Kategoriarkiv: Anskaffelser

Websak størst i kommunen

Acos Websak har fra første kvartal 2020 blitt den største sak- og arkivløsningen i kommunen. – I løpet av 2021 vil de fleste andre arkivsystemer være avviklet. Og i juni gjør brukervennligheten et byks, for da kommer Websak 8, sier prosjektleder Kristin Westbye.

Av Svein Jørgen Kjenner Johansen

Ved årsskiftet, med 16 virksomheter i produksjon, ble Websak den mest benyttede sak- og arkivløsningen i Oslo kommune. Byrådsavdelingene, Helseetaten og Sykehjemsetaten er blant virksomhetene som har gått over til fullforvaltet sak- og arkivtjeneste fra UKE det siste halvåret.

Totalt er nå 23 virksomheter tilknyttet fellesavtalen. Riktignok har korona ført til mindre forsinkelser nå i vår, men det store bildet er at kommunen samler seg om én løsning i tråd med avtalen fra 2016.

DIGITALISERING HJEMMEFRA. – Behovet for forutsigbare, enhetlige og brukervennlige løsninger blir neppe mindre i situasjoner hvor vi tvinges inn i en heldigital hverdag. Websak gir oss økt anledning til kontinuerlig arkivering og journalføring, særlig med de mange integrasjonene mot øvrige fagsystemer, sier prosjektleder for implementering av kommunens sak- og arkivsystem, Kristin Westbye.

Enklere i bruk
Tjenesteforvaltningen i UKE jobber i tillegg i disse dager på spreng for å kunne tilgjengeliggjøre Websak+, som er det nye nettbaserte saksbehandlingsgrensesnittet.

Etter planen slippes den i starten av juni. Sammenlignet med det vi har i dag er det en lettere og luftigere løsning, med mer intuitiv funksjonalitet og enklere begrepsbruk. Ikke fullt så arkivtung. Nye prosjekter i kommunen tar denne i bruk fortløpende, og vi forventer å se virksomhetene som allerede er i gang skifte over til Websak+ utover høsten, sier prosjektleder for implementering av kommunens sak- og arkivsystem, Kristin Westbye.

Med det nye grensesnittet går vi fra saksbehandling i e-post til en mer moderne arbeidsform. Skjemaløsninger med integrasjon til rammeverket for Digitalt veiledet dialog, SvarINN og svarUT gir en helhetlig og heldigital prosess.

En mer digital kommune
Websak er integrert med Webcruiter, HR-systemet, SvarInn, SvarUT, Enhetsregisteret, Folkeregisteret, skjemaer for digitalt veiledet dialog og en del virksomhetsspesifikke fagsystemer. Ikke minst er det funksjonalitet for publisering til eInnsyn, noe som legger til rette for fulltekstpublisering av hver virksomhets saker, og dermed økt åpenhet og et mer robust demokrati.

– Ideen om ett felles sak- og arkivsystem for alle kommunens virksomheter er like god i dag som i 2016. Papirbaserte og ikke-støttede systemer på gamle avtaler gjør oss sårbare for feil, og krever store ressurser å forvalte. Systemkonsolideringsprosjektet har beregnet at det er millioner å spare på samle leverandøroppfølging og videreutvikling innen sak og arkiv. I tillegg nyter vi godt av kontinuerlig dialog og kompetansedeling, sier Westbye.

Én for alle
Blant virksomhetene som er i oppstartsfase av sine implementeringsprosjekter denne våren er Næringsetaten, Gravferdsetaten og Byantikvaren. Det største prosjektet er imidlertid fellesprosjekt for bydelene, som i løpet av 2021 samles på en Acos-løsning hos Byarkivets dokumentssenter.

– Ikke alle velger UKEs tjeneste med full drift og forvaltning på felles IKT-plattform, men det viktigste er at vi samles om på én tjeneste for kommunens virksomheter. Målet er at alle virksomheter i Oslo kommune skal få mulighet til å komme over innen 2021, og vi er godt i rute, sier Westbye.

Se også:
Hylleklar sak- og arkivløsning (8.2.2019)
Fus på ACOS Websak (27.4.2018)
Kast alle papirene (13.4.2018)
Valgte ACOS til eArkiv (22.8.2016)
Sak/arkiv-anskaffelse kunngjort (15.9.2015)

Et løft for møtematen

Det er inngått samkjøpsavtale om cateringtjenester med arbeidstreningsbedriftene Spir Oslo AS og AS Rehabil. Abubacarr Makalo gleder seg til å servere godsaker som dette til kommunens ansatte.

Av Sindre Haugan og Svein Jørgen Kjenner Johansen

Samkjøpsavtale for catering – bestillings- og avtaleinformasjon

Oslo kommune har inngått mange reserverte kontrakter de siste årene. Fra før har vi trykkeritjenester, makulering, bilvask/bilpleie og retur av PC-er og IT-utstyr. Både Spir og Rehabil er kjente leverandører på eksisterende arbeidstreningsavtaler.

