Kategoriarkiv: Anskaffelser

Skal halvere kjøttforbruket innen 2023

Oslo kommune har store ambisjoner i kampen for mer bærekraftig matproduksjon. Finansbyråd Einar Wilhelmsen er klar på hvilke grep som kreves for å bidra til å nå FNs klimamål.

Tekst: Sindre Haugan. Illustrasjon: Petter Faye-Wevle.

«Næring for klima» er et klimasamarbeid mellom Oslo kommune og næringslivet i Oslo-regionen. I oktober var det duket for nettmøte om bærekraftig mat. Med en rekke sentrale aktører fra privat og offentlig sektor, var møtet en anledning for å utveksle erfaringer rundt hvordan vi jobber med bærekraft.

Mindre matsvinn, mer plantebasert

Ingunn Lie jobber i Klimaetaten, som koordinerer klimasamarbeidet. Hun trekker frem viktigheten av å kutte matsvinn og spise mer plantebasert for å redusere utslippene og nå togradersmålet fra Parisavtalen.

– Tilrettelegging for bærekraftige matsystemer er helt sentralt i klimaarbeidet, sier Lie.

Mat er følelser og kultur

Ifølge finansbyråd Einar Wilhelmsen er vi avhengig av næringslivet hvis vi skal lykkes med å skape ringvirkninger som endrer matvaner og matsvinn.

Wilhelmsen redegjør for hva Oslo kommune gjør innenfor bærekraftig og klimavennlig mat, og trekker frem et av målene fra byrådserklæringen.

–  Et viktig mål for oss er halvere kjøttforbruket i kommunens institusjoner og kantiner innen utgangen av 2023, sier Wilhelmsen.

MINDRE KJØTT. Finansbyråd Einar Wilhelmsen forteller om tiltakene rundt bærekraftig mat.

Da de lanserte dette målet skapte det både sterke positive og negative reaksjoner. Finansbyråden forstår hvorfor.

– Når vi snakker om mat griper vi rett inn i hverdagen til folk, det er sterkt kulturelt rotfestet. Man kan blir overasket hvor vanskelig det er endre matvaner, det gjelder også mine egne matvaner, sier han. 

Målet blir å tilby mat uten kjøtt som er minst like god og næringsrik. Han poengterer at det ikke handler om å droppe kjøttet helt, men å spise mindre av det.

Å redusere kjøttforbruket er kun en del av de mange tiltakene innenfor bærekraftig matproduksjon som omkranser alt fra matsvinn og verdikjeder til dyrevelferd.

Bruker anskaffelser for å endre markedet

I Oslo kommune er det mange som jobber for mer bærekraftig mat, og på dagens talerliste fikk vi blant annet høre fra Mariann Karlstad. Hun har et strategisk ansvar for å arbeide med bærekraftig mat i Utviklings- og kompetanseetaten.

Gjengen hennes forvalter de store rammeavtalene på vegne av kommunen, og de bruker anskaffelser som et strategisk virkemiddel for å nå byrådets målsetting i klima og miljøpolitikken.

MER BÆREKRAFT. Marianne Karlstad i UKE forteller hvordan anskaffelser kan brukes som strategisk virkemiddel.

– På relativt kort tid har vi endret andelen økologisk mat i kommunen fra rundt to prosent til cirka ti prosent, så det vitner om mulighetene ved systematisk og strategisk arbeid, sier Karlstad.

Dette krever også et kontinuerlig arbeid mot bestillerne i kommunen.

– Et virkemiddel er å stille krav til leverandørene, men det også kjempeviktig å følge opp og påvirke brukerne av avtalene, slik vår kategoriansvarlig på mat gjør, sier Karlstad.

Fjorårets byrådsplattform vektlegger plantebasert mat. Derfor vil dette legge viktige strategiske føringer når UKE inngår nye rammeavtaler på vegne av Oslo kommune.

På vegne av Oslo kommune ble UKE også nylig med i et forskningsprosjekt, i samarbeid med Cicero og Nibio, der hensikten er å undersøke hvordan offentlige anskaffelser kan være et virkemiddel for reduksjon av klimagassutslipp i matvaresystemet. Arbeidet er en del av det større prosjektet PLATON, som forsker på klimapolitiske virkemidler.

Dette var programmet for nettmøtet:

  • Finansbyråd Einar Wilhelmsen forteller om kommunens ambisjoner og planer innen temaet
  • Kommunen v/ Bymiljøetaten og Utviklings- og kompetanseetaten orienterer om pågående arbeid i Oslo
  • Bymiljøetaten og Sodexo forteller om hvordan det gikk når kommunen startet med seg selv og egen kantine
  • Matvett og Næringslivets hus deler erfaringer med innovative tiltak for møtemat og arrangementer
  • Kan en burgerrestaurant drives bærekraftig? Døgnvill Burger snakker om leverandørvalg og om veien til en vegetarmeny som også ikke-vegetarianere foretrekker

Mer dialog og forutsigbarhet

Office-oppgradering, skybasert applikasjonsdrift, 10-faktor, mobil flåtestyring og koronatilpasset lederutvikling er blant toppoppgavene for UKE i høst. – Samtidig skal vi gjennom den tøffeste økonomisituasjonen kommunen har sett på mange år, sier konstituert etatsdirektør Bjørn Marthinsen.

Av Svein Jørgen Kjenner Johansen

Han ser ikke spesielt plaget ut, den godeste direktør. Bjørn Marthinsen overtok roret da Marit Forseth gikk av før sommeren, og har siden bevitnet en avtroppende kommunaldirektør i styrende byrådsavdeling, og gjennomført organisatoriske justeringer for å tilpasse etaten en stram økonomisk situasjon – alt med ledere og medarbeidere nesten utelukkende på hjemmekontor.

