Forfatterarkiv: Svein Jørgen Kjenner Johansen

Justerer Kompasset

– Vi har fått masse innspill på hvordan Kompass kan forbedres, så nå setter vi inn en offensiv for å feilrette, forenkle og rydde, sier tjenesteforvalter Nils Olav Sørgård og resten av innsatsgruppen.

Av Svein Jørgen Kjenner Johansen

– Dette må du ikke skrive, men vi har funnet om lag 190 ulike skjemaer i Kompass. Det er åpenbart for mange i et brukerorientert grensesnitt. Spørsmålet er hvilke som er absolutt nødvendige, hvilke som eventuelt kan slås sammen eller saneres, kanskje mangler det til og med noen, sier Kompass-tjenesteforvalter Nils Olav Sørgård.

SINE PJALTER SAMMEN. Ole Hogne Håkstad, Nils Olav Sørgård, Anders Wik, Johanne Grongstad, Stine J.B. og Torbjørn Løkken møtes til ukentlige arbeidsmøter. I tillegg er det regelmessige Kanban-tavlemøter for å koordinere forbedringsarbeidet med andre prosjekter.

Mer systematisk og målrettet
Siden servicehåndteringsverktøyet ble lansert i fjor vinter, har forbedringsarbeidet gått litt i rykk og napp. Det er mange beslektede tiltak og prosjekter, og med nytt CRM-system på trappene, ITAS i stormende utvikling og en systemdriftsavtale som fortsatt er i utvidet innkjøringsfase, hender det at de perfekte løsningene må vike for hva som er påkrevet i øyeblikket.

– Siden i vår har vi gjennomført en mer systematisk og målrettet forbedringsprosess, blant annet med intervjuer av brukere i ulike roller og i ulike virksomheter, sier Sørgård.

Ting er ikke hva de var
Forbedring er jo bra, samtidig som det innebærer at snarveier, rutiner og skjemaer man har vært vant til kanskje ikke vil være der man sist så dem. Sørgård og resten av arbeidsgruppen ber om velvilje fra sluttbrukere og 1. linje, med forsikringer om at endringene vil føre til et enklere, bedre og mer strømlinjeformet servicehåndteringsverktøy.

– I tillegg til færre skjemaer med mer logisk og effektiv oppbygging, vil vi bruke høstmånedene til å hekte Gerica og ACOS Websak på Kompass. Vi kommer også til å føre mer intensiv dialog med de ulike brukermiljøene, sier Sørgård.  

Kompasskursen mot klarspråk
– Hvilke konkrete innspill har dere fått fra brukerne?

– Noen reagerer på uklare formuleringer, at de rett og slett ikke forstår hvilken informasjon vi ber om og hvilke skjemaer de skal bruke. Klarspråk vil derfor være et viktig prinsipp i det videre forbedringsarbeidet. Andre ønsker å vite hvem de kan kontakte når de står fast, og status på eksisterende saker. Jeg gleder meg til å se hvordan endringene våre blir opplevd, sier Sørgård.

Se også:
Kompassveiviserne (16.4.2018)
Legger ut nye Kompass-kurs (22.5.2018)
Kompass erstatter BOKS (14.2.2018)

En kokebok for UKE

Hva får du hvis du blander sammen folk fra alle etasjer, av alle typer matkultur, i alle fasonger og størrelser, og inviterer dem til å dele sin beste oppskrift med kollegaene i etaten?

Av Svein Jørgen Kjenner Johansen

– Ideen kom da Ashab Ilahi startet hos oss ved årsskiftet. Vi hadde en brainstorm om hvilke tiltak som kunne tenkes å bidra til å bygge en sterkere organisasjonskultur, og Ashab hadde hørt om noe de gjorde i Posten Norge. De hadde nemlig hentet matoppskrifter fra folk i bedriften og samlet dem mellom stive permer. Det var en god idé, så den stjal vi i sin helhet, forteller Sissel Sare i HR og etatskommunikasjon.

KUNSTIG BELYSNING, EKTE RÅVARER. Lønn- og fraværskonsulent Melek Bilen klargjør til produksjon av şiş köfte i kjøkkenet sitt på Skjetten. I bakgrunnen forbereder Petter Opdahl Faye-Wevle og Nikolai Kobets Freund‎ til fotosession.

Mangfold og enhet
Ganske raskt begynte planleggingen om hva som skulle til for å gjennomføre dette, hvor mye bistand som eventuelt behøvdes utenfra, og hvilken profil en slik bok skulle ha.

– UKE er en internasjonal arbeidsplass, vi har medarbeidere med bakgrunn fra hele verden og hele landet. Kokeboka måtte gjenspeile det, noe som også ville gjøre det til et mer attraktivt produkt. Kulturen i UKE er én, impulsene som har skapt den allsidige, sier Sare.

UKESMENY. Melek og Nikolai klargjør råvarene til profesjonell fotografering før selve brasingen tar til.

