilig er at vi dermed kan presentere lokal infrastrukturdrift som tjeneste: Drift, vedlikehold, ende-til-ende nettverksovervåkning, signalkvalitetsanalyse og rådgivning i én pakke. Dette er viktig for å sikre full effekt av digitaliseringsarbeidet og innbyggertjenestene, i tillegg til stabil og sikker IT-drift for den enkelte medarbeider, sier Aakre.

Skal besitte og dele beste praksis
Aakre og Ellingsen understreker at UKE skal være en aktiv utviklingspartner med forretningssiden hos virksomhetene og dele kompetanse. I dette ligger blant annet å drive fagnettverk for å heve blikket mot hva som er hot innen fagområdet for tiden. Men også opplæring i hvordan kommunens tjenester og verktøy innen det samme fagområdet kan brukes på best måte.

– Anskaffelser, ledelses- og organisasjonsutvikling, kommunikasjon, prosessautomatisering og prosjektarbeid er fagområder hvor vi allerede i dag har tradisjon for å lære av hverandre. Vår intensjon er å kunne besitte og dele beste praksis på viktige innsatsområder for kommunens virksomheter. Denne dialogrunden blir en viktig del av grunnlaget for dette arbeidet, sier Aakre.

Se også:
Friske kast rundt ny systemdriftsavtale (21.8.2018)
Tjenester i sentrum (6.6.2018)
Vanntett fibernett (21.11.2017)
En mer relevant driftsmodell (13.2.2017)
Lokal infrastruktur – vi bygger nytt (30.1.2017)

Gjenbruk og arbeidstrening i ett gjør samarbeidsavtalen komplett

4000 PCER: Siden oppstarten har Oslokollega hentet flere tusen PCer og andre IKT-artikler fra Oslo kommune. (Fra venstre: Prosjektleder Jan Einar Høvik og Avdelingsleder Johnny Kristiansen)

Oslokollega har siden oppstarten hentet flere tusen IKT-artikler årlig fra virksomheter i Oslo kommune. For å takle den kontinuerlige økningen av brukt utstyr som kommer inn, har de nå flyttet inn i nye lokaler.

Av: Benjamin Vorland Andersrød

All virksomhet i de tidligere lokalene på Ulven er lagt ned, og arbeidsoppgavene er delt opp og flyttet til eksisterende lokaler på Lambertseter, samt til nye lokaler på Vollebekk. Flyttingen til det nye, romslige lokalet på Vollebekk har skjedd i løpet av sommeren, og 21. august inviterte Oslokollega til åpen dag.

Mer informasjon om samarbeidsavtalen finner du på felles intranett.

TILFREDS: Avtaleansvarlig Trond Håvard Søreng fortalte om hvilken nytte samarbeidsavtalen med Oslokollega gjør for Oslo kommune.

Vellykket samarbeid
For Oslo kommune har denne samarbeidsavtalen utelukkende hatt positive følger. Avtalen sparer miljøet, bidrar til å få folk ut i arbeid, samtidig som kommunen sparer penger på avhending, sammenlignet med måten det ble løst på før denne avtalen kom på plass.

– Tidligere var avhending av brukt IKT-utstyr noe vi betalte for, og da ble det behandlet som søppel, det ble kastet i store metallkasser og var ødelagt før det ble sendt til gjenvinning, fortalte avtaleansvarlig fra Utviklings- og kompetanseetaten, Trond Håvard Søreng.

– Hva er det som er så bra med denne avtalen?
– Utstyret vi bytter ut er ofte brukbart, så det er bra at det kan brukes igjen. Det er også en bonus at arbeidet blir utført av folk som driver med arbeidstrening. Vi er veldig fornøyd med vårt samarbeid, konkluderer Trond Håvard Søreng.

Kontrollert sletting
Samarbeidsavtalen tar også for seg sikker sletting av innhold på tidligere kommune-PCer, og etter over to års samarbeid, har «slettegjengen» hos Oslokollega rutinene på plass.

– Alle disker går gjennom en prosess der de slettes syv ganger. Fra start til slutt tar en slik prosess omtrent ett døgn. Vi starter opp prosessen når vi kommer på jobb og den går gjennom hele dagen, forteller avdelingsleder Johnny Kristiansen.