– Det er en trippel glede å forvalte avtaler som dette. En reservert kontrakt sørger for en jevn strøm av business til lokale bedrifter som sysselsetter folk med et ekstra behov i arbeidsmarkedet. Flere av disse er helt eller delvis eid av kommunen. I tillegg stiller vi klima- og sosiale krav på linje med kommunens øvrige samkjøpsavtaler, sier Kjersti Therese Myhra i Konsernservice.

PÅ LABORATORIET. Gutta på bilpleiesenteret tilbyr overflatebehandling med syntetisk hardvoks, så vel som keramisk lakk. Dette legger seg som en glasshinne på billakken, og beskytter mot smuss og rust i 3–5 år.

Styrke i mangfold
Catering-arbeidsleder Sissel Hansen synes det er fint å se hvordan ulike medarbeidere blomstrer når de får muligheten til å prøve seg frem og dyrke egne evner.

– Mat bringer folk sammen, og den sosiale treningen er alltid viktig i det vi tilbyr. Samtidig er ikke alle våre medarbeidere like klare for intens sosialisering, da er det fint at et kjøkken består av flere avdelinger med mange oppgaver, hvor man kan fokusere på enkel produksjon eller for eksempel oppvask. Målet vårt er å få folk videre, og forberede dem på arbeidslivet, sier Hansen.

FRISTENDE GODISER. Marsipanroser klare til utplassering på Rehabils assorterte overtidskaker.

Grønt er godt
Rehabil leverer møtemat, småretter, koldtbord og tapas, gryter og varmretter og hjemmelagde kaker, og sitter på et team bestående av voksne faglærte kokker, alle med over 30 års arbeidserfaring.

– Vi er i ferd med å bli Debio-sertifisert, og entusiastiske over Oslo kommunes satsing på økologisk og kortreist mat. Det er viktig for oss å servere sunne og ernæringsrike måltider, og har en egen smårettmeny med vegan og vegetar. Alle våre retter inneholder friske, gode frukter og grønnsaker, som blant annet serveres i vår egen kafé her oppe på Kalbakken, sier Hansen.

KLAR FOR OVERHALING. Arbeidsleder Danielsen inspiserer en av BYMs elbiler før vask og polering.

Førsteklasses bilpleie
Det siste året har Rehabil levert bilvask og bilpleie for Oslo kommune. Bydel Stovner, Oslo legevakt og Bymiljøetaten er blant de største kundene; i tillegg klargjøres biler til LeasePlan, kommunens faste leverandør av elbiler.

– Vi legger mye stolthet i å kunne sette kommunens biler tilbake til nybilstand, både utenpå og inni. Mange virksomheter belaster bilene sine ganske hardt, så det kreves «sterk lut» og en stødig hånd for å fjerne lukt og skitt. Heldigvis bruker vi miljø- og hudvennlige kvalitetsprodukter i alle ledd, noe som også har gitt oss kontrakt med Bilia og Møller, skryter bilpleie-arbeidsleder Espen Danielsen.

STEMMEN FRA KALBAKKEN. Trond Langerud leverer kundebehandling med dybdekunnskap og glimt i øyet. Han håndterer alle innkommende henvendelser til bilpleietjenesten.

Kompetanse i front
I mottaket sitter Trond Langerud. Han har 38 års bransjeerfaring, mesteparten på Esso-stasjonen på Trosterud, som har vært drevet av Rehabil siden starten.

– Jeg har jobbet med alt fra dekkskift, oljebytte, vedlikehold av batteri, bilvask, varehandel og kundeservice. En periode var jeg ansatt ved Nydalen skole, en spennende tid. Jeg var overalt, ingen kjente det skolebygget bedre enn meg. De siste årene har jeg vært her på hovedkontoret, og det er en veldig fin arbeidsplass hvor jeg får mye ansvar og tillit, sier Langerud.

HÅNDLAG. Gamle møbler får nytt liv på Rehabils snekkerverksted.

Allsidig gjeng
Rehabil er godkjent lærebedrift. Det tilbys fagopplæring innen kokke-, maler- og kontor- og administrasjonsfaget. I tillegg har Rehabil også et mestergodkjent malerverksted for sprøytemaling av møbler og kjøkkenfronter, og tilbyr gulvlegging, flislegging og tapetsering, samt oppussing av hus og hele bygårder.

– Vi har veldig god erfaring med Oslo kommune fra bilpleieavtalen, og gleder oss til å servere dere møte- og overtidsmat. Jeg håper dere er flinke til å utfordre oss og fortelle hva dere vil ha. Vi liker fornøyde kunder, og vi elsker utfordringer, avslutter cateringsjef Hansen.

Vintervask for bydelsbilene

Før du bruker din lokale bensinstasjon eller en vaskehall uten å ha gjort nøye bakgrunnssjekk: Husk at kommunen har inngått reservert kontrakt med flinkingene i OPT og Rehabil.