Selvgjort er velgjort
Mat er også et godt og gammelt bilde på kultur og måten den flyter sammen til å skape nye konstellasjoner. Så lenge folk har vandret rundt på kloden, har de tatt med seg mattradisjoner og råvarer, en praksis som pågår den dag i dag. Om det så er cappuccino, sushi, witbier, tapas eller tandoori, utgjør oslofolks matkultur noe helt annet enn hva tilfellet var for hundre år siden.

– Det er gøy å se at vi har nok kompetanse til å lage et slikt produkt over egen kjøl, og ikke minst har det vært overveldende tilbakemelding fra de vi har invitert til å være med. Hittil har vi gjennomført åtte hjemmebesøk med intervju og matfotografering, og vi regner med å inkludere bidrag fra opptil førti UKE-kollegaer, sier Sare.

Det ferdige produktet blir et praktverk som skal deles ut som gave til alle medarbeidere – og kanskje kunder og samarbeidspartnere.

En lysere fremtid

Oslo kommune har fått ny samkjøpsavtale for lyskilder, med særlig reduserte priser på LED-produkter. Levering foregår via elbil, splitter ny for anledningen.

Av Svein Jørgen Kjenner Johansen

Samkjøpsavtale for lyspærer og andre lyskilder (intranett)

Det er ikke alltid en tenker like mye over dette med lyspærer. Vi vet at de gjerne bør ha lang holdbarhet og for øvrig skru seg på når vi slår på lysbryteren, og vi merker det fort når et lokale er dårlig opplyst. Det føles skarpt og kaldt og ubehagelig og kanskje står et rør og blinker og vi går raskt fra vettet.

Priskutt og digitalbestilling
Poenget er: Det er forskjell på lyskilder, og om du bruker damplamper, downlights, lysrør, LED-pære, halogen, temperert lys, dimmer, spots eller bare dagslys i et kontorlokale kan utgjøre forskjellen på effektivitet, trivsel, HMS, arbeidslyst eller det stikk motsatte. Og da er det ikke så hyggelig å være på jobb.

– Lys er viktig, og det samme gjelder for en god avtale med enkel online bestilling. Jeg er spesielt fornøyd med den nye prislisten, som utgjør en kraftig forbedring fra tidligere, sier avtaleforvalter Åse Bjørnstad i Utviklings- og kompetanseetaten.

«DU ER ELEKTRISK». Innkjøpsrådgiver Christian Fossbakk og avtaleforvalter Åse Bjørnstad i Utviklings- og kompetanseetaten, flankert av markedskoordinator Aleksander Magnes, sjåfør Ole Robert Ødeby og salgssjef Thorbjørn Evensen i Auralight, er stolte av den nye bilen som skal bringe lys til alle kommunens virksomheter.

Størst og billigst
Den begeistrede stemningen skyldes at den nye avtalen er landets største innen lyskilder; større enn sykehusforetakenes fellesavtale. Oslo kommune har nemlig gått sammen med høyskoler, fylkeskommuner og kringliggende kommuner for å oppnå stort volum og bedre betingelser.

– Prisene er jevnt over gode, jeg anbefaler innkjøperne å ta en særlig titt på såkalte Plug & Play LED-systemer. Disse har lang varighet, lav pris og kan installeres på egen hånd og uten spesialverktøy, frister salgssjef Thorbjørn Evensen i Auralight.

Han minner også om at alle kommunens virksomheter tilbys gratis byggbefaring inkludert ENØK-rådgivning.

– Å kjøpe inn riktige lyskilder til hvert rom er ikke noe man uten videre er ekspert på. Lave priser er dermed bare halve tilbudet, det gjelder å benytte utvalget riktig. Så ta kontakt med oss og la oss samarbeide om å utnytte avtalen best mulig, sier Evensen.

Grønn og støyfri levering
UKEs avtaleforvalter er også begeistret for den nye varebilen leverandøren har anskaffet for lyspæretransporten.

– Vi vektet miljø som 30 prosent tildelingskriterium, og regnet vel med at vinneren av konkurransen ville levere utslippsfritt. Auralight hadde i utgangspunktet ikke slik kapasitet, og det var veldig gledelig at de tok sats og kjøpte en flott elbil for oss, sier Bjørnstad.

Avtalen inkluderer også kostnadsfri returordning av brukte lyskilder, defekte og feil leverte varer.

Les deg opp på lyskildeavtalen på intranett.

Opp med Oslomodellen

Finansbyråd Robert Steen og snekkerlærling Steinar Solberg tok grep og markerte Sonja Henie ishall som fagarbeidervennlig sone. – Arbeidet for en sunnere og mer bærekraftig byggebransje avsluttes aldri, sa Steen.

Av Svein Jørgen Kjenner Johansen

Oslo kommune har trykket opp et digert opplag med A3-plakater i aluminium til alle kommunens byggeplasser.

Alle får plakat
Plakatene er designet og produsert av kommunens arbeidstreningsbedrift Spir i tråd med visuell profil, og slår fast at den enkelte byggeplass:

• Benytter fast ansatte, og tilbyr byråvikarer tarifflønn mellom oppdrag
• Betaler lønn digitalt på konto
• Har faglærte og lærlinger
• Registrerer inn- og utpasseringer via HMS-kortet i kommunens leverandøroppfølgingssystem

Plakatene, med tilhørende brosjyrer, bestilles fra Konsernservice i UKE, og leveres kostnadsfritt til kommunens virksomheter. Alle byggeplasser i kommunen skal få en plakat godt synlig, som en servicestandard for arbeiderne, med kontaktdetaljer dersom noe ikke er som det skal være.

