Oslo kommune har store ambisjoner i kampen for mer bærekraftig matproduksjon. Finansbyråd Einar Wilhelmsen er klar på hvilke grep som kreves for å bidra til å nå FNs klimamål.
Tekst: Sindre Haugan. Illustrasjon: Petter Faye-Wevle.
«Næring for klima» er et klimasamarbeid mellom Oslo kommune og næringslivet i Oslo-regionen. I oktober var det duket for nettmøte om bærekraftig mat. Med en rekke sentrale aktører fra privat og offentlig sektor, var møtet en anledning for å utveksle erfaringer rundt hvordan vi jobber med bærekraft.
Mindre matsvinn, mer plantebasert
Ingunn Lie jobber i Klimaetaten, som koordinerer klimasamarbeidet. Hun trekker frem viktigheten av å kutte matsvinn og spise mer plantebasert for å redusere utslippene og nå togradersmålet fra Parisavtalen.
– Tilrettelegging for bærekraftige matsystemer er helt sentralt i klimaarbeidet, sier Lie.
Mat er følelser og kultur
Ifølge finansbyråd Einar Wilhelmsen er vi avhengig av næringslivet hvis vi skal lykkes med å skape ringvirkninger som endrer matvaner og matsvinn.
Wilhelmsen redegjør for hva Oslo kommune gjør innenfor bærekraftig og klimavennlig mat, og trekker frem et av målene fra byrådserklæringen.
– Et viktig mål for oss er halvere kjøttforbruket i kommunens institusjoner og kantiner innen utgangen av 2023, sier Wilhelmsen.
Da de lanserte dette målet skapte det både sterke positive og negative reaksjoner. Finansbyråden forstår hvorfor.
– Når vi snakker om mat griper vi rett inn i hverdagen til folk, det er sterkt kulturelt rotfestet. Man kan blir overasket hvor vanskelig det er endre matvaner, det gjelder også mine egne matvaner, sier han.
Målet blir å tilby mat uten kjøtt som er minst like god og næringsrik. Han poengterer at det ikke handler om å droppe kjøttet helt, men å spise mindre av det.
Å redusere kjøttforbruket er kun en del av de mange tiltakene innenfor bærekraftig matproduksjon som omkranser alt fra matsvinn og verdikjeder til dyrevelferd.
Bruker anskaffelser for å endre markedet
I Oslo kommune er det mange som jobber for mer bærekraftig mat, og på dagens talerliste fikk vi blant annet høre fra Mariann Karlstad. Hun har et strategisk ansvar for å arbeide med bærekraftig mat i Utviklings- og kompetanseetaten.
Gjengen hennes forvalter de store rammeavtalene på vegne av kommunen, og de bruker anskaffelser som et strategisk virkemiddel for å nå byrådets målsetting i klima og miljøpolitikken.
– På relativt kort tid har vi endret andelen økologisk mat i kommunen fra rundt to prosent til cirka ti prosent, så det vitner om mulighetene ved systematisk og strategisk arbeid, sier Karlstad.
Dette krever også et kontinuerlig arbeid mot bestillerne i kommunen.
– Et virkemiddel er å stille krav til leverandørene, men det også kjempeviktig å følge opp og påvirke brukerne av avtalene, slik vår kategoriansvarlig på mat gjør, sier Karlstad.
Fjorårets byrådsplattform vektlegger plantebasert mat. Derfor vil dette legge viktige strategiske føringer når UKE inngår nye rammeavtaler på vegne av Oslo kommune.
På vegne av Oslo kommune ble UKE også nylig med i et forskningsprosjekt, i samarbeid med Cicero og Nibio, der hensikten er å undersøke hvordan offentlige anskaffelser kan være et virkemiddel for reduksjon av klimagassutslipp i matvaresystemet. Arbeidet er en del av det større prosjektet PLATON, som forsker på klimapolitiske virkemidler.
Dette var programmet for nettmøtet:
- Finansbyråd Einar Wilhelmsen forteller om kommunens ambisjoner og planer innen temaet
- Kommunen v/ Bymiljøetaten og Utviklings- og kompetanseetaten orienterer om pågående arbeid i Oslo
- Bymiljøetaten og Sodexo forteller om hvordan det gikk når kommunen startet med seg selv og egen kantine
- Matvett og Næringslivets hus deler erfaringer med innovative tiltak for møtemat og arrangementer
- Kan en burgerrestaurant drives bærekraftig? Døgnvill Burger snakker om leverandørvalg og om veien til en vegetarmeny som også ikke-vegetarianere foretrekker