Av Svein Jørgen Kjenner Johansen

Viktigheten av kommunens avtale ble aktualisert i et oppslag i LO-tidsskriftet Fri fagbevegelse forrige uke. Her får vi nok en gang bekreftet at vaskehaller i blant annet Oslo og Bergen bruker underbetalt, underkvalifisert og ulovlig arbeidskraft.

Kommunens. Virksomheter. Må. Ikke. Involveres. I. Slikt.

Avtalen med arbeidstreningsbedriftene OPT og Rehabil sikrer oss skinnende ren bil til en fornuftig pris. Vi har stilt sosiale kontraktsvilkår, krav om bruk av fast ansatte og begrensninger i antall ledd underleverandører. Samt fast avtale om rapportering og full anledning til kontroll fra UKEs Akrim-team.

Konsernservice har testet leverandørene, og går mer enn god for kvalitet, service, hurtighet og pris. Så for de som vurderer en liten høstvask inn- og utvendig, velg avtaleleverandør:

OPT Bilpleiesenter 
Ramstadsletta 15
1363 Høvik
Telefon: 966 24 204
hovik@opt.no
AS Rehabil
Østre Aker vei 206 F
0975 Oslo
Telefon: 22 82 10 30
kontakt@plussbilpleie.no

En lysere fremtid

Oslo kommune har fått ny samkjøpsavtale for lyskilder, med særlig reduserte priser på LED-produkter. Levering foregår via elbil, splitter ny for anledningen.

Av Svein Jørgen Kjenner Johansen

Samkjøpsavtale for lyspærer og andre lyskilder (intranett)

Det er ikke alltid en tenker like mye over dette med lyspærer. Vi vet at de gjerne bør ha lang holdbarhet og for øvrig skru seg på når vi slår på lysbryteren, og vi merker det fort når et lokale er dårlig opplyst. Det føles skarpt og kaldt og ubehagelig og kanskje står et rør og blinker og vi går raskt fra vettet.

Priskutt og digitalbestilling
Poenget er: Det er forskjell på lyskilder, og om du bruker damplamper, downlights, lysrør, LED-pære, halogen, temperert lys, dimmer, spots eller bare dagslys i et kontorlokale kan utgjøre forskjellen på effektivitet, trivsel, HMS, arbeidslyst eller det stikk motsatte. Og da er det ikke så hyggelig å være på jobb.

– Lys er viktig, og det samme gjelder for en god avtale med enkel online bestilling. Jeg er spesielt fornøyd med den nye prislisten, som utgjør en kraftig forbedring fra tidligere, sier avtaleforvalter Åse Bjørnstad i Utviklings- og kompetanseetaten.

«DU ER ELEKTRISK». Innkjøpsrådgiver Christian Fossbakk og avtaleforvalter Åse Bjørnstad i Utviklings- og kompetanseetaten, flankert av markedskoordinator Aleksander Magnes, sjåfør Ole Robert Ødeby og salgssjef Thorbjørn Evensen i Auralight, er stolte av den nye bilen som skal bringe lys til alle kommunens virksomheter.

Størst og billigst
Den begeistrede stemningen skyldes at den nye avtalen er landets største innen lyskilder; større enn sykehusforetakenes fellesavtale. Oslo kommune har nemlig gått sammen med høyskoler, fylkeskommuner og kringliggende kommuner for å oppnå stort volum og bedre betingelser.

– Prisene er jevnt over gode, jeg anbefaler innkjøperne å ta en særlig titt på såkalte Plug & Play LED-systemer. Disse har lang varighet, lav pris og kan installeres på egen hånd og uten spesialverktøy, frister salgssjef Thorbjørn Evensen i Auralight.

Han minner også om at alle kommunens virksomheter tilbys gratis byggbefaring inkludert ENØK-rådgivning.

– Å kjøpe inn riktige lyskilder til hvert rom er ikke noe man uten videre er ekspert på. Lave priser er dermed bare halve tilbudet, det gjelder å benytte utvalget riktig. Så ta kontakt med oss og la oss samarbeide om å utnytte avtalen best mulig, sier Evensen.

Grønn og støyfri levering
UKEs avtaleforvalter er også begeistret for den nye varebilen leverandøren har anskaffet for lyspæretransporten.

– Vi vektet miljø som 30 prosent tildelingskriterium, og regnet vel med at vinneren av konkurransen ville levere utslippsfritt. Auralight hadde i utgangspunktet ikke slik kapasitet, og det var veldig gledelig at de tok sats og kjøpte en flott elbil for oss, sier Bjørnstad.

Avtalen inkluderer også kostnadsfri returordning av brukte lyskilder, defekte og feil leverte varer.

Les deg opp på lyskildeavtalen på intranett.

Opp med Oslomodellen

Finansbyråd Robert Steen og snekkerlærling Steinar Solberg tok grep og markerte Sonja Henie ishall som fagarbeidervennlig sone. – Arbeidet for en sunnere og mer bærekraftig byggebransje avsluttes aldri, sa Steen.