DEMONTERT: IKT-utstyr av ymse slag blir demontert og sortert i Oslokollegas nye lokaler på Vollebekk. Her ligger en datamaskin som er plukket fra hverandre.

I tillegg til sletting av innhold på PC-enes interne disker, gir også samarbeidsavtalen kommunen mulighet til å se hva som blir hentet av Oslokollega.

– Utstyret blir registrert i et system som gjør at kommunen har oversikt over hva som er levert inn hos oss, forklarer prosjektleder Jan Einar Høvik.

Om din virksomhet sitter med PCer, tastatur, skjermer eller annet IKT-utstyr som ikke benyttes lenger, er veien til hjelp kort. Fyll ut og send inn dette bestillingsskjemaet, så kommer Oslokollega til dere og henter utstyret kostnadsfritt, uansett kvantum!

Fakta:
– Samarbeidsavtalens formål: Formålet med kontrakten er å sørge for en økt grad av gjenbruk av kommunens IKT, og for de tilfellene der gjenbruk ikke er mulig, sørge for kassering på forsvarlig og miljømessig måte.
– Gjennom avtalen ønsker Oslo kommune dessuten å bidra til oppdrag for Ilas’ arbeidstreningsdeltakere.
– Oslokollega har tatt imot 4000-5000 PCer siden avtalen med Oslo kommune ble inngått.
– Et utvalg av bedrifter som Oslokollega samarbeider med: Norsirk, NAV, Circle K, Scandic, OXLO

Plantekost til superpris

Kommunens nye storkjøkkenavtale for sesongbasert, økologisk og rettferdig frukt og grønt trer i kraft 1. september. – Miljøvennlig og gratis frakt for bestillinger over 1000 kroner, lokker innkjøpsrådgiver Ebbe Abildgaard Sørensen.

Av Svein Jørgen Kjenner Johansen

Kommunens sykehjem er forventet å utgjøre hoveddelen av volumet på den nye avtalen. De har egendrevne kjøkken med innkjøpsvolum som monner, og har inntil i dag kjøpt frukt og grønt på en egen rammeavtale. Sørensen fremholder imidlertid at flere av oss bør kunne kjøpe grøntfôr via internett.

– Prisene er betydelig lavere enn det du betaler i butikken på hjørnet, ikke minst gjelder dette på økologiske produkter og sesongvarer, forteller han.


DRUEGREIP. Ebbe Sørensen i UKE Konsernservice lokker med friske godsaker i store kvanta på kommunens nye samkjøpsavtale for frukt og grønt.

Riktig knask til riktig årstid
Nettopp dette at prislisten er sesongbasert og oppdateres hver måned, gjør at han kvier seg for å oppgi konkrete priseksempler. Snarere bør de av oss som er interessert, ta kontakt med leverandøren, slik at vi får nettbutikktilgang med rabatterte priser. Prislisten inkluderer også kurver med jobbfrukt.

– Sesongbasert prisliste gjør det lettere for oss å planlegge fornuftige menyer, med kortreist og riktige priset mat. Leverandøren gir også et kontinuerlig tilbud av B-varer til nedsatt pris; varer som smaker like godt, men kanskje ikke ser like lekre ut. De gir også råd og hjelp til hvordan man planlegger en sunn og økonomisk meny med best mulig ressursutnyttelse, sier Sørensen.

Ekstra grønt – og rettferdig
Økologi er et annet stikkord for den nye avtalen. I henhold til sesongene tilbys vi et rikt utvalg av økologiske varer innen alle varekategorier, for å hjelpe virksomhetene med å oppnå kommunens mål om 50 prosent økologisk produsert mat.

– Dette er et område vi vil vurdere å kategoristyre, altså lukke tilbudet for ikke-økologiske varer innen visse kategorier. For eksempel poteter eller gulrøtter. Dette må imidlertid tilpasses tilbudet og sesongene, for å sikre at vi har et rikt og økonomisk ansvarlig tilbud å velge fra. Når det gjelder bananer, er utvalget allerede kategoristyrt til utelukkende å gjelde «rettferdige» produkter, som gir skikkelig betalt til bønder og arbeidere i opprinnelsesland, sier Sørensen.