– Det viktigste jeg har gjort de siste par månedene er jo å avvikle ferie, så jeg ser ingen grunn til at jeg skal starte høstsemesteret med spesielt høye skuldre. Et par uker på Hvaler gjør susen for en offentlig tjenestemann, smiler Marthinsen.

En ny vår i høst
Han kommer fra stillingen som IT-direktør i Utdanningsetaten, og hevder selv at han kjenner UKE svært godt fra «andre siden av bordet». (Dertil har han erfaring fra en av etatens forløpere, som seksjonsleder for kommunens lønns- og personalsystemer så langt tilbake som i 1996).

– Erfaring er viktig i krevende situasjoner. Samtidig mener jeg dialog, og evne til å se og høre andres behov, er og blir det viktigste suksessfaktoren, ikke minst der vi befinner oss nå. Vi kan ha lagt flotte planer, men verden ser rett og slett helt annerledes ut i august 2020 enn den gjorde i januar. Det samme gjelder virksomhetenes behov, og dermed hvilke krav vi stiller til oss selv, sier Marthinsen.

TOSIDIG OPPDRAG. – UKE skal på den ene siden stadig forbedre prosesser slik at kommunens tjenester er mest mulig pålitelige, hurtige og kostnadseffektive. Så skal vi også være med å dytte verden i riktig retning, fastslår konstituert etatsdirektør Bjørn Marthinsen i Utviklings- og kompetanseetaten.

Korona med nyttig lærepenge
Direktøren ser korona som en formidabel digitaliseringsdriver. Og tillater seg litt skryt i retning UKE og kommunen når det gjelder Teams og den praktiske tilretteleggingen for en heldigital arbeidshverdag.

– Vi innser selvsagt at digitalisering ikke primært handler om teknologi, men vår evne til å frigjøre oss fra uhensiktsmessige prosesser. Kunsten er å beholde en grad av kontroll over endringsprosessen, og her mener jeg UKE skiller seg positivt ut fra en ren IT-tjenesteleverandør, sier Marthinsen.

Kultur spiser teknologi
Akkurat som UKE «traff planken» med Teams i vår, tror Marthinsen at etaten kan spille en tilsvarende viktig rolle som rådgiver innen organisasjonsutvikling i høst, ikke minst ved hjelp av 10-faktor.

– Kommunens virksomheter har øvd på tillitsbasert styring og ledelse i årevis, men først nå ser mange av oss hva det innebærer i praksis. Jeg tror denne nye arbeidshverdagen er kommet for å bli, og at både kurstilbud og våre øvrig tjenesteleveranser må ta hensyn til at vi reiser mindre.

Tid for medvirkning
Skillet mellom hjem og arbeidsplass viskes ut, og dette har åpenbart utfordringer. Marthinsen tror de fleste virksomheter vil måtte håndtere et nytt sett av arbeidsrelaterte plager knyttet til hjemmekontor.

– Det er nok ikke alle som trives med en arbeidshverdag der man ikke kan lufte tanker og frustrasjoner i fellesskap. Derfor vil jeg at UKE skal bistå hele kommunen i forberedelses- og analysearbeidet rundt 10-faktor. Jeg ønsker at korona skal bli en konstruktiv endringserfaring for kommunen, med digital lederutvikling og medvirkningsprosesser tilpasset 2020, sier Marthinsen.

Vektlegger gevinstene
– Som tidligere IT-direktør banker vel ditt hjerte spesielt for store prosjekter som Office 365, maskinlæring, migrering, systemkatalog, databasedrift, tilgangsstyring og transformasjonsprogram?

– Jeg er i hvert fall bevisst det store ansvaret som følger med store leveranser, både økonomisk og sosialt. Vi utvikler IT for å heve tjenestekvaliteten og gjøre Oslo til en bedre by å bo i. Derfor ønsker jeg å fokusere på effektene av de store IT-prosjektene våre, snarere enn milepæler og tekniske detaljer fra under panseret. Slikt er gjerne mest interessant for en liten gruppe mennesker. En annen ting er at de som er nærmest leveransene skal ta hovedansvaret for formidlingen av dem, sier Marthinsen.

Det store i det små
I stedet snakker han mer utførlig om det han kaller «the nitty gritty» av UKEs tjenestespekter. Ting som må være på plass hver dag, og som knapt tåler å havne i bakgrunnen for verken pandemier eller ambisiøse millionprosjekter.

– Jeg liker dobbeltkravet som ligger i UKEs oppdrag: På den ene siden skal vi stadig forbedre prosesser slik at kommunens tjenester er mest mulig pålitelige, hurtige og kostnadseffektive. Det skal være et innlysende valg for kommunens virksomheter å benytte seg av det vi tilbyr, for vi har fingeren på pulsen og den fremste fagekspertisen. Så skal vi også være med å dytte verden i riktig retning, ved å fremme klimavennlige løsninger og sosialt ansvar; også når inntektsgrunnlaget strammer seg til.

Kontinuerlig dialog gjør susen
– Hvordan skal UKE lykkes med dette dobbeltoppdraget?

– Løsningen for begge disse faktorene er å jobbe for økt transparens og større forutsigbarhet. Her finnes det et stort potensial, for i mange tilfeller har kostnaden på våre tjenester økt, og det har vært lite transparens. Jeg vil oppfordre alle virksomheter til å benytte seg av kundekontaktene og UKEs øvrige kommunikasjonskanaler, og fortelle oss i klartekst: Hvor er det skoen trykker, sier Marthinsen.