Av Svein Jørgen Kjenner Johansen

Oslo kommune har trykket opp et digert opplag med A3-plakater i aluminium til alle kommunens byggeplasser.

Alle får plakat
Plakatene er designet og produsert av kommunens arbeidstreningsbedrift Spir i tråd med visuell profil, og slår fast at den enkelte byggeplass:

• Benytter fast ansatte, og tilbyr byråvikarer tarifflønn mellom oppdrag
• Betaler lønn digitalt på konto
• Har faglærte og lærlinger
• Registrerer inn- og utpasseringer via HMS-kortet i kommunens leverandøroppfølgingssystem

Plakatene, med tilhørende brosjyrer, bestilles fra Konsernservice i UKE, og leveres kostnadsfritt til kommunens virksomheter. Alle byggeplasser i kommunen skal få en plakat godt synlig, som en servicestandard for arbeiderne, med kontaktdetaljer dersom noe ikke er som det skal være.

ARBEIDERKARER. Steinar Solberg er snekkerlærling hos Håndverkskompaniet, som er entreprenør på Sonja Henie ishall. Han er fornøyd med å få jobbe på et oppdrag fra grunnarbeid til ferdigstilling. – Det kreves ekstrem nøyaktighet i måling og utføring, konstaterer han.

– I riktig retning
Denne uken hang finansbyråd Robert Steen opp den første. Åstedet var byggeplassen som skal bli Sonja Henie ishall. En passende lokasjon, ettersom den nye hallen blir et energivennlig passivhus, og selve anleggsplassen er fossilfri.

– Jeg mener det går riktig vei med anleggsbransjen her i byen. Søkertallene til yrkesfagene øker etter mange års nedgang. Bruken av lærlinger og fagarbeidere tar seg opp blant alle våre entreprenører, takket være strenge krav og tett oppfølging, sa finansbyråden.

PRESSEANLEDNING. Finansbyråden beskriver bakgrunnen for Oslomodellen og de nye plakatene for journalisten fra bladet Byggmesteren.

Problem uten landegrenser
Han viser til kommunens sanntids-leverandøroppfølgingssystem HMSREG, som gir arbeidsleder, entreprenør og byggherre (altså kommunen) øyeblikkelig oversikt over hvem som er til stede på hvilke arbeidsplasser, hvor mange som er fagarbeidere og lærlinger, at alle underleverandører er godkjent og at alt er i orden med hensyn til skatter og avgifter.

– Vi vet at det er en utfordring med HMS-kort på avveie og ulovlig arbeidskraft som flyter fra blant annet Ukraina via Baltikum til Skandinavia. Takket være vår dialog med entreprenørene har andelen ureglementerte HMS-kort på våre byggeplasser sunket fra 45 prosent til 4, sier Steen.

På plass for å dokumentere anledningen var bladet Byggmesteren og Radio Wataha, en polsk radiokanal i Norge med om lag 65 000 månedlige lyttere.

Overgang til økologisk melk

Fra i dag er det kun mulig å bestille økologisk melk på samkjøpsavtalen for meierivarer. – Vi gikk over til øko allerede i mars, sier institusjonssjef Teresa Dentoni på Lillohjemmet.

Av Svein Jørgen Kjenner Johansen

I dag lukker Tine varenumrene for konvensjonell melk, og brukere av storhusholdningsavtalen må endre fastordren i nettbutikk etter følgende matrise:

Produkt Varenummer
økologisk
Varenummer
konvensjonell
Tinemelk Lettmelk 0,5 % 1 l 4480 191
Lett Tinemelk 0,5 % bib slim 10 l 5289 253
Tinemelk Helmelk 3,5 % 1 l 5234 6
Hel Tinemelk 3,5 % bib slim 10 l 6141 23
Tinemelk Lettmelk 1,2 % 1 l 56 164
Lett Tinemelk 1,2 % slim 10 l 5288 252
Tine Kremfløte 38 % 3 dl 5429 4191
Tine Helmelk 200 l 4005 6251

Langt de fleste av oss, som tilhører det som på kommunalt kalles mindre husholdninger, skal imidlertid kjøpe melk gjennom totalavtalen på kolonialvarer, meieri, frukt og grønt, slik at melka leveres sammen med øvrige matvarer.

– Frem til 1. oktober 2019 vil det være mulig å kjøpe konvensjonell melk i nettbutikken til Servicegrossistene, men deretter endres det til økologisk melk. Denne gradvise overgangen gjøres for å ivareta behovet for god rullering av melka som sikrer både ferskhet og reduserer matsvinn, sier avtaleansvarlig Signe Anette Odden i Konsernservice.

Grei overgang
For institusjonssjef Teresa Dentoni på Lillohjemmet har det vært uproblematisk å flytte fra konvensjonelt produsert melk til øko.