Stillegående og utslippsfri
Så er det slik at all transport på den nye avtalen vil foregå via el- eller biogasskjøretøy. (Leverandøren har én dieselbil som skal utfases i løpet av 2018). Dette er i tråd med alle nye samkjøpsavtaler, som stiller strenge leverandørkrav på transportområdet.

– Få gjerne med at vi nettopp har utlyst konkurranse for leveranse av ost og meieriprodukter, i tillegg til at kolonialmatavtalen også er under reforhandling. Disse avtalene vil også hjelpe oss med å bidra til økologiandelen, og vil selvsagt inkludere strenge miljøkrav. Mer informasjon kommer, lover Sørensen.

Samkjøpsavtale for frukt og grønt (intranett)

Se også:
Alt klart for et friskere matfat (9.3.2018)
Kaffeavtalen klar (7.9.2017)
Elleville økopriser (14.3.2017)
Øko-jegerne (18.2.2016)
Mer grønt i vente (11.1.2016)

Skal innkjøpe X til slagrehabilitering

Cathrine Moen Fuhre i Sykehusinnkjøp skal bistå Senter for fremtidig helse, Sunnaas sykehus og Oslo kommune i å anskaffe en mer effektiv rehabilitering av slagpasienter. – Det spennende er at vi ennå ikke vet hva slags løsning eller tjeneste vi skal kjøpe, sier Fuhre.

Av Svein Jørgen Kjenner Johansen

Se også:
Innovasjonspartnerskap mot slag (17.4.2018)

Fuhre har både faglige og personlige årsaker til å arbeide for en mer effektiv og pasientrettet rehabiliteringstilbud for slagpasienter. Bare i løpet av det siste året har hele to personer i divisjonslederens nære omgangskrets blitt slagrammet.

– Det setter jo ting i perspektiv, og bidrar til en større følelse av nødvendighet og engasjement. En effektiv rehabiliteringstjeneste gir økt livskvalitet for den som rammes og alle andre som berøres, samtidig som det kan bidra til å forhindre slag nummer to, sier divisjonsdirektør Cathrine Moen Fuhre i Sykehusinnkjøp HF divisjon Sør- Øst.


JAKTER PÅ DET UKJENTE.
Divisjonsdirektør Cathrine Moen Fuhre i Sykehusinnkjøp HF divisjon Sør-Øst gleder seg over den helt spesielle innkjøpsutfordringen fra slagprosjektet. – Vi skal optimalisere samspillet mellom leverandør, teknologi og pasient, sier hun.

12 000 rammes årlig
Sykdommen er fortsatt blant de viktigste dødsårsakene her til lands, til tross for store investeringer knyttet til behandling og forebygging. Kostnadene forbundet med slagrehabilitering er estimert til 7–8 milliarder kroner årlig.

Samtidig foregår det stor utvikling innen velferdsteknologi. Sensorer, varslingsanordninger, e-låser, dispensere og et utall applikasjoner legger grunnlag for økt selvstendighet, medbestemmelse, livskvalitet og komfort for norske helsepasienter. Opprettelsen av Direktoratet for e-helse i 2016 uttrykker norske myndigheters satsing på teknologi som del av løsningen på samfunnets høye forventninger til helsetilbudet.

Mer effektiv rehabilitering
«Et slag for fremtidens helsetjeneste» skriver seg rett inn i dette doble fremtidsbildet. Som ett av fire fikk prosjektet i fjor tilsagn på inntil 10 millioner kroner i støtte fra Innovasjon Norge. I tillegg til Senter for fremtidig helse ved Oslo universitetssykehus, Sunnaas sykehus og Oslo kommune deltar representanter fra blant annet Arkitektur- og designhøgskolen og BI som forskningspartnere i anskaffelsesprosjektet. Sammen med Sykehusinnkjøp bidrar Konsernservice i Oslo kommune med anskaffelsesfaglige ressurser.

– Sammenlagt har vi et meget sterkt team, med bred erfaring fra store prosjekter innen dialogbaserte anskaffelser, blant annet innen IKT. Og vi reiser mye rundt og utveksler ideer med innovative miljøer flere steder i Helse-Norge. Samtidig er det helt nødvendig med en dyp involvering fra leverandørsiden i en situasjon som dette, for vi skal altså anskaffe noe som ikke finnes på markedet ennå, sier Fuhre.