ARBEIDERKARER. Steinar Solberg er snekkerlærling hos Håndverkskompaniet, som er entreprenør på Sonja Henie ishall. Han er fornøyd med å få jobbe på et oppdrag fra grunnarbeid til ferdigstilling. – Det kreves ekstrem nøyaktighet i måling og utføring, konstaterer han.

– I riktig retning
Denne uken hang finansbyråd Robert Steen opp den første. Åstedet var byggeplassen som skal bli Sonja Henie ishall. En passende lokasjon, ettersom den nye hallen blir et energivennlig passivhus, og selve anleggsplassen er fossilfri.

– Jeg mener det går riktig vei med anleggsbransjen her i byen. Søkertallene til yrkesfagene øker etter mange års nedgang. Bruken av lærlinger og fagarbeidere tar seg opp blant alle våre entreprenører, takket være strenge krav og tett oppfølging, sa finansbyråden.

PRESSEANLEDNING. Finansbyråden beskriver bakgrunnen for Oslomodellen og de nye plakatene for journalisten fra bladet Byggmesteren.

Problem uten landegrenser
Han viser til kommunens sanntids-leverandøroppfølgingssystem HMSREG, som gir arbeidsleder, entreprenør og byggherre (altså kommunen) øyeblikkelig oversikt over hvem som er til stede på hvilke arbeidsplasser, hvor mange som er fagarbeidere og lærlinger, at alle underleverandører er godkjent og at alt er i orden med hensyn til skatter og avgifter.

– Vi vet at det er en utfordring med HMS-kort på avveie og ulovlig arbeidskraft som flyter fra blant annet Ukraina via Baltikum til Skandinavia. Takket være vår dialog med entreprenørene har andelen ureglementerte HMS-kort på våre byggeplasser sunket fra 45 prosent til 4, sier Steen.

På plass for å dokumentere anledningen var bladet Byggmesteren og Radio Wataha, en polsk radiokanal i Norge med om lag 65 000 månedlige lyttere.

Overgang til økologisk melk

Fra i dag er det kun mulig å bestille økologisk melk på samkjøpsavtalen for meierivarer. – Vi gikk over til øko allerede i mars, sier institusjonssjef Teresa Dentoni på Lillohjemmet.

Av Svein Jørgen Kjenner Johansen

I dag lukker Tine varenumrene for konvensjonell melk, og brukere av storhusholdningsavtalen må endre fastordren i nettbutikk etter følgende matrise:

Produkt Varenummer
økologisk
Varenummer
konvensjonell
Tinemelk Lettmelk 0,5 % 1 l 4480 191
Lett Tinemelk 0,5 % bib slim 10 l 5289 253
Tinemelk Helmelk 3,5 % 1 l 5234 6
Hel Tinemelk 3,5 % bib slim 10 l 6141 23
Tinemelk Lettmelk 1,2 % 1 l 56 164
Lett Tinemelk 1,2 % slim 10 l 5288 252
Tine Kremfløte 38 % 3 dl 5429 4191
Tine Helmelk 200 l 4005 6251

Langt de fleste av oss, som tilhører det som på kommunalt kalles mindre husholdninger, skal imidlertid kjøpe melk gjennom totalavtalen på kolonialvarer, meieri, frukt og grønt, slik at melka leveres sammen med øvrige matvarer.

– Frem til 1. oktober 2019 vil det være mulig å kjøpe konvensjonell melk i nettbutikken til Servicegrossistene, men deretter endres det til økologisk melk. Denne gradvise overgangen gjøres for å ivareta behovet for god rullering av melka som sikrer både ferskhet og reduserer matsvinn, sier avtaleansvarlig Signe Anette Odden i Konsernservice.

Grei overgang
For institusjonssjef Teresa Dentoni på Lillohjemmet har det vært uproblematisk å flytte fra konvensjonelt produsert melk til øko.

– For kjøkkenene jeg har ansvar for var det en smal sak å gå over til økologisk melk. Jeg har jobbet lenge i kommunen og kjenner viktigheten av å være lojal til samkjøpsavtalene. Ofte har jeg også blitt spurt og hørt når det gjelder å påvirke avtalene i ønsket retning, sier institusjonssjef Teresa Dentoni på Lillohjemmet.

Ikke alt like billig
– Hvilke tilbakemeldinger får du fra kjøkkensjefene om samkjøpsavtalene på mat og drikke?

– Det hender at de kommenterer på enkeltprodukter som er billigere i butikk eller andre steder, og det er jo en velkjent faktor å sammenligne med innkjøpsvolum og enklere administrasjon. Ellers har jeg inntrykk av at folk i stor grad er tilfredse, sier Dentoni.

Langsom overgang
Femti prosents andel økologisk mat er målet som er formulert i byrådserklæringen. Lenge har vi ligget et godt stykke unna dette, hovesakelig fordi det er krevende å få leverandørene til å stille opp med økonomisk bærekraftige alternativer til konvensjonelle produkter.