– For kjøkkenene jeg har ansvar for var det en smal sak å gå over til økologisk melk. Jeg har jobbet lenge i kommunen og kjenner viktigheten av å være lojal til samkjøpsavtalene. Ofte har jeg også blitt spurt når det gjelder å påvirke avtalene i ønsket retning – og da blir jeg hørt, sier institusjonssjef Teresa Dentoni på Lillohjemmet.

Ikke alt like billig
– Hvilke tilbakemeldinger får du fra kjøkkensjefene om samkjøpsavtalene på mat og drikke?

– Det hender at de kommenterer på enkeltprodukter som er billigere i butikk eller andre steder, og det er verdt å lytte til. Samtidig må en jo ta med verdien av innkjøpsvolum og enklere administrasjon. Ellers har jeg inntrykk av at folk i stor grad er tilfredse, sier Dentoni.

Langsom overgang
Femti prosents andel økologisk mat er målet som er formulert i byrådserklæringen. Lenge har vi ligget et godt stykke unna dette, hovesakelig fordi det er krevende å få leverandørene til å stille opp med økonomisk bærekraftige alternativer til konvensjonelle produkter.

Med felles rammeavtaler for alle kommunens virksomheter oppnår vi volum og gode priser på mange produkter og tjenester. Mat- og drikkevarer, med sesongvariasjoner i pris og kvalitet, har egne utfordringer for en innkjøper som trenger fastpriser å sammenligne.

Kategoristyring gjør susen
Melk er imidlertid mindre sesongavhengig enn en del andre matvarer mht. økologisk produksjon. Tidligere i år gjorde Konsernservice vedtak på at denne drikken kun skulle innkjøpes økologisk, noe som på kort tid har bragt økologiandelen for melk over 50 prosent på storhusholdningsavtalen.

Se også:
UKEs podkast om samfunnsansvarlige anskaffelser og økologi: UKE redder verden – litt

8 fakta om økologisk melkeproduksjon (sakset fra Tine)

  1. TINE har om lag 8500 melkeprodusenter spredt over hele landet. Blant disse driver 270 økologisk
  2. TINEs meierier mottar rundt 50 millioner liter økologisk melk. Det utgjorde 3,5 prosent av det totale melkevolumet
  3. I dag har 10 av TINEs 31 meierianlegg nok tilgang på økologisk melk slik at de lager egne, økologiske meieriprodukter
  4. Siden det er dyrere for melkebøndene å produsere økologisk, betaler TINE 75 øre mer pr liter sammenliknet med vanlig melk
  5. Alle våre økologiske melkegårder drives etter økologiforskriften, som er fastsatt av Landbruks- og matdepartementet
  6. På oppdrag fra Mattilsynet foretar kontrollorganet Debio uanmeldte inspeksjoner for å sjekke at hver gård følger regelverket
  7. Det velkjente Ø-merket fra Debio er din garanti for at melka er forskriftsmessig produsert på en naturlig og bærekraftig måte
  8. Økologisk melk fra TINE brukes i flere av våre andre økologiske produkter, som rømme, fløte, yoghurt, smør og ost

Forlengelse av mobiltelefonavtalen

Kommunen inngikk nylig ny avtale med Techstep om mobiltelefoner og tilleggsutstyr. – Betingelsene er de samme som før, med kostnadsfri nullutslippslevering innen fem virkedager, forteller avtaleforvalter Zyhrije Januzi.

Av Svein Jørgen Kjenner Johansen

Les mer på intranett

– Vi har fått noen henvendelser på Workplace fra ansatte som har fått høre at leveringsbetingelsene er endret. Dette er ikke riktig, med unntak av nullutslippskravet, sier avtaleforvalter Zyhrije Januzi i UKE Konsernservice.

LØP IKKE OG KJØP. Bestill dog i ro og mak i henhold til behov og din virksomhets policy. Avtaleforvalter Zyhrije Januzi poserer med Android- og IOS-apparater.

Betingelser som før
Servicestandarden på fem virkedagers levering ligger fast, men eventuelle småbestillinger (med totalverdi under 1000 kroner) tillegges et miljøgebyr.

– Vi er også tilfredse med prismodellen, leverandørens påslagsnivå beholdes som før. Produktprisene vil for øvrig variere med leverandørens innkjøpspris, informasjon om dette publiseres på intranettsiden som før, sier Januzi.

Kommunens virksomheter har tilgang til hele leverandørens sortiment av mobiltelefoner, deksler, skjermbeskyttere, hodetelefoner og ladere og øvrige produkter. Ingen merker eller modeller er foretrukket fremfor andre, men den enkelte virksomhet kan gjerne sette egen policy for innkjøp.

Ufikse fikses eller byttes
Techstep kan håndtere mobilreparasjoner, men avtalen forplikter oss ikke på dette området. Reparasjoner utføres vanligvis innen 48 timer inkludert frakt, og vi tilbys lånetelefon.