Grønn og rettferdig tekstilavtale

Oslo kommune har inngått samkjøpsavtale for vask og leie av arbeidstøy og institusjonstøy i helsesektoren. Vår nye leverandør er Nor Tekstil AS. – Avtalen innebærer rettferdig handel, bærekraftige materialer og utslippsfri transport, sier avtaleforvalter Signe Anette Odden i Konserninnkjøp.

Les mer og bestill på intranett

Av Svein Jørgen Kjenner Johansen

Tekstilindustrien er i en utsatt posisjon med hensyn til spørsmål som etikk, miljø og bærekraft. Lave lønninger, overtidspress, dårlig sikkerhet og mangel på respekt for fagforeningsarbeid preger store deler av vareproduksjonen for verdensmarkedet.

– Offentlig sektor bør gå foran for å sikre anstendige produksjonsforhold og en bærekraftig sirkulærøkonomi. Ved å benytte anerkjente merkeordninger, forplikter Oslo kommune seg til å utgjøre en del av løsningen for en utsatt arbeidstakergruppe og en hardt belastet klode, sier avtaleforvalter Signe Anette Odden i Konserninnkjøp.

STRENGE MILJØKRAV. Vår nye avtale bidrar til at tekstilproduksjonen ikke ødelegger for matproduksjon, fastslår Signe Anette Odden i Konserninnkjøp.

Grønn og todelt
Avtalen som er inngått omfatter vask og leie av arbeidstøy og institusjonstøy, samt innhenting og utkjøring av tøy for virksomheter tilhørende Byrådsavdelingen for helse, eldre og innbyggertjenester (HEI) og Byrådsavdeling for arbeid, integrering og sosiale tjenester (AIS), samt hjemmetjenesten i de ulike bydelene.

Den består av to deler:

  • Del én; arbeidstøy, inkluderer kittel (overdel), bukse, legefrakk etc.
  • Del to; institusjonstøy, inkluderer sengetøy, dyne, puter, pasientskjorter, håndklær etc.

Alle vaskeriene som benyttes er svanemerket. For del én har leverandøren i tillegg forpliktet seg til å benytte Fairtrade-bomull i kitlene, og det bærekraftige materialet Tencel i buksene.

Tencel, sa De?
Tencel er et tekstilfiber utvunnet av FSC-sertifisert eukalyptus-cellulose fra bærekraftig skogsdrift. Tekstilet ligner på bomull, men er mer miljøvennlig.

Produksjon av Tencel krever langt færre kjemikalier enn bomull, og bare 5 (!) prosent av vannforbruket. Tilnærmet 100 prosent av kjemikaliene gjenbrukes. Trær som brukes i produksjon blir erstattet, og skogsdriften foregår på områder som ikke passer til matjord. Tekstilproduksjonen kommer dermed ikke i konflikt med matproduksjon.

Fairtrade-kitler
At kommunens nye kitler er Fairtrade-sertifisert betyr blant annet at det stilles strenge krav til regulering av kjemikaliebruk i produksjonen. Mer bærekraftig utnyttelse av vannkilder reduserer miljøbelastningen.

Ordningen sikrer minimumspris for bomullsbøndene, gir økonomisk forutsigbarhet og bidrar til sosial utvikling lokalt. Råvaren har full sporbarhet fra jord til bord. (Eller klesskap). Merkeordningen på det ferdige produktet viser kommunens medarbeidere at arbeidstakerne i leverandørkjeden har anstendige arbeidsforhold og tar del i bærekraftig jordbruk.

Myk overgang
Ettersom det er en vask/leie-avtale, legges det opp til en «myk overgang»/naturlig utskiftning av gammelt tøy til ny og bærekraftig standard.

Dette innebærer blant annet at halvparten av leverandørens totalbeholdning av arbeidstøy på kittel og bukse skal være Fairtrade- eller Tencel-merket to år etter kontraktsstart. Dersom leverandøren ønsker å utvide Fairtrade eller Tencel til andre tekstiler på avtalen i løpet av kontraktsperioden vil dette også være mulig.

Null utslipp
Kommunen har også evaluert leverandørens evne til å anvende nullutslippskjøretøy eller fossilfrie kjøretøy. På begge delkontraktene vil Nor Tekstil benytte seg av nullutlippskjøretøy og biogasskjøretøy.

– Det er spennende for oss å kunne presentere en avtale som i denne grad oppfyller Oslo kommunes bærekraftmål, inkludert klima og etisk handel, sier Odden.

Nå kan du søke støtte til elektrisk utstyr

Vurderer din virksomhet å bytte ut anleggsutstyr eller maskiner? Hvis dere velger utslippsfritt kan dere søke støtte til anskaffelsen.

Tekst og foto: Sindre Haugan

Gresset skal klippes, løyper skal preppes og gatene skal feies. For å vedlikeholde og videreutvikle Oslo kreves det en maskinpark på drøyt 500 små og store maskiner. Det meste av dagens utstyr går på fossilt brennstoff. Oslo kommunes har en målsetting om å kutte 95 prosent av CO2-utslippene innen 2030, og for å gjennomføre det kreves det en rask utfasing av fossile kjøretøy og maskiner.  

Hva dekker støtteordningen?

Klimaetaten og Utviklings- og kompetanseetaten ønsker å gjøre det enklere å velge miljøvennlige løsninger. Nå tilbys støtteordninger til virksomheter som har behov for å skifte ut det gamle utstyret.

–  Vi ser at nesten halvparten av kommunens 500 maskiner er klare for en utskiftning, men vi forstår at kostnaden kan være en barriere for mange. Derfor har vi fått innvilget midler som skal gjøre den grønne overgangen enklere, sier Guro Bøe Wensaas, rådgiver på samfunnsansvar i UKE.