Med felles rammeavtaler for alle kommunens virksomheter oppnår vi volum og gode priser på mange produkter og tjenester. Mat- og drikkevarer, med sesongvariasjoner i pris og kvalitet, har egne utfordringer for en innkjøper som trenger fastpriser å sammenligne.

Kategoristyring gjør susen
Melk er imidlertid mindre sesongavhengig enn en del andre matvarer mht. økologisk produksjon. Tidligere i år gjorde Konsernservice vedtak på at denne drikken kun skulle innkjøpes økologisk, noe som på kort tid har bragt økologiandelen for melk over 50 prosent på storhusholdningsavtalen.

Se også:
UKEs podkast om samfunnsansvarlige anskaffelser og økologi: UKE redder verden – litt

8 fakta om økologisk melkeproduksjon (sakset fra Tine)

  1. TINE har om lag 8500 melkeprodusenter spredt over hele landet. Blant disse driver 270 økologisk
  2. TINEs meierier mottar rundt 50 millioner liter økologisk melk. Det utgjorde 3,5 prosent av det totale melkevolumet
  3. I dag har 10 av TINEs 31 meierianlegg nok tilgang på økologisk melk slik at de lager egne, økologiske meieriprodukter
  4. Siden det er dyrere for melkebøndene å produsere økologisk, betaler TINE 75 øre mer pr liter sammenliknet med vanlig melk
  5. Alle våre økologiske melkegårder drives etter økologiforskriften, som er fastsatt av Landbruks- og matdepartementet
  6. På oppdrag fra Mattilsynet foretar kontrollorganet Debio uanmeldte inspeksjoner for å sjekke at hver gård følger regelverket
  7. Det velkjente Ø-merket fra Debio er din garanti for at melka er forskriftsmessig produsert på en naturlig og bærekraftig måte
  8. Økologisk melk fra TINE brukes i flere av våre andre økologiske produkter, som rømme, fløte, yoghurt, smør og ost

Presenterte ny lønnspolitisk strategi

Emil Nygaard Nilsen fra Akademikerne, Erik Haugen fra Fagforbundet og HR-direktør Sissel Sare gjennomgikk hovedlinjene i UKEs nye lønnspolitikk på allmøte i ettermiddag.

Av Svein Jørgen Kjenner Johansen

Dobbeltsalen i UDE konferansesenter var oppfylt, oppmerksomhetene var i hovedsak rettet mot podiet, oppfølgingsspørsmålene betimelige og gode, stemningen gemyttlig.

HR-direktør Sissel Sare unnagjorde presentasjonen, panelet på tre delte på salens spørsmål. Her kan du se det hele i livestream.

Hva var det egentlig vi fikk høre?

– En forutsigbar lønnspolitikk
Jo, fastslo Sare. UKE skal ha konkurransedyktige lønns- og arbeidsvilkår, uten å være lønnsledende. Vi skal ha en forutsigbar lønnspolitikk, der ansatte opplever at det er mulig å påvirke sin egen lønnsutvikling gjennom egen innsats og samtale med nærmeste leder.

Personlig vurdering av den enkelte ansattes innsats og måloppnåelse skal inngå i en helhetlig vurdering som arbeidsgiver foretar i forbindelse med lokale lønnsforhandlinger eller ved administrativ lønnsfastsettelse.

KRINGKASTINGEN. Benjamin Vorland Andersrød og Emma-Marie Skattum i HR og etatskommunikasjon passer på teknologien. Forsamlingen følger med på det som skjer på podiet.

Motvirke urettferdighet, muliggjøre differensiering
Lønnspolitikken skal være et virkemiddel for å rekruttere, beholde, motivere og utvikle kompetanse hos etatens medarbeidere. Den skal bidra til likelønn ved ellers like forhold, altså motvirke urettferdig lønnsulikhet for eksempel mellom medarbeidere i forskjellige avdelinger.

Samtidig skal den sørge for differensiering ved at ledere kan premiere resultatoppnåelse og engasjement.

– Si at et team består av ti personer med samme rolle. De ti trenger ikke nødvendigvis å tjene det samme, sa HR-direktøren.

Lønnskorridoren i UKE
Alle stillinger i Oslo kommune har en stillingskode med tilhørende lønnsramme. Disse vil bestå. UKEs lønnskorridorer skal forstås som hvor vi plasserer rollen lønnsmessig innenfor gjeldende lønnsrammer i UKE

En lønnskorridor er altså «kortere» enn kommunens lønnsramme og er hvor vi plasserer rollen lønnsmessig internt hos oss.

Etatens ledere gis en oversikt over alle roller med tilhørende lønnskorridor, vi andre ser bare lønnsspennet tilhørende vår egen rolle. Denne informasjonen etterspørres av egen leder.

Respons fra medarbeiderne
– Jeg synes det er bra med informasjonsmøte om lønnspolitikk og lønnskorridorer; i mitt hode henger det godt sammen med rollebeskrivelser, kompetanseprofiler og de utviklingssamtaler vi har hatt, sier Conni Nielsen i Tjenesteutvikling.