– Et alternativ for de som ikke ønsker reparasjon, er bytteordning. I en slik ordning får vi en annen telefon tilbake, mens den ødelagte telefonen vil repareres og gå inn i byttepool. Dette kan du lese mer om på intranett, sier Januzi.

Techstep har returordning for EE-avfall og emballasje.

Lærlinger er nøkkelen

– Vi har sett utviklingen av et arbeidsmarked der folk ikke satses på, bare utnyttes som en vanlig ressurs. I et felleseuropeisk arbeidsliv er det galskap, sa LO-leder Hans-Christian Gabrielsen på konferanse om Oslomodellen i regi av UKE og Byrådsavdeling for finans.

Av Svein Jørgen Kjenner Johansen

Se også:
Samlet byggebransjen til nullutslipp (2.5.2019)
Helkontroll på lærlingekravet (22.5.2018)
Grillet byrådens digitaliseringstiltak (8.3.2018)
Utfordrer regjeringens lønns- og arbeidsvilkårsprat (25.1.2018)
Rustet til akrim-kamp (11.1.2018)
Stedkontroll med systemstøtte (30.8.2017)

Hør også UKEs podkast om Oslomodellen

Det var kampen for et bærekraftig arbeidsliv som sto i søkelyset da FIN og UKE inviterte representanter fra leverandørmarkedet, arbeidslivspartene og kommunepolitikken til konferanse på Oslo kongressenter sist fredag. Arrangørenes påstand var i stor grad at Oslomodellen burde gjøres til nasjonal standard, et budskap som fikk helhjertet støtte fra flere innledere.

– Før Oslomodellen ble innført framsto leverandøroppfølging i stor grad som en skrivebordsøvelse. Jeg husker det ble gjennomført en revisjon i kommunen i 2014; da ble det registrert i alt seks lærlinger på tolv store byggeprosjekter. Klausulen om lærlingekrav var aktiv, men ble effektivt ikke fulgt opp. Da stiller vi oss sårbare for de useriøse, sa LO-leder Gabrielsen.

NASJONAL STANDARD. – Vi presser på statlige myndigheter for å sørge for at blant annet oppbyggingen av regjeringskvartalet skal gjøres i henhold til krav tilsvarende Oslomodellen, sa byrådsleder Raymond Johansen.

Råte i systemet
Gabrielsen har fagforeningsbakgrunn fra Fellesforbundet, og utstrakt erfaring med reguleringstiltak for en bygg- og anleggsbransje som har vært preget av mer eller mindre usosial forretningsdrift, i kombinasjon med globalisering som følge av EUs østutvidelse i 2004.

– Vi så at Oslo kommune leverte oppdrag til leverandører som på overflaten hadde alt i orden. Ved hjelp av revisorer, advokater og store volum med dokumentasjon var de i stand til å vinne oppdrag. Men de brukte fagarbeidere i liten grad, og tilbød ikke lærlingeplasser. Budskapet til arbeiderne var at det skulle spares, og det er deg vi skal spares. Slik strupes en hel næring, fortalte Gabrielsen.

FAGLIG BÆREKRAFT. – Fagarbeiderbransjene i Norge har blitt systematisk uthulet de siste tiårene. Men det er ingen grunn til at Norge skal legge arbeidslivskriminalitet og sosial dumping til grunn for våre forretningsmodeller, sier finansbyråd Robert Steen.

Handlingsrommet finnes
Han mener nøkkelen til Oslomodellens suksess er kombinasjonen av strenge krav, dialog med arbeidslivspartene og sømløs leverandøroppfølging i form av et digitalt verktøy som kontinuerlig utvikles, nemlig HMSREG. Alt henger nemlig «sammen med alt», et munnhell som for anledningen ble tillagt finansbyråd Robert Steen.

– Noen ganger hører vi argumentet om at globaliseringen nærmest umuliggjør politisk styring i henhold til bærekraftig næringsutvikling. Oslomodellen viser oss at det selvsagt finnes et handlingsrom. Jeg er også imponert over Oslo kommunes evne til å tilpasse kravene, slik det ble gjort med OTP etter henstilling fra Fair Play Bygg Oslo, sa LO-lederen.

HARDERE I KLYPA. Daglig leder i Byggmesterforbundet Frank Ivar Andersen har sett nok av halvhjertede tiltak som undervurderer de kriminelle og useriøse aktørene i bransjen. – Oslomodellen inkluderer oppfølging som gjør at aktørene faktisk har begynt å lese kontrakene de skriver under på, sier han.

Tilliten gjenreises
Også byrådsleder Raymond Johansen inntok et globalt perspektiv i sin innledning. Han minnet om at 4 av 5 nye stillinger som er skapt i etterkant av finanskrisen er midlertidige, en utvikling som er muliggjort av politikere fra hele det politiske spekteret.