Merkostnader

Gjennom støttemidler fra Klimasats kan virksomheter søke om å dekke merkostnader på opptil 75 prosent ved kjøp av klimavennlige maskiner. Det betyr eksempelvis at hvis en elektrisk gressklipper er dyrere enn en tilsvarende som går på bensin kan du søke støtte for å dekke store deler av mellomlegget.

ELEKTRISK UTSTYR. Salvador Diaz Rojano jobber som driftsleder på Slemdal skole, og er en av de som har mottatt støtte for merkostnader.

Grunnfinansiering

I tillegg til klimasatsmidlene er det nå også mulig å søke grunnfinansiering fra Klimaetaten. Her kan man få innvilget støtte til hele eller deler av anskaffelsen. Støtteordningen er todelt og dekker følgende:

  1. Støtte til grunnfinansiering ved innkjøp av utslippsfrie maskiner og tunge kjøretøy til egen virksomhet.
  2. Støtte til å dekke merkostnader for utslippsfri gjennomføring av bygge- og anleggsoppdrag.

Søknadsfristen er 15.9.2020

Oppfordrer flere til å søke

– Wensaas oppfordrer flere til å søke støtte, og hvis man har spørsmål er det bare å ta kontakt.Vi vil gjerne hjelpe så mange virksomheter som mulig med søknadsprosessen, og arrangerer et informasjonsmøte på Teams 27. August klokken 10:00. Send meg gjerne en e-post på guro.wensaas@uke.oslo.kommune.no, så sender jeg en innkalling. Dette er en gyllen mulighet for alle som trenger en utskiftning av anleggsmaskinene sine, sier Wensaas.

Har lagt bensinkanna på hylla

Salvador Diaz Rojano er driftsleder på Slemdal skole, og var først ute med å benytte seg av støtteordningen. Den nylig gjenåpnede skolen hadde behov for alt fra gressklipper, kantklipper og trillevogn til mindre håndverktøy. Når det stod mellom fossilt eller fornybart gjorde støtten fra klimasatsmidlene valget mye enklere.  

BATTERI, IKKE SMÅTTERI. Det mangler ikke på kraften i det elektriske utstyret.

– Etter en kort runde internt bestemte vi oss for å gå for batteridrevne maskiner, det er jo mye bedre enn bensin, sier Rojano.

Nå oppfordrer han andre virksomheter til å gjøre det samme.

– Ja, man trenger ikke være redd for å søke støtte. Jeg fikk veldig god hjelp underveis fra Guro Bøe Wenssas i UKE, sier Rojano.

Mann med elektrisk trillevogn
FÆRRE TUNGE LØFT. Salvador Diaz Rojano viser stolt frem sin nye kompis, en elektrisk trillevogn som forenkler hverdagen betraktelig.

Mindre fysisk belastning

Etter mange års erfaring som driftsleder i Osloskolen er Rojano godt vant til å håndtere tunge og gamle maskiner. I tillegg til at det nye utstyret er mer miljøvennlig, trekker han frem den positive effekten på den fysiske arbeidshverdagen.

–  Tidligere brukte jeg en gammel løvblåser med en stor firetaktsmotor på ryggen. Den var helt forferdelig å jobbe med. Ikke bare var den tung og bråkete, men når jeg var ferdig luktet jeg bensin og følte meg filleristet, sier Rojano.

LEKENDE LETT. Å holde skolegården ren er enklere enn noen gang før.

Ingen nedgradering

Samtidig som Rojano trekker frem at de elektriske alternativene er både mer stillegående og enklere å håndtere, vil han avkrefte at verktøyene mangler kraften for å få jobben skikkelig gjort.

– Noen av de tøffere gamlekara vil kanskje tenke at: «Nei, batteri det er ikke noe for meg», og at maskinene er for svake. Personlig har jeg blitt veldig imponert over styrken i disse maskinene, sier Rojano.

ELEKTRISK ENERGI. Med plass til fire batterier, kan man enkelt veksle hvis ladningen går tom.

Guro Bøe Wensaas i UKE kan bekrefte at hun får mange gode tilbakemeldinger fra anleggsarbeidere som allerede har gjort det elektriske spranget.

– Vi hører det blant annet fra gravemaskinoperatørene. De er superfornøyde og ser seg absolutt ikke tilbake, sier Wensaas. 

Hvordan velge riktig

Rojano har et par råd til andre som vurderer lignende anskaffelser.

–  Vi brukte tid på å velge ut riktig utstyr som passer oss og vårt behov. Gjennom hele anskaffelsesprosessen fikk jeg også stødig bistand fra Tom-Aril Skabelund-Johansen fra avdelingen for skoleanlegg i UDE. Hjelpen jeg fikk underveis gav meg ekstra trygghet, sier Rojano.

Tom-Aril Skabelund-Johansen er vaktmesterkoordinator, og bistår gjerne andre som trenger hjelp.

– Ja, vi har mye erfaring med denne type innkjøp og hjelper gjerne med å kartlegge behovet. Jeg blir også med ut og handler utstyret hvis det trengs. Bare send meg en e-post på: tom.skabelund@ude.oslo.kommune.no, så tar vi det derfra, sier Skabelund-Johansen.

Et virkemiddel i det grønne skiftet

Støtteordningen er et direkte tiltak for å bytte ut maskinparken i Oslo kommune og redusere klimagassutslippene. Men målet er også å signalisere en ønsket endring hos leverandørmarkedet.

Guro Bøe Wensaas i UKE håper midlene kan brukes for å sende et signal til transportnæringen.

– Det er helt klart at transportnæringen har en miljøutfordring, og med vår innkjøpermakt vil vi gjøre det vi kan for å akselerere det grønne skiftet og innovasjonstakten i næringen, sier Wensaas.  