P.t. behovsanalyse
For å avklare slagpasienters behov og hva en slik løsning kan tenkes å utgjøre, er prosjektet i gang med en rekke workshoper med pasienter, pårørende og helsepersonell. Det er også hentet hjelp fra en ekstern tjenestedesigner.

Invitasjon til markedsdialog ble sendt ut rett før sommeren, med planlagt oppstart under Oslo Innovasjon Week i september. Formell konkurranseutlysning blir trolig i november.

Velferd og næring
Anskaffelsesmetodikken, som kalles innovasjonspartnerskap, skal gjøre det lettere for det offentlige og næringslivet å samarbeide om å utvikle ny teknologi, nye tjenester og nye arbeidsmåter, der bedriftene konkurrerer om å lage de beste løsningene.

– Vinnerløsningen skal være skalerbart og kunne skape ny næring gjennom gjensalg til nye oppdragsgivere. Samtidig kombineres utvikling og kjøp i én og samme kontrakt, slik at alle leverandørkonsortier vi tar med oss fra konseptfasen får noe betalt for innsatsen, sier Fuhre.

Flere følger med
Hun forteller at det er stor interesse for både prosjektet og metodikken i internasjonale innkjøpsfora. Selv har hun presentert begge deler for EU-kommisjonens nettverk Public procurement experts in the health sector, samt Innovative procurement and value-nettverket i samarbeid med Medtech Europe.

– Det er verdt å huske på at nøkkelpersoner i inn- og utland følger med på hva vi gjør og hvordan vi lykkes med oppgaven, sier Fuhre.

Innbyggerne er viktigst
Selv om prosjektet har helt konkrete mål for denne anskaffelsen, kan en bedret rehabiliteringstjeneste ha interesse for andre enn slagpasienter.

– Det viktigste for oss er imidlertid å finne en løsning som kan bidra til bedret funksjonsnivå for pasienter med hjerneslag. Vi skal utvikle en løsning som kan redusere dyre sykehusopphold og behov for kommunale helsetjenester. For å få til det er vi avhengige av engasjerte leverandører som kan være med å skape nye og innovative løsninger som kan selges på både det nasjonale og internasjonale markedet, konstaterer Fuhre.

Helkontroll på lærlingekravet

Ifølge leverandørkontrollsystemet HMSREG har kommunens bygg og anleggsoppdrag et gjennomsnitt på 5,6 prosent lærlinger. – For samkjøpsavtalene ligger vi på hele 22, sier Trond Håvard Søreng i UKE.

Av Svein Jørgen Kjenner Johansen

Se også:
Grillet byrådens digitaliseringstiltak (8.3.2018)
Utfordrer regjeringens lønns- og arbeidsvilkårsprat (25.1.2018)
Rustet til akrim-kamp (11.1.2018)
Stedkontroll med systemstøtte (30.8.2017)

Søreng tilhører kontrollseksjonen i Konsernservice (tidligere Konserninnkjøp) i Utviklings- og kompetanseetaten. Og er dermed en flittig bruker av HMSREG, kommunens egenutviklede kontrollsystem, som p.t. går sin seiersgang blant entreprenørselskaper, statlige byggforetak og i offentlige prestisjeprosjekter som utbygging av Flesland og Værnes flyplasser.

– Med IT-støtte kan vi drive kunnskapsbasert og mer effektiv kontrollvirksomhet. Det blir hyggeligere også, for vi vet hva vi ser etter, og kan styre dialogen med byggherre og leverandører med stødigere hånd, sier Søreng.


UT AV MØRKET. Stedkontrollør Trond Håvard Søreng i Konsernservice har full oversikt over kommunens leverandører innen bygg og anlegg og håndverkstjenester.

Rådgivning og erfaringsutveksling
Han anser at transparensen og den fullstendige fremstillingen av Oslomodell-krav som lærlingeandel, fagarbeidere, tarifflønn og begrensningen i underleverandørledd har bidratt til å fremme de gode resultatene.