Hun minner om at den nye lønnspolitikken stiller et ansvar overfor etaten og etatens ledere.

– Utviklingssamtaler skal resultere i kompetanseplan, og jeg antar da at om man gjennomfører det som står i planen, kan det være aktuelt med lønnssamtale. Det er viktig at ledere begrunner det iht. arbeidsutførelse. Her er det viktig at lederne læres opp og har likt forståelse av dette, sier Nielsen.

Anja Birkeland i Etatsservice er nærmest positiv til dagens nyhet:

– Når du ser lønnskorridorer i sammenheng med lønnssamtaler, rollebeskrivelser og kompetanseprofiler blir jobben forutsigbar og enda mer motiverende. Jeg liker at prestasjon systematisk blir lagt merke til, sier Birkeland.

Ikke alle tar bølgen
– Jeg lærte vel i grunnen ikke noe nytt utover at dere setter denne lønnskorridoren. Dere overlater til den enkelte ansatte å ta kontakt med leder for lønnssamtale. Det hadde vært mer på sin plass at leder tok denne samtalen med alle sine ansatte for å vurdere om det er behov for en lønnsøkning, sier Lisbeth Sand i Plattform og leveranse.

– Når stillingskodene innenfor samme rolle ikke skal samkjøres, selv om de ligger på en skala som gir noen forskjeller, men dog ikke så sprikende som dagens lønnsplasseringer, så er vi vel på status quo, fortsetter hun.

– Oppsummert vil jeg si at møtet i går inneholdt lite nytt. Ansvaret om lønnsforhandling blir lagt på den enkelte ansatte. Det er mange som kvier seg for å be om en slik samtale, sier Sand.

Se hele lønnspolitisk strategi på intranett

Lurer du på noe?
Spør lederen din, benytt Workplace-gruppen UKE/HR Internt, eller kom innom HR i 5. etasje nord.

Styrer implementeringen av ny visuell identitet

– Vi tilbyr strategisk designrådgivning for sektor- og konsernovergripende oppgaver, sier Mette Kathrine Pedersen i UKE Grafisk og innholdsdesign.

Av Svein Jørgen Kjenner Johansen

UKE har i tildelingsbrev for 2019 fått i oppdrag å være en koordinerende og rådgivende aktør for virksomhetene i bruk av designmanualen og implementeringen av ny visuell identitet. UKE er ansvarlig for nødvendig operativ støtte til virksomhetene.

Grunnleggende bistand
Til dette formål rår den nyansatte seksjonslederen over to grafiske designere. Designerne skal være hands on på dialog med både leverandøren Creuna og virksomhetene, som i disse dager håndterer små og store utfordringer med Oslo kommunes nye visuelle profil.

I samarbeid med Byrådslederens kontor (BLK) har designerne i UKE jobbet med en grunnpakke som danner et solid grunnlag for de fleste virksomhetene (se faktaboks nederst i saken).

– Vi veileder virksomhetene med deres profil og mulighetsrommet som ligger i ny felles visuell identitet. Vi tilbyr både strategisk og praktisk hjelp slik at du får løst dine oppgaver, sier Pedersen

Svarer opp smått og stort
Grafisk og innholdsdesign, seksjonen med ansvar for satsingen på klarspråk, felles intranett, ny visuell identitet og kommunens nettsider, jobber for tiden med fortløpende oppdateringer og tilgjengeliggjøring av maler fra designmanualen.

– Vi har kort responstid på telefon, e-post, og ikke minst Workplace. Bård (Jemtland) og Anette (Brekke-Bjørkedal) sørger for at alle som lurer på noe får besvart henvendelsene sine, og så avtaler vi eventuelle møter ved behov. For de som ønsker å lære mer, arrangerer vi kurs i august. Invitasjon til designfrokost og innføring i ny visuell identitet kommer i løpet av juni, sier Pedersen.

Spesialbistand til leie
I tillegg til operativ rådgivning fra grafiske designere har UKE rekruttert inn konsulenter innen samme fagfelt. Dette er til virksomheter som trenger hurtig og kompetent bistand til konkrete og særskilte oppdrag.

Lars Terje Pedersens designere jobber på konsulentbasis, tilsvarende konsulenttjenester som er etablert innen anskaffelser, prosessforbedring og organisasjonsutvikling. UKE understøtter behovet ditt enten du har et kvalifisert lokalt fagmiljø eller ikke, sier Mette Kathrine Pedersen.

Hun er ny i UKE, hentet fra en lignende stilling i Politidirektoratet.

– Å lede seksjonen som har ansvar for klarspråk, en sterk avsenderidentitet og interne og eksterne nettsider som hjelper deg med å løse oppgaver, det er motiverende, sier Pedersen.