Websak størst i kommunen

Acos Websak har fra første kvartal 2020 blitt den største sak- og arkivløsningen i kommunen. – I løpet av 2021 vil de fleste andre arkivsystemer være avviklet. Og i juni gjør brukervennligheten et byks, for da kommer Websak 8, sier prosjektleder Kristin Westbye.

Av Svein Jørgen Kjenner Johansen

Ved årsskiftet, med 16 virksomheter i produksjon, ble Websak den mest benyttede sak- og arkivløsningen i Oslo kommune. Byrådsavdelingene, Helseetaten og Sykehjemsetaten er blant virksomhetene som har gått over til fullforvaltet sak- og arkivtjeneste fra UKE det siste halvåret.

Totalt er nå 23 virksomheter tilknyttet fellesavtalen. Riktignok har korona ført til mindre forsinkelser nå i vår, men det store bildet er at kommunen samler seg om én løsning i tråd med avtalen fra 2016.

DIGITALISERING HJEMMEFRA. – Behovet for forutsigbare, enhetlige og brukervennlige løsninger blir neppe mindre i situasjoner hvor vi tvinges inn i en heldigital hverdag. Websak gir oss økt anledning til kontinuerlig arkivering og journalføring, særlig med de mange integrasjonene mot øvrige fagsystemer, sier prosjektleder for implementering av kommunens sak- og arkivsystem, Kristin Westbye.

Enklere i bruk
Tjenesteforvaltningen i UKE jobber i tillegg i disse dager på spreng for å kunne tilgjengeliggjøre Websak+, som er det nye nettbaserte saksbehandlingsgrensesnittet.

Etter planen slippes den i starten av juni. Sammenlignet med det vi har i dag er det en lettere og luftigere løsning, med mer intuitiv funksjonalitet og enklere begrepsbruk. Ikke fullt så arkivtung. Nye prosjekter i kommunen tar denne i bruk fortløpende, og vi forventer å se virksomhetene som allerede er i gang skifte over til Websak+ utover høsten, sier prosjektleder for implementering av kommunens sak- og arkivsystem, Kristin Westbye.

Med det nye grensesnittet går vi fra saksbehandling i e-post til en mer moderne arbeidsform. Skjemaløsninger med integrasjon til rammeverket for Digitalt veiledet dialog, SvarINN og svarUT gir en helhetlig og heldigital prosess.

En mer digital kommune
Websak er integrert med Webcruiter, HR-systemet, SvarInn, SvarUT, Enhetsregisteret, Folkeregisteret, skjemaer for digitalt veiledet dialog og en del virksomhetsspesifikke fagsystemer. Ikke minst er det funksjonalitet for publisering til eInnsyn, noe som legger til rette for fulltekstpublisering av hver virksomhets saker, og dermed økt åpenhet og et mer robust demokrati.

– Ideen om ett felles sak- og arkivsystem for alle kommunens virksomheter er like god i dag som i 2016. Papirbaserte og ikke-støttede systemer på gamle avtaler gjør oss sårbare for feil, og krever store ressurser å forvalte. Systemkonsolideringsprosjektet har beregnet at det er millioner å spare på samle leverandøroppfølging og videreutvikling innen sak og arkiv. I tillegg nyter vi godt av kontinuerlig dialog og kompetansedeling, sier Westbye.

Én for alle
Blant virksomhetene som er i oppstartsfase av sine implementeringsprosjekter denne våren er Næringsetaten, Gravferdsetaten og Byantikvaren. Det største prosjektet er imidlertid fellesprosjekt for bydelene, som i løpet av 2021 samles på en Acos-løsning hos Byarkivets dokumentssenter.

– Ikke alle velger UKEs tjeneste med full drift og forvaltning på felles IKT-plattform, men det viktigste er at vi samles om på én tjeneste for kommunens virksomheter. Målet er at alle virksomheter i Oslo kommune skal få mulighet til å komme over innen 2021, og vi er godt i rute, sier Westbye.

Se også:
Hylleklar sak- og arkivløsning (8.2.2019)
Fus på ACOS Websak (27.4.2018)
Kast alle papirene (13.4.2018)
Valgte ACOS til eArkiv (22.8.2016)
Sak/arkiv-anskaffelse kunngjort (15.9.2015)

Et løft for møtematen

Det er inngått samkjøpsavtale om cateringtjenester med arbeidstreningsbedriftene Spir Oslo AS og AS Rehabil. Abubacarr Makalo gleder seg til å servere godsaker som dette til kommunens ansatte.

Av Sindre Haugan og Svein Jørgen Kjenner Johansen

Samkjøpsavtale for catering – bestillings- og avtaleinformasjon

Oslo kommune har inngått mange reserverte kontrakter de siste årene. Fra før har vi trykkeritjenester, makulering, bilvask/bilpleie og retur av PC-er og IT-utstyr. Både Spir og Rehabil er kjente leverandører på eksisterende arbeidstreningsavtaler.

– Det er en trippel glede å forvalte avtaler som dette. En reservert kontrakt sørger for en jevn strøm av business til lokale bedrifter som sysselsetter folk med et ekstra behov i arbeidsmarkedet. Flere av disse er helt eller delvis eid av kommunen. I tillegg stiller vi klima- og sosiale krav på linje med kommunens øvrige samkjøpsavtaler, sier Kjersti Therese Myhra i Konsernservice.

PÅ LABORATORIET. Gutta på bilpleiesenteret tilbyr overflatebehandling med syntetisk hardvoks, så vel som keramisk lakk. Dette legger seg som en glasshinne på billakken, og beskytter mot smuss og rust i 3–5 år.