– Når det gjelder samkjøpsavtalene for håndverkertjenester har vi kommet inn i en god fase av leverandøroppfølgingen. Snarere enn å jakte på mislighold, består jobben i større grad av å rådgi og utveksle erfaringer, sier kontrolløren.

Rettekrav fungerer
Det siste avtalebruddet han kommer på, fant sted ved en kontroll rett før jul. Under intervjuer med de ansatte hos en ny underleverandør kom det frem at fastlønn lå litt under tariff.

– Vi ba om dokumentasjon, retting og oppfølging, og på neste møte måneden etter kunne leverandør godgjøre at arbeiderne ble lønnet i henhold til tariff og litt til. De ga også uttrykk for at de synes det var en OK opplevelse å bli fulgt opp på denne måten, sier Søreng.

Positiv kunderespons
Også brukerne av håndverksavtalene, kommunens virksomheter, gir positiv respons. Resultatene fra en brukerundersøkelse i mai viser tilfredshet på henholdsvis 4.6, 5.4 og 5.5 for hovedleverandørene på tømreravtalen, og 4.8, 4.1 og 5.2 for rørleggeravtalen (på en skala fra 1 til 6).

– Denne tilfredsheten gjenfinner vi også hos leverandørene. Vår jobb er jo å ivareta interessene til folkene vi er ute og kontrollerer, og det opplever jeg at det er stor forståelse for, sier Søreng.


NEDI DYPET. Kontrollkollega Willy Ekstrøm på stedlig kontroll i en gammel bygård på Vålerenga. (Nettbrett med HMSREG skjult bak Ekstrøms knirkete clipboard).

Elektrifiserer hele byen

Særlig gode priser på ladestasjoner for elbiler gjør at ansatte og innbyggere i Oslo kommune snart slipper å gå over bekken etter strøm. – Levering og installasjon gjøres med utslippsfrie montasjebiler, opplyser avtaleansvarlig Jens Veberg.

Av Svein Jørgen Kjenner Johansen

Den nye samkjøpsavtalen for ladestasjoner inkluderer montering, strømstyring, service og IT-løsning for produktadministrasjon. Infratek Norge AS, med underleverandørene Schneider Electric Norge AS og Fortum Markets AS, vant kontrakten etter forhandlinger.

– Vi mottok fem tilbud, som alle var relativt jevngode på kvalitet, service og miljø. Infratek var imidlertid i stand til å gi et bedre pristilbud, så vi var ikke i særlig tvil om hvem vi skulle velge, sier avtaleansvarlig Jens Veberg i Utviklings- og kompetanseetaten.


I BOKS MED BOKSENE. Innkjøpsrådgiver Jens Veberg anser at vi har fått oss sikre, rimelige, effektive og ikke minst lekre ladestasjoner.

Mye boks for pengene
– Er det ikke en risiko for at avtalekvaliteten lider når man velger tilbudet med lavest pris?

– Risikoen er alltid der, men dette har ikke vært en ren priskonkurranse. Vi er trygge på at vi har inngått en god avtale. Leverandørene våre er solide aktører med en god forretningsplan, og vi er trygge på at kommunen skal få utbygd ladestasjoner av god kvalitet til riktig pris og tid, sier Veberg.

Støtte til ny infrastruktur
Det er nemlig fortsatt slik at Oslo-folk velger elektrisk når de skal kjøpe bil. Over halvparten av alle nybiler kjøpt i Oslo i mars 2018 er elbiler (en andel som vanligvis ligger rundt tretti prosent), etter at byrådet tredoblet investeringstakten i ny ladeinfrastruktur for personbiler, taxi og varebiler i kommunebudsjettet for 2018.

Den nye avtalen, som trådte i kraft 30. mai, er et samarbeid med andre kommuner. Utviklings- og kompetanseetaten har stått for gjennomføringen av konkurransen på vegne av Oslo, Skedsmo, Asker, Røyken, Hurum og Lørenskog.

Offensive klimamål
61 prosent av utslippene i Oslo kommune kommer fra transport; halvparten fra persontransport, halvparten fra varetransport og byggevirksomhet. For å nå målene i klima- og energistrategien, er det i transportsektoren kommunen må gjøre de største utslippskuttene.