Status grafisk profil

Dette er klart
Designmanualen, med retningslinjer og eksempler på analog og digital bruk
Grunnelementer: Oslo logo, Oslo Sans typografi, farger, illustrasjoner, mv
Maler for grafisk design (InDesign-maler)
PowerPoint mal
e-postsignatur
Maler for sosiale medier
30 nye Oslofoto
Mal for T-skjorte og krus (foreløpig profilerende materiell)
Designverktøyet ¬- for plakater og forsider
Adgangskort
Konvolutter

Dette er nært forestående
Vegghengte skilt
Bil-dekor, prinsipper
Klær og arbeidstøy, prinsipper
Brevmal for Word

Dette kommer etter sommeren / til høsten
Word-maler for Notat, møteinnkalling og -referat
Rapportmal for Word
Fullstendig skiltprogram
Uniformer, prinsipper

Se også:
Designmanualen – se hvordan trykksaker som visittkort, brosjyrer og plakater skal lages
Designverktøyet – lag plakater og forsider fra egen PC

Flertall for ny profil (5.4.2019)

Gevinsten ved ulikhet

24. september byr UKE-akademiet ledere, tillitsvalgte og HR-medarbeidere i kommunen på et frokostseminar med klar tale: Vi driver for dårlig ressursutnyttelse. – Mangfoldsledelse er optimal aktivisering av faglig kapasitet , sier Caroline Aurora Grevstad og Hege Olstad.

Av Svein Jørgen Kjenner Johansen

UKE har fått i oppdrag i Tildelingsbrevet for 2019 å utarbeide kompetansetiltak som stimulerer kommunens virksomheter til å videreutvikle en mangfolds- og inkluderingskultur. UKE akademiet har derfor satt opp en rekke tilbud høsten 2019 som skal understøtte virksomhetenes arbeid innen mangfold og mangfoldsledelse. Tilbudene er delfinansiert av OU-fondet.

Vi møter på mangfoldsbegrepet i mange sammenhenger til daglig. Pride Week er nylig overstått, aktører som Oslo kommune markerer globale kulturuttrykk som eid og ramadan, OXLO-uka markerer hver høst kommunens mangfolds- og integreringsarbeid, og vi hører om tiltak for bekjempelse av diskriminering på bakgrunn av alder, funksjonsnivå eller hudfarge.

– Alle disse eksemplene uttrykker viktige aspekter av hva mangfoldsledelse må handle om. Samtidig ønsker vi å legge økt vekt på det faktum at dette ikke bare handler om at alle skal trives og få være med, men også en ren forretningsdimensjon. Verden er mangfoldig, og for å lykkes bør dette gjenspeiles og realiseres på alle arbeidsplasser, sier Caroline Aurora Grevstad i UKE-akademiet.

FÅ MED ALLE. Caroline Aurora Grevstad og Hege Olstad prøver sitt beste på å se mangfoldige ut mens de fremmer sitt poeng: En fargerik verden krever allsidig kapasitet.

Avslør selvbedrageriet
Frokostseminaret 24. september, hvor vi også får høre erfaringer fra Skatteetatens arbeid med mangfoldsledelse, hviler tungt på bidraget fra psykologiprofessor Mads Nordmo. Han forsker på hvordan ubevisste holdninger preger vår atferd og våre avgjørelser.

– Nordmos postulat er at du kan være full av fordommer uten dermed å være fordomsfull. Alle mennesker sorterer og kategoriserer, det er blant tingene som gjør en diger verden håndterlig for oss. Men det krever øvelse og bevisstgjøring å unngå at man selv blir offer for egne forenklinger, sier Hege Olstad i UKE Beste praksis.

Frokostseminaret skal også fungere som en inngang til UKE-akademiets kompetansetilbud på mangfoldsledelse senere i høst. Tilbudet vektlegger mangfoldskompetanse som faktor i innovasjon, åpenhet og konkurransekraft og består av 2 dagers kurs og 1 dags workshop.

Dette tilbudet finner du i kurskalenderen på UKEs kundeportal i løpet av juni.

Følg med her for påmelding.

Se også:
– Alle fortjener å behandles ulikt (24.4.2018)
Hva er dine mangfoldutfordringer? (30.10.2015)

Hele Norge robotiserer

Fagnettverket for RPA gjorde et volumbyks tidligere denne måneden, da det tjente som vertskap for den nasjonale møteserien. Statkraft, KLP, Helse Vest og NAV presenterte sine erfaringer sammen med Oslo kommune, ved UKE.

Av Svein Jørgen Kjenner Johansen

RPA på Workplace
RPA i tjenestekatalogen

I salen satt om lag 120 deltakere fra 16 ulike virksomheter i Oslo kommune, i tillegg til så ulike organisasjoner som OsloMet, KPMG, Utenriksdepartementet, NorgesGruppen, Skatteetaten, Gjøvik kommune, Utlendingsdirektoratet og Finansdepartementet.

– I kommunen pleier vi å ha to fagnettverkssamlinger i semesteret, og det vil vi fortsette med fremover også. Der er vi mellom 20 og 30 deltakere, og det er allerede planlagt nye samlinger i september og november. Så regner jeg med at flere også vil komme til å delta videre på det nasjonale nettverket: Neste samling er hos Statkraft 21. oktober, forteller RPA-evangelist Frederik Tønnesen i UKE Tjenesteutvikling.

SILOBRYTNING. Morten Lind og Jørn Røbergeng delte sine erfaringer med automatisering av omposterings- og attestasjonsprosessene på tvers av flere avdelinger i NAV.