– Mistilliten som oppstår som følge av et arbeidsliv i ulage er som skjøtene i tapeten. Det er først når det sprekker opp at man legger merke til det. Det europeiske sosialdemokratiet har fått svi for politikernes varierende evne til å ivareta arbeidsfolks rettigheter. Byrådserklæringen er krystallklar på at vi ikke skal gjøre samme feil her hjemme, innledet Johansen.

TUNGA RETT I MUNNEN. Juridisk direktør Terje Stepaschko i Undervisningsbygg underslår ikke at det er mye å passe på når man følger opp Oslomodellen, men vektlegger gevinstene. – Vi er stolte av at Vetland skole nylig vant SHA-prisen, sier Stepaschko.

Yrkesfag på bedringens vei
Takket være Oslomodellen, leverandøroppfølgingsverktøyet HMSREG og yrkesveien, kommunens lærlingegaranti for studenter som velger yrkesfag, meldes det nå om økende tilsig til yrkesfagene ved kommunens videregående skoler.

– Bygg og anleggsteknikk har doblet søkertallene. Lærlingeandelen på kommunens oppdrag er i henhold til kontraktskrav. Andelen innleie på byens anleggskontrakter er under ti prosent – for statlige oppdrag er den dobbelt så stor, erklærer Johansen.

LEVERANDØRKONTROLL FOR DUMMIES. Seksjonsleder Espen Nicolaysen i UKE Konsernservice førte deltakerne inn i grunnleggende leverandøroppfølging via HMSREG.
OSLOMODELLEN A-Å. Tatiana Starzhinskaya i Byrådsavdeling for finans ga oss kortversjonen av Oslomodellen – med hint om hva vi kan forvente oss i fremtiden.

Samlet byggebransjen til nullutslipp

Oslo kommune presenterte tirsdag utkast til felles klimakrav og tildelingskriterier for sine bygg- og anleggsoppdrag for kommunens leverandører. – Vi skal oppnå 95 prosent utslippsreduksjon innen 2030, forteller klimarådgiver Guro Bøe Wensaas i UKE.

Av Svein Jørgen Kjenner Johansen

Representanter fra blant annet Veidekke, Backe, NCC, Cramo, Unicon, NRC, Heatwork, Implenia, Skanska og Difi stilte opp på kommunens arbeidsseminar for Oslo kommunes nye felleskrav til utslippsfrie bygg- og anleggsplasser.

– Jeg opplevde seminaret som veldig konstruktivt og godt. Nøkkelen til gode resultater på klimafeltet ligger i dialog mellom leverandør og oppdragsgiver, og det er veldig positivt at kommunen tillater seg å prøve seg litt frem for å oppnå de største gevinstene, sier regiondirektør Jørgen Fjelstad i Skanska, som deltok på seminaret.

«Ambiøst, men realistisk»
Deltakerne ble presentert for utkastet til et felles kravsett til leverandører til byggeoppdrag for virksomhetene i kommunen. Blant forslagene var at både maskiner som benyttes på byggeplassen og kjøretøyene som brukes til levering og deponering skal være fossilfrie, altså drevet av for eksempel biogass eller biodiesel.

– I tillegg ønsker vi skal leverandørene få tilleggspoeng for sin evne til å levere fullstendig utslippsfritt, altså ved bruk av elektrisitet eller hydrogen, sa klimarådgiver Guro Bøe Wensaas fra scenen.

FULLT HUS. Seksjonsleder Espen Nicolaysen i UKE Samfunnsansvar og klimarådgiver Guro Bøe Wensaas er tilfredse med deltakernes evne til å komme med konstruktive innspill til kommunens klimakrav. – Før sommeren skal vi ha ferdig et endelig forslag, sier Wensaas.

Konkrete innspill
Deltakerne ble satt i grupper for å lufte eventuelle problemer man ser med det nye regimet, og forslag til løsning eller justering.

– Blant tilbakemeldingene som kom fra vår gruppe var spørsmål om tilgangen på palmeoljefritt biodrivstoff. Vi lurte også på detaljene rundt tildelingskriteriene for større maskiner. Det er veldig bra at kommunen gjennomfører denne prosessen så åpent, sier deltaker Fjelstad.

Stort potensial
Leif Abrahamsen, prosjektsjef for byrom i Implenia, baserer sine innspill blant annet på erfaringer med Oslo kommune som byggherre for det pågående opprustingsprosjektet av Grefsenveien, der utslippsfrie anleggsmaskiner er i full bruk.

– Spesielt innen transport er det stort potensial for utslippsreduksjon. Vi ligger an til å frakte om lag 5000 tonn masse og avfall årlig fra våre oppdrag for Oslo kommune. For selve anleggsmaskinene er det ikke sikkert markedet er modent riktig ennå, men det er bra vi jobber sammen for å sette fart på overgangen til nullutslipp, sier Abrahamsen.

Muliggjør overgangen
Abrahamsen og Fjelstad vektlegger at det er en kostnad forbundet med å ta i bruk ny teknologi, og berømmer kommunen for å tilrettelegge for en sunn og reell konkurranse på de nye premissene, ikke minst for små og mellomstore aktører.