– Oslo kommune er i dag Norges – og faktisk en av verdens – største eier av ladeinfrastruktur med over 1300 ladepunkter spredt rundt i byen. Likevel er det slik at økningen i antall elbiler gjør at det er mangel på ladestasjoner mange steder. Denne avtalen vil gjøre det mulig for Bymiljøetaten å skaffe ladestasjoner til byens befolkning. Så håper vi at virksomhetene som henger etter, oppgraderer bilparken sin til å bli henimot hundre prosent utslippsfri, sier klimarådgiver Geir Rossebø i Konsernservice.

Platinum-sertifisert for bærekraft

ISO 37120 er den internasjonale standarden for sosial, økonomisk og miljømessig bærekraft. Byrådet vedtok for to år siden at Oslo skulle kvalifisere seg til gullstandarden – vi endte enda høyere.

Av Svein Jørgen Kjenner Johansen

Når man filosoferer litt over alt hva vi mennesker har klart å få til i løpet av tiden vår her på kloden, er det jommen mye å plukke fra. Romerske akvedukter, Angry Birds, de store atomnedrustningsavtalene, vaskemaskin, internett, jordbruksrevolusjonen og p-pillen.

Etableringen av internasjonale standarder hører sannelig hjemme i dette selskapet. Hver en meter, byte, breddegrad og mutter hadde vært triste saker uten at et fellesskap av diplomater og vitenskapsmennesker i årtier hadde sørget for å vedlikeholde ideen om standardisering av det som ikke uten videre er likt overalt.


VISER BYEN FREM. Via rapportering på 98 konkrete indikatorer på livskvalitet og bærekraft har Benedikte Slørdahl Skjærpe bidratt til å gi Oslo kommune et ISO-sertifisert styringsverktøy for byutvikling.

Indikatorer for bærekraft
Nå er også bærekraftbegrepet standardisert. ISO 37120 består av 100 indikatorer innen 17 ulike temaer som til sammen angir en bys tjenestenivå innen livskvalitet og bærekraft. Eksempler på slike indikatorer er energieffektivitet i offentlige bygg, klimagassutslipp per innbygger, andel kollektivreisende, bredbåndsdekning, grøntarealer og andel elever per lærer i grunnskolen.

– Oslo kommune ble invitert til å delta i piloteringen av den nye ISO-standarden som følge av engasjementet vårt i ICLEI (Local Governments for Sustainability). Siden mange av indikatorene er tall vi ikke rapporterer på i andre sammenhenger, og innhentingen av data fra alle kommunens virksomheter har vært nybrottsarbeid, tok det litt tid før status for 2016 ble klar, sier Benedikte Slørdahl Skjærpe i Utviklings- og kompetanseetaten.

98 av 100 krav
Og status fremgår altså av sertifiseringsbeviset fra adm.dir. Dr. Patricia McCarney i World Council on City Data, som administrerer ISO-standarden. Etter å ha rapportert på 98 av totalt 100 indikatorer, er Oslo kommune sertifisert som platinum.

– Det har vært et møysommelig arbeid å samle inn og koordinere alle dataene. Men nå som alle datakilder er lagt inn i WCCDs portal, vil rapportering for 2017 og fremover være en mye enklere jobb, sier Skjærpe.

Dokumenterer byutviklingen
Finansbyråd Robert Steen bekrefter at kommunen akter å fortsette rapporteringsarbeidet for ISO 37120.

– Vi snakker om en helhetlig standard for bærekraftig byutvikling, som gir et rammeverk for systematisk måling av prestasjoner og utviklingen av kommunens samfunnsansvar over tid. Dette vil utgjøre et nyttig virkemiddel for å nå målene i byrådserklæringen om å skape en grønnere, varmere og mer skapende by med plass til alle, sier Steen.

Han peker også på verdien av å systematisere kommunens arbeid på samfunnsansvarsområdet og kunne dokumentere utviklingen over tid.

– Det vil være effektivt og gi mer troverdighet å benytte et internasjonalt anerkjent rammeverk i dette arbeidet. Standarden gir mulighet for sammenligning med andre byer, samt et nettverk for erfaringsdeling og læring. Jeg er stolt som en hane over sertifiseringen, sier Steen.