Mange har erfaring …
Opprykket til «elitedivisjonen» av landets automatører foregikk via NAV, som Oslo kommune samarbeider med.

– NAV er en naturlig samarbeidspartner for oss; de er en organisasjon av en viss størrelse, og de benytter flere av de samme verktøyene og fagsystemene som oss. Vi deltok på en samling de arrangerte i februar, og så tok vi initiativ til å være vertskap denne gangen, sier Tønnesen.

… men det har også vi
Han fremholder at Oslo kommune på mange måter ligger i det offentlige Norges frontfelt når det gjelder prosessautomatisering.

– Jeg skal ikke si vi er så mye flinkere enn andre, men vi har systematisk opparbeidet oss kunnskap og erfaringer i to år gjennom innovasjonsprogrammet. Hele åtte sentrale prosesser er i dag i drift hos virksomhetene; «Last opp bilag» kjøres for ti virksomheter simultant, sier Tønnesen.

OPP OG FREM. Pål Eirik Pettersen i UKE Tjenesteutvikling ga tilhørerne et glimt inn i RPA-glasskula, der robotene blant annet har forbedret språk- og bildeforståelse, og mennesker og roboter i større grad samarbeider, snarere enn å gjøre hver sine operasjoner.

RPA-glasskula
Pål Eirik Pettersen i UKE Tjenesteutvikling har vært aktivt med fra starten med å teste ut og ta i bruk RPA. Han delte engasjert framtidsscenarier for området med tilhørerne.

– Vi har fram til nå brukt RPA på en enkel måte, der en «digital medarbeider» har utført oppgaver fra en kø. Vi ser framover muligheter for mer avanserte «digitale assistenter», som mer fleksibelt kan bistå med oppgaver direkte på den enkelte ansattes PC etter behov, sa Pettersen.

Han er tilfreds med at kommunen har valgt UiPath som programvaren vi bygger løsningene på.

– Ikke bare gir dette oss en egnet programvare for å lage RPA-prosesser, men også et stort og rikt økosystem av leverandører og partnere. Dette åpner for mange nye mulighetsområder som for eksempel hybride løsninger, der mennesker og roboter jobber sammen for å fullføre arbeidsprosesser, sier Pettersen.

Nytt program og egen tjeneste
Nå opprettes RPA som et eget program, slik at bydelene får en felles arena for utvikling og gjenbruk av RPA-prosesser. I tillegg lanserer UKE nå RPA som hylleklar tjeneste for virksomheter, enten de har mye eller lite erfaring med teknologien og fagfeltet fra før.

Åsmund Dalbye i Vann- og avløpsetaten er fast deltaker i kommunens RPA-nettverk. Han er veldig glad for det nye og utvidede tjenestetilbudet.

– Selv om det er mye å hente i RPA, både når det gjelder kvalitet og reduksjon i ressursbruk, så er det et krevende fagfelt å sette seg inn i. Helse Vest kunne fortelle at 40 prosent av tiden deres gikk til forvaltning. Teknologien er ny og utvikler seg hele tiden, og forbindelsen til prosesseffektivisering er et eget kapittel. Derfor er det gull verdt for kommunen at UKE har bygd et eget kompetansemiljø, både med hensyn til skalerbarhet og rådgivning, sier Dalbye.

«ROBOTENE» KOMMER. Thale Fonkalsrud fra KLP sjarmerte mange med presentasjonen hun holdt sammen med tøyroboten KLP-3PO. Pensjonsselskapet har sett en dramatisk økning i fullførte saker etter at de lot robotene gjøre en større del av arbeidsmengden.

Prosess først, robot (kanskje) dernest
Dalbye synes presentasjonen til Statkraft skilte seg spesielt positivt ut, ettersom de synliggjorde viktigheten av å kvalitetssikre forbedringsarbeidet i alle berørte fagmiljøer før man eventuelt plugger inn robotene.

– Vi har én aktiv RPA-prosess i etaten, som forbinder innkjøpsordre med inngående faktura. Den fungerer svært godt, også takket være at vi har samkjørt prosessen med utvikling av kommunens sentrale rammeverk og kompetansemiljø. Nå venter vi i spenning på det sentralt utviklede dashbordet for overvåking av prosesstatus, sier Dalbye.

DIGITAL GRUVEDRIFT. Eirik Solli Haukaas fra Statkraft snakket lidenskapelig om «process mining», en digital utsiling for å finne gode kandidater til innovasjon og prosesseffektivisering. – Men skal du få utbytte av RPA må du først få kontroll på masterdataene, sier han.

Helsesektoren robotiserer
Anne-Marthe Hellgren i Sykehjemsetaten festet seg spesielt ved presentasjonen til Helse Vest, og deres poeng om at også kundenære prosesser kan egne seg for RPA.

– Jeg tror ennå at RPA er fremmed for mange ledere og fagmiljøer i Oslo kommune. Deler av grunnen er nok at vi omgås så mange teknologi-forkortelser at det blir for mye for noen. Det er RPI, VR, IoT, SaaS, og API. Det kan bli lett å tenke at dette bare er noe vi trenger, men vi må ikke glemme at RPA forutsetter utførlig prosesskartlegging, sier Hellgren.