De nye kravene skal etter planen ferdigstilles innen sommerferien, og vil gjelde for alle kommunale byggeoppdrag, små og store, for å muliggjøre oppfyllelse av kommunens særdeles ambisiøse klimabudsjett og anskaffelsesstrategi.

Hør også UKEs podkast om innkjøpsmakt og samfunnsansvar

Billigere mobiltelefoni

Med best kvalitet og pris i anbudsrunden, er det nå klart at Phonero er kommunens nye telefonileverandør. – Vi har en spennende prosess med stort gevinstpotensial foran oss. Jeg gleder meg stort, sier avdelingsdirektør Gunnar Wedde i Konsernservice.

Av Svein Jørgen Kjenner Johansen

Så hva betyr dette for deg og meg? Vel, vi skal bytte SIM-kort og laste ned ny app med bedriftskatalog, forbruksoversikt og fraværsoppsett. Vi får Telia-dekning i stedet for Telenor.

VINN-VINN. Avdelingsdirektør Gunnar Wedde i Konsernservice og bedriftsmarkedsdirektør Jon Christian Hillestad i Phonero måtte ikke bes to ganger om å signere ny telefoniavtale for Oslo kommune.

Mange nye SIM-kort
Og med mindre du tilfeldigvis er budsjett- eller IT-ansvarlig i din virksomhet, er det stort sett det.

– Vi starter dialogen med virksomhetene nå med en gang, for det er et stort løft vi skal gjøre sammen for å sørge for rynkefri innføring med stabil og sikker drift. På nåværende tidspunkt vet vi ikke hvor lang tid det vil ta å overføre alle, men vi starter nå, og vil samarbeide med hver enkelt virksomhet for å avklare når og hvordan overføringen vil skje, sier innføringsansvarlig Karen Marie Gunnerud.

– Flere av virksomhetene har allerede bedt om møter for å sikre at driften blir best mulig, og det er løfterikt. Vi vil prioritere virksomheter med beredskaps- og akuttfunksjon, samt UDE med sine 15 000 ansatte og 180 skoler. Det er en suksessfaktor at vi alle bruker tid på å sikre en god implementering i løpet av de neste månedene, sier innkjøper Jens Veberg i Konsernservice.

God på store implementeringer
Bedriftstelefoni-leverandøren Phonero har base i Kristiansand og eies av Telia. Bedriftsmarkedsdirektør Jon Christian Hillestad forsikrer om at selskapet har full dekning på alle kommunens lokasjoner som sin topprioritet de første månedene av avtaletiden.

– Phonero har allerede 100 kommuner og fylkeskommune som kunder, i tillegg til Politiet, Forsvaret og ikke minst Statens innkjøpssenter med sine 107 statlige virksomheter. Vi stiller med brukerstøtte for lokal implementering, og det er viktig for oss å bli opplevd som kundenære. Dette er noe vi kan, sier Hillestad.

– Vi sitter dessuten på bransjens mest avanserte verktøy for å oppdage dekningsproblemer. Nabolaget ved hvert tjenestested sjekkes i forkant. Jeg er trygg på at vi skal kunne levere gode tjenester i dialog med den enkelte virksomhet, eventuelt i kombinasjon med Wi-Fi-støttet tale, sier storkundesalgsansvarlig Tom Meier i Telia.

LAGARBEID. Gunnar Wedde og innkjøper Jens Veberg i Konsernservice flankerer Arvid Sanden, Fredrik Wensell, Jon Christian Hillestad, Tom Meier og Håkon Solvang fra Phonero/Telia. Foran Tale Nergård Rønne, Karen Gunnerud, Kathinka Bull-Engelstad og Zyhrije Januzi fra Utviklings- og kompetanseetaten.

Svært gode priser
Nøyaktige detaljer for avtalen, inkludert utrullingsplan, kontaktpersoner og prismodell, distribueres til budsjettansvarlige og IT-hovedkontakter i hver virksomhet. Brukerstøtte, bestillingsinformasjon og oversikt over datapakker finner du på intranett.

– Det er faktisk første gang kommunen bytter leverandør på telefonisiden, så jeg er veldig spent. Phonero leverte et godt tilbud og har gitt svært godt inntrykk så langt i prosessen. Driftssikkerhet og dekningskvalitet er selvsagt det viktigste å få på plass. Når det er sagt, gleder jeg meg veldig til å utforske mulighetene den nye avtalen gir, sier avdelingsdirektør Gunnar Wedde i Konsernservice.

Avtalen omfatter om lag 30 000 mobilabonnement, 5000 M2M (maskinkommunikasjon, blant annet terminaler) og 1000 mobile bredbånd, inkludert 16 000 brukere med Bedriftsnett. Den inkluderer også IP-telefoni. Avtalen er inngått for to år, med opsjon om forlengelse på inntil to nye år.

Les mer på intranett.