Styrke i mangfold
Catering-arbeidsleder Sissel Hansen synes det er fint å se hvordan ulike medarbeidere blomstrer når de får muligheten til å prøve seg frem og dyrke egne evner.

– Mat bringer folk sammen, og den sosiale treningen er alltid viktig i det vi tilbyr. Samtidig er ikke alle våre medarbeidere like klare for intens sosialisering, da er det fint at et kjøkken består av flere avdelinger med mange oppgaver, hvor man kan fokusere på enkel produksjon eller for eksempel oppvask. Målet vårt er å få folk videre, og forberede dem på arbeidslivet, sier Hansen.

FRISTENDE GODISER. Marsipanroser klare til utplassering på Rehabils assorterte overtidskaker.

Grønt er godt
Rehabil leverer møtemat, småretter, koldtbord og tapas, gryter og varmretter og hjemmelagde kaker, og sitter på et team bestående av voksne faglærte kokker, alle med over 30 års arbeidserfaring.

– Vi er i ferd med å bli Debio-sertifisert, og entusiastiske over Oslo kommunes satsing på økologisk og kortreist mat. Det er viktig for oss å servere sunne og ernæringsrike måltider, og har en egen smårettmeny med vegan og vegetar. Alle våre retter inneholder friske, gode frukter og grønnsaker, som blant annet serveres i vår egen kafé her oppe på Kalbakken, sier Hansen.

KLAR FOR OVERHALING. Arbeidsleder Danielsen inspiserer en av BYMs elbiler før vask og polering.

Førsteklasses bilpleie
Det siste året har Rehabil levert bilvask og bilpleie for Oslo kommune. Bydel Stovner, Oslo legevakt og Bymiljøetaten er blant de største kundene; i tillegg klargjøres biler til LeasePlan, kommunens faste leverandør av elbiler.

– Vi legger mye stolthet i å kunne sette kommunens biler tilbake til nybilstand, både utenpå og inni. Mange virksomheter belaster bilene sine ganske hardt, så det kreves «sterk lut» og en stødig hånd for å fjerne lukt og skitt. Heldigvis bruker vi miljø- og hudvennlige kvalitetsprodukter i alle ledd, noe som også har gitt oss kontrakt med Bilia og Møller, skryter bilpleie-arbeidsleder Espen Danielsen.

STEMMEN FRA KALBAKKEN. Trond Langerud leverer kundebehandling med dybdekunnskap og glimt i øyet. Han håndterer alle innkommende henvendelser til bilpleietjenesten.

Kompetanse i front
I mottaket sitter Trond Langerud. Han har 38 års bransjeerfaring, mesteparten på Esso-stasjonen på Trosterud, som har vært drevet av Rehabil siden starten.

– Jeg har jobbet med alt fra dekkskift, oljebytte, vedlikehold av batteri, bilvask, varehandel og kundeservice. En periode var jeg ansatt ved Nydalen skole, en spennende tid. Jeg var overalt, ingen kjente det skolebygget bedre enn meg. De siste årene har jeg vært her på hovedkontoret, og det er en veldig fin arbeidsplass hvor jeg får mye ansvar og tillit, sier Langerud.

HÅNDLAG. Gamle møbler får nytt liv på Rehabils snekkerverksted.

Allsidig gjeng
Rehabil er godkjent lærebedrift. Det tilbys fagopplæring innen kokke-, maler- og kontor- og administrasjonsfaget. I tillegg har Rehabil også et mestergodkjent malerverksted for sprøytemaling av møbler og kjøkkenfronter, og tilbyr gulvlegging, flislegging og tapetsering, samt oppussing av hus og hele bygårder.

– Vi har veldig god erfaring med Oslo kommune fra bilpleieavtalen, og gleder oss til å servere dere møte- og overtidsmat. Jeg håper dere er flinke til å utfordre oss og fortelle hva dere vil ha. Vi liker fornøyde kunder, og vi elsker utfordringer, avslutter cateringsjef Hansen.

Vintervask for bydelsbilene

Før du bruker din lokale bensinstasjon eller en vaskehall uten å ha gjort nøye bakgrunnssjekk: Husk at kommunen har inngått reservert kontrakt med flinkingene i OPT og Rehabil.

Av Svein Jørgen Kjenner Johansen

Viktigheten av kommunens avtale ble aktualisert i et oppslag i LO-tidsskriftet Fri fagbevegelse forrige uke. Her får vi nok en gang bekreftet at vaskehaller i blant annet Oslo og Bergen bruker underbetalt, underkvalifisert og ulovlig arbeidskraft.

Kommunens. Virksomheter. Må. Ikke. Involveres. I. Slikt.

Avtalen med arbeidstreningsbedriftene OPT og Rehabil sikrer oss skinnende ren bil til en fornuftig pris. Vi har stilt sosiale kontraktsvilkår, krav om bruk av fast ansatte og begrensninger i antall ledd underleverandører. Samt fast avtale om rapportering og full anledning til kontroll fra UKEs Akrim-team.

Konsernservice har testet leverandørene, og går mer enn god for kvalitet, service, hurtighet og pris. Så for de som vurderer en liten høstvask inn- og utvendig, velg avtaleleverandør:

OPT Bilpleiesenter 
Ramstadsletta 15
1363 Høvik
Telefon: 966 24 204
hovik@opt.no
AS Rehabil
Østre Aker vei 206 F
0975 Oslo
Telefon: 22 82 10 30
kontakt@plussbilpleie.no

En lysere fremtid

Oslo kommune har fått ny samkjøpsavtale for lyskilder, med særlig reduserte priser på LED-produkter. Levering foregår via elbil, splitter ny for anledningen.

Av Svein Jørgen Kjenner Johansen

Samkjøpsavtale for lyspærer og andre lyskilder (intranett)

Det er ikke alltid en tenker like mye over dette med lyspærer. Vi vet at de gjerne bør ha lang holdbarhet og for øvrig skru seg på når vi slår på lysbryteren, og vi merker det fort når et lokale er dårlig opplyst. Det føles skarpt og kaldt og ubehagelig og kanskje står et rør og blinker og vi går raskt fra vettet.

Priskutt og digitalbestilling
Poenget er: Det er forskjell på lyskilder, og om du bruker damplamper, downlights, lysrør, LED-pære, halogen, temperert lys, dimmer, spots eller bare dagslys i et kontorlokale kan utgjøre forskjellen på effektivitet, trivsel, HMS, arbeidslyst eller det stikk motsatte. Og da er det ikke så hyggelig å være på jobb.

– Lys er viktig, og det samme gjelder for en god avtale med enkel online bestilling. Jeg er spesielt fornøyd med den nye prislisten, som utgjør en kraftig forbedring fra tidligere, sier avtaleforvalter Åse Bjørnstad i Utviklings- og kompetanseetaten.

«DU ER ELEKTRISK». Innkjøpsrådgiver Christian Fossbakk og avtaleforvalter Åse Bjørnstad i Utviklings- og kompetanseetaten, flankert av markedskoordinator Aleksander Magnes, sjåfør Ole Robert Ødeby og salgssjef Thorbjørn Evensen i Auralight, er stolte av den nye bilen som skal bringe lys til alle kommunens virksomheter.

Størst og billigst
Den begeistrede stemningen skyldes at den nye avtalen er landets største innen lyskilder; større enn sykehusforetakenes fellesavtale. Oslo kommune har nemlig gått sammen med høyskoler, fylkeskommuner og kringliggende kommuner for å oppnå stort volum og bedre betingelser.

– Prisene er jevnt over gode, jeg anbefaler innkjøperne å ta en særlig titt på såkalte Plug & Play LED-systemer. Disse har lang varighet, lav pris og kan installeres på egen hånd og uten spesialverktøy, frister salgssjef Thorbjørn Evensen i Auralight.

Han minner også om at alle kommunens virksomheter tilbys gratis byggbefaring inkludert ENØK-rådgivning.

– Å kjøpe inn riktige lyskilder til hvert rom er ikke noe man uten videre er ekspert på. Lave priser er dermed bare halve tilbudet, det gjelder å benytte utvalget riktig. Så ta kontakt med oss og la oss samarbeide om å utnytte avtalen best mulig, sier Evensen.

Grønn og støyfri levering
UKEs avtaleforvalter er også begeistret for den nye varebilen leverandøren har anskaffet for lyspæretransporten.

– Vi vektet miljø som 30 prosent tildelingskriterium, og regnet vel med at vinneren av konkurransen ville levere utslippsfritt. Auralight hadde i utgangspunktet ikke slik kapasitet, og det var veldig gledelig at de tok sats og kjøpte en flott elbil for oss, sier Bjørnstad.

Avtalen inkluderer også kostnadsfri returordning av brukte lyskilder, defekte og feil leverte varer.

Les deg opp på lyskildeavtalen på intranett.

Opp med Oslomodellen

Finansbyråd Robert Steen og snekkerlærling Steinar Solberg tok grep og markerte Sonja Henie ishall som fagarbeidervennlig sone. – Arbeidet for en sunnere og mer bærekraftig byggebransje avsluttes aldri, sa Steen.

Av Svein Jørgen Kjenner Johansen

Oslo kommune har trykket opp et digert opplag med A3-plakater i aluminium til alle kommunens byggeplasser.

Alle får plakat
Plakatene er designet og produsert av kommunens arbeidstreningsbedrift Spir i tråd med visuell profil, og slår fast at den enkelte byggeplass:

• Benytter fast ansatte, og tilbyr byråvikarer tarifflønn mellom oppdrag
• Betaler lønn digitalt på konto
• Har faglærte og lærlinger
• Registrerer inn- og utpasseringer via HMS-kortet i kommunens leverandøroppfølgingssystem

Plakatene, med tilhørende brosjyrer, bestilles fra Konsernservice i UKE, og leveres kostnadsfritt til kommunens virksomheter. Alle byggeplasser i kommunen skal få en plakat godt synlig, som en servicestandard for arbeiderne, med kontaktdetaljer dersom noe ikke er som det skal være.

ARBEIDERKARER. Steinar Solberg er snekkerlærling hos Håndverkskompaniet, som er entreprenør på Sonja Henie ishall. Han er fornøyd med å få jobbe på et oppdrag fra grunnarbeid til ferdigstilling. – Det kreves ekstrem nøyaktighet i måling og utføring, konstaterer han.

– I riktig retning
Denne uken hang finansbyråd Robert Steen opp den første. Åstedet var byggeplassen som skal bli Sonja Henie ishall. En passende lokasjon, ettersom den nye hallen blir et energivennlig passivhus, og selve anleggsplassen er fossilfri.

– Jeg mener det går riktig vei med anleggsbransjen her i byen. Søkertallene til yrkesfagene øker etter mange års nedgang. Bruken av lærlinger og fagarbeidere tar seg opp blant alle våre entreprenører, takket være strenge krav og tett oppfølging, sa finansbyråden.

PRESSEANLEDNING. Finansbyråden beskriver bakgrunnen for Oslomodellen og de nye plakatene for journalisten fra bladet Byggmesteren.

Problem uten landegrenser
Han viser til kommunens sanntids-leverandøroppfølgingssystem HMSREG, som gir arbeidsleder, entreprenør og byggherre (altså kommunen) øyeblikkelig oversikt over hvem som er til stede på hvilke arbeidsplasser, hvor mange som er fagarbeidere og lærlinger, at alle underleverandører er godkjent og at alt er i orden med hensyn til skatter og avgifter.

– Vi vet at det er en utfordring med HMS-kort på avveie og ulovlig arbeidskraft som flyter fra blant annet Ukraina via Baltikum til Skandinavia. Takket være vår dialog med entreprenørene har andelen ureglementerte HMS-kort på våre byggeplasser sunket fra 45 prosent til 4, sier Steen.

På plass for å dokumentere anledningen var bladet Byggmesteren og Radio Wataha, en polsk radiokanal i Norge med om lag 65 000 månedlige lyttere.

Overgang til økologisk melk

Fra i dag er det kun mulig å bestille økologisk melk på samkjøpsavtalen for meierivarer. – Vi gikk over til øko allerede i mars, sier institusjonssjef Teresa Dentoni på Lillohjemmet.

Av Svein Jørgen Kjenner Johansen

I dag lukker Tine varenumrene for konvensjonell melk, og brukere av storhusholdningsavtalen må endre fastordren i nettbutikk etter følgende matrise:

Produkt Varenummer
økologisk
Varenummer
konvensjonell
Tinemelk Lettmelk 0,5 % 1 l 4480 191
Lett Tinemelk 0,5 % bib slim 10 l 5289 253
Tinemelk Helmelk 3,5 % 1 l 5234 6
Hel Tinemelk 3,5 % bib slim 10 l 6141 23
Tinemelk Lettmelk 1,2 % 1 l 56 164
Lett Tinemelk 1,2 % slim 10 l 5288 252
Tine Kremfløte 38 % 3 dl 5429 4191
Tine Helmelk 200 l 4005 6251

Langt de fleste av oss, som tilhører det som på kommunalt kalles mindre husholdninger, skal imidlertid kjøpe melk gjennom totalavtalen på kolonialvarer, meieri, frukt og grønt, slik at melka leveres sammen med øvrige matvarer.

– Frem til 1. oktober 2019 vil det være mulig å kjøpe konvensjonell melk i nettbutikken til Servicegrossistene, men deretter endres det til økologisk melk. Denne gradvise overgangen gjøres for å ivareta behovet for god rullering av melka som sikrer både ferskhet og reduserer matsvinn, sier avtaleansvarlig Signe Anette Odden i Konsernservice.

Grei overgang
For institusjonssjef Teresa Dentoni på Lillohjemmet har det vært uproblematisk å flytte fra konvensjonelt produsert melk til øko.

– For kjøkkenene jeg har ansvar for var det en smal sak å gå over til økologisk melk. Jeg har jobbet lenge i kommunen og kjenner viktigheten av å være lojal til samkjøpsavtalene. Ofte har jeg også blitt spurt når det gjelder å påvirke avtalene i ønsket retning – og da blir jeg hørt, sier institusjonssjef Teresa Dentoni på Lillohjemmet.

Ikke alt like billig
– Hvilke tilbakemeldinger får du fra kjøkkensjefene om samkjøpsavtalene på mat og drikke?

– Det hender at de kommenterer på enkeltprodukter som er billigere i butikk eller andre steder, og det er verdt å lytte til. Samtidig må en jo ta med verdien av innkjøpsvolum og enklere administrasjon. Ellers har jeg inntrykk av at folk i stor grad er tilfredse, sier Dentoni.

Langsom overgang
Femti prosents andel økologisk mat er målet som er formulert i byrådserklæringen. Lenge har vi ligget et godt stykke unna dette, hovesakelig fordi det er krevende å få leverandørene til å stille opp med økonomisk bærekraftige alternativer til konvensjonelle produkter.

Med felles rammeavtaler for alle kommunens virksomheter oppnår vi volum og gode priser på mange produkter og tjenester. Mat- og drikkevarer, med sesongvariasjoner i pris og kvalitet, har egne utfordringer for en innkjøper som trenger fastpriser å sammenligne.

Kategoristyring gjør susen
Melk er imidlertid mindre sesongavhengig enn en del andre matvarer mht. økologisk produksjon. Tidligere i år gjorde Konsernservice vedtak på at denne drikken kun skulle innkjøpes økologisk, noe som på kort tid har bragt økologiandelen for melk over 50 prosent på storhusholdningsavtalen.

Se også:
UKEs podkast om samfunnsansvarlige anskaffelser og økologi: UKE redder verden – litt

8 fakta om økologisk melkeproduksjon (sakset fra Tine)

  1. TINE har om lag 8500 melkeprodusenter spredt over hele landet. Blant disse driver 270 økologisk
  2. TINEs meierier mottar rundt 50 millioner liter økologisk melk. Det utgjorde 3,5 prosent av det totale melkevolumet
  3. I dag har 10 av TINEs 31 meierianlegg nok tilgang på økologisk melk slik at de lager egne, økologiske meieriprodukter
  4. Siden det er dyrere for melkebøndene å produsere økologisk, betaler TINE 75 øre mer pr liter sammenliknet med vanlig melk
  5. Alle våre økologiske melkegårder drives etter økologiforskriften, som er fastsatt av Landbruks- og matdepartementet
  6. På oppdrag fra Mattilsynet foretar kontrollorganet Debio uanmeldte inspeksjoner for å sjekke at hver gård følger regelverket
  7. Det velkjente Ø-merket fra Debio er din garanti for at melka er forskriftsmessig produsert på en naturlig og bærekraftig måte
  8. Økologisk melk fra TINE brukes i flere av våre andre økologiske produkter, som rømme, fløte, yoghurt, smør og ost