Hun var også imponert over Statkrafts fremstilling av såkalte «happy paths», avklaring av operasjoner som egner seg spesielt for automatisering.

– Det er en lettelse at vi har etablert et sentralt kompetansemiljø for RPA. Sykehjemsetaten kommer til å jobbe tett sammen med UKE om RPA framover, noe jeg tror vil avhjelpe koordinering og prosessutveksling både i vår egen sektor og kommunen som helhet, sier Hellgren.

«MYK» ROBOTISERING. På landets nest største helseforetak er det en robot som oppretter fødselsepikrise (behandlingsrapport) i journalsystemet og klargjør for elektronisk utsendelse til helsestasjon og jordmor. André Breivik og Celie Løvslett fra Helse Vest redegjorde for deres meget Tim-lignende arbeid.

Se også:
Vekk med permene! (19.12.2018)
Samlet trådene om prosessautomatisering (1.11.2018)
Fra rutinepreget til meningsfullt arbeid (11.9.2018)

Kompetanseutvikling, omstilling og arbeidsgivers styringsrett

Tid og sted for årets HR-fagdag er 26. august på Hotel Bristol. – Vi forutsetter at de færreste blant oss er ferdig utlært på endringsrådgivning, kompetansedeling og utvikling av god læringskultur, sier Odd Gunnar Heimdal og Henriette Berg i UKE Personalomstilling.

Av Svein Jørgen Kjenner Johansen

Les mer om seminaret og meld deg på her.

HR-fagdagen er noe av en institusjon blant personalmedarbeidere i Oslo kommune. Lenge foregikk den over to døgn om bord på Kielfergen. De siste årene har den vært landfast, i fjor på Youngstorgets Stratos, året før på Økern.

Hensikten og de faglige temaene varierer over flere av de samme temaene hvert år: Omstilling og kompetanse.

– I år innleder vi med en egen seanse om kompetansetiltak i lys av kommunens digitale transformasjon. Tariffavtalen fra 2018 stadfester et partssamarbeid mellom arbeidstaker- og arbeidsgiversiden for å innrette og tilpasse organisasjonen til ny digital hverdag. Origos Hanne Twedt Berli innleder. Hun vil fortelle om bakgrunnen og status for det partssammensatte prosjektet, som vil danne et bakteppe for dagen, sier teamleder Odd Gunnar Heimdal i UKE Personalomstilling.

FERDIG UTLÆRT? Odd Gunnar Heimdal og Henriette Berg problematiserer HRs rolle i omstillingsprosesser.

Kompetanse, ansiennitet og omstilling
Programmet før lunsj preges for øvrig av et praktisk og matnyttig bidrag: Helene Wegner fra Kommuneadvokaten skal ha innlegg i to bolker om arbeidsgivers styringsrett ved endringer i kompetansebehov og hvilke muligheter som ligger i styringsretten

– Dette temaet er brennaktuelt for ledere og HR-folk i alle virksomheter, og knytter seg også til det innledende temaet om digitalisering. Wegner presenterer blant annet Skanska-dommen fra Høyesterett, som blant annet fastslår at også kompetanse, ikke bare ansiennitet, kan være blant utvelgelseskriteriene i omstillingsprosesser, sier Henriette Berg.

Kommuniserer vi klokt?
Psykolog Ane Johnsen Lien leder en todelt seanse, med foredrag etterfulgt av workshop. Utgangspunktet er HRs rolle i endringsprosesser, med vekt på motivasjon, ryddighet i egne og andres følelser. Tittelen er «Etterpåklok på forhånd», og handler om forberedelsene som kreves for å håndtere de tøffe samtalene en må ta i forbindelse med blant annet omstillingsprosesser.

– Lien er en god ressurs for oss i HR- og ledelsessegmentet. Hennes tese er at evnen til å kommunisere klokt reduseres betydelig når vi kjenner oss rammet følelsesmessig, er under press eller er i en konfliktfylt relasjon. Workshop-en viser oss praktiske verktøy for å stå i vår egen posisjon samtidig som vi anerkjenner den andres perspektiv, sier Berg.

Tilrettelegging for læring
Dagen avsluttes med professor i ledelse og organisasjoner ved Handelshøyskolen BI, Cathrine Filstad. Hennes grunnbegrep er organisasjonslæring, som rommer den kunnskapsdeling, kunnskapsutvikling og endring som foregår i en kunnskapsbedrift.

– Filstad har utgitt flere bøker og er blant annet opptatt av tiden det uvegerlig tar å få til reell læring hos individer og i grupper, hensyntatt følelser, strategiske mål, tillit, fysisk og sosialt arbeidsmiljø, ledelse, så vel som makt og politikk i en lærende organisasjon. Veldig spennende saker som anbefales for alle innen HR og ledelse, sier Heimdal.

Les mer om seminaret og meld deg på her.

Se også:
HR-fagdag på Oslos tak (8.6.2018)
– Ikke gjør det så vanskelig (29.8.2018)
Inviterer til HR-fagdag (7.4